Inspirert av singeltråden, påstand:

[Anonym bruker]

De som trives godt som singel, har avlastning enten fra far eller familie.

Grunn: det går ikke an å trives med å leve asosialt liv, aldri komme seg ut, aldri flørte og sitte alene hver kveld hele året - når man ikke har avlastning eller barnevakt.

 

Motbevis meg gjerne!

[Anonym bruker]

Er jo folk som trives veldig bra alene, finnes facebook for å snakke med folk uten å faktisk gå ut av huset da?

[Anonym bruker]

Facebook er så som så ja, kan ikke sammenlignes med kontakt med folk face to face. Hadde du virkelig trivdes med å sitte hjemme kveld etter kveld i flere år?

 

Snakker av egen erfaring - her får man null avlastning. Far har ikke samvær, og familien min kommer aldri på besøk. Har 100% jobb og kronisk sykdom. I tillegg er jeg veldig sosial av meg, og synes det er grusomt at folk verken stikker innom eller ringer - alle sitter på nett istedet for å besøke hverandre nå til dags.

 

Skulle bare høre om det var hovedregelen eller om det var jeg som var rar.

 

HI

[Anonym bruker]

Kan nok stemme det. Jeg tror også det er forskjell på barnløse single og single som har barn. Har en venninne som er barnløs og singel, hun kan hverken tenke seg barn eller mann. Hun har sex jevnlig med en god venn som deler hennes oppfattning og synes livet er deilig. Har full respekt for det. Da jeg var singel og alenemamma så var det ikke like fritt, skjelden fri og alt måtte planlegges. Trivest bedre nå som jeg er gift for å si det slik.

 

[Anonym bruker]

Takk for svar, 14:30. Mine venninner sier at jeg må nyyyyte singellivet, for det er så fantastisk osv... Jeg har vært singel i noen år nå, og det blir ikke "bedre og bedre" som disse jentene sier, det blir faktisk verre og verre. Jeg er blitt mer kynisk, asosial, kald og redd for å motta følelser og omsorg. Forventer at folk avviser, glemmer og svikter meg, siden sånt skjer hele tiden. Når man i tillegg aldri får sovet ut, aldri får slappet av eller dratt en tur på butikken alene, så blir ikke trivselen på topp for å si det sånn.

 

HI

[Anonym bruker]

Heisann

 

Jeg er singel og har vært det i 3 år nå. Trives kjempe godt OG jeg har sittet hjemme alene hver kveld. Har kanskje vært ute 4 ganger i løpet av de 3 siste årene. Barna er hos faren sin annenhver helg og ellers i ferien, men ellers så har jeg de hele tiden. Savner ikke å bo sammen med noen. Kanskje noen ganger iht det praktiske, men ikke ellers.

 

Er skikkelig EINSTØING.

[Anonym bruker]

Men du sier at barna er hos faren annenhver helg - dvs du har mulighet til å sove ut, være bare "deg selv" en hel helg, besøke venninner, slappe av, kan se TV hele dagen under pledd og trenger ikke å være oppjaget hele dagen. Hadde du klart å trives like godt hvis far overhode ikke hadde hatt samvær?

[Anonym bruker]

Enig med HI. Liker å være sosial, men vanskelig når man ikke har en far/andre som stiller opp jevnlig. Litt kjedelig og hele tiden måtte invitere folk hjem til en.. Hater selv å være singel.

[Anonym bruker]

Jeg trives som singel, men skulle gjerne hatt "singelrabatt" på nettleie, tv, nett, osv hehe;) Syns det er verst økonomisk å være alene med alt. Og enda har jeg en god jobb;)

 

Er helt alene, ingen samvær her. Alt i alt syns jeg vi har det topp:) Vært alene i 4,5 år og hatt barnevakt kanskje 5 ganger. Nå er vi ganske så sosiale sammen med andre. Liker helst finne på ting som inkluderer mitt og andre sine barn. Drar heller på hyttetur med barn og andre voksne enn med et jentegjeng for å si det sånn:)

[Anonym bruker]

Jeg trives som singel, men skulle gjerne hatt "singelrabatt" på nettleie, tv, nett, osv hehe;) Syns det er verst økonomisk å være alene med alt. Og enda har jeg en god jobb;)

 

Er helt alene, ingen samvær her. Alt i alt syns jeg vi har det topp:) Vært alene i 4,5 år og hatt barnevakt kanskje 5 ganger. Nå er vi ganske så sosiale sammen med andre. Liker helst finne på ting som inkluderer mitt og andre sine barn. Drar heller på hyttetur med barn og andre voksne enn med et jentegjeng for å si det sånn:)

[Anonym bruker]

1434 her.

 

Barna er hos faren sin fra fredag til søndag. Jeg jobber 5 dager i uken, så det vil si at den eneste dagen jeg får tid til meg selv er lørdager, men da kommer husvask etc. Jeg har ingen venner og ikke har jeg råd til å være sosial heller...Alt lønna min går til barna og regninger, men det er greit for meg. Sitter mye på nettet.

 

Om barnasfar ikke viser noen interesse for barna, så tror jeg ikke jeg hadde savnet en mann heller. Unntatt når det gjelder praktiske ting, men jeg har alltid hatt dårlig erfaring med menn både fra barndommen og i voksen alderen. Vet ikke helt om jeg tør å involvere en mann i livet mitt, men kommer det en en vakker dag, så sier jeg selvfølgelig ikke nei, men det er ikke noe jeg gidder og stresser med.

 

Hilsen Einstøing.

 

ps. jeg har alltid vært ensom og alene, så jeg er vant til å gjøre det beste ut av situasjonen

[Anonym bruker]

Jeg er singel-på fjerde året.Har di siste tre årene bodd langt unna familie og ingen barnefar stiller opp så jeg har aldri barnefri.Jeg sitter stort sett alene om kveldene og jeg trives faktisk med livet sånn det er-stort sett.

 

Meen,det hender jo man ønsker å ha noen dele alt med, og det hender det er kjipt å måtte sitte hjemme alene når man vet at andre er ute å har det gøy:)Men,stort sett-er jeg veldig fornøyd jeg:))

[Anonym bruker]

Jeg er introvert. Jeg trives i andres selskap, men det sliter meg ut fullstendig. Jeg elsker å være singel. Det gir meg masse alenetid. Om jeg ikke hadde hatt avlastning fra besteforeldre og faren ville jeg tippet over i galskap, ikke i mangel på sosial interaksjon, men mangel på alenetid.

[Anonym bruker]

Jeg er singel på år nr.2 og trives som singel, gjøre hva jeg vil (stort sett), når jeg vil:p

 

Se hvilket program jeg vil på tv, spise det jeg liker til middag, legge meg når jeg vil uten å tenke på at det er noen der som kanskje krever sex når jeg er trett og sliten.

 

Jeg har avlastning sånn ca 1 helg i mnd fra besteforeldre, men dette på deres iniativ. Har en barnevakt som sitter på kveldstid om jeg trenger det også. Jeg hadde nok blitt lettere gal om ikke:)

 

Noen ganger savner jeg noen å dele alt med, en armkrok å sitte i på kveldstid o.l. Men har det veldig greit sånn som det er.