Er det flere enn meg som bare ikke GIDDER sånt?

[Anonym bruker]

Altså, mannfolk som gjerne vil bli bedre kjent, sier de er interessert, vil komme på besøk om et par uker osv... Men samtidig har labert med kontakt.

 

Har nettopp hatt en "beiler", som var slik - ringte mye i begynnelsen, ville bli kjent med tanke på seriøst forhold bla bla bla... Og så plutselig sluttet å ringe, og skrive sms hvis ikke jeg gjør det først. Har ikke sett ham på tre uker, og han vil fortsatt invitere meg på besøk, gå i bursdagsselskap sammen og slikt, men fortsatt labert med kontakt.

 

Så er det en annen en som sier han er veldig sjenert, men kjempeinteressert i meg og vil bli bedre kjent. Vi har bedre kjemi enn jeg og den første, han bor litt nærmere og er 5 år yngre. MEN han kontakter meg bare når jeg er på msn... Har til dags enda ikke ringt meg, og skrevet lite sms. Greit folk kan ha telefonskrekk, men å sende en sms til ei som du etter dine ord er kjeeeempeinteressert i, er vel på sin plass. De dagene jeg ikke er på nett skriver han ikke sms, hvis det har gått flere dager uten at jeg er på nett, skriver han bare "er du ikke på nett i dag". Synes det er merkelig. Like merkelig som han, som har familie i nærheten og hovedomsorgen for barna, aldri klarer å ordne barnevakt for å komme på besøk et par timer. Eldstemann er 15, og yngste er 4, så hadde EGENTLIG ikke vært noe problem for eldste å passe den yngste.

 

Er det bare jeg som har vært så mange år singel og sviktet så mange ganger, at jeg har blitt kravstor og holder på å avskrive begge "beilerne" på grunn av ikke nok interesse fra deres side?

 

Får antagligvis aldri mann når jeg holder på sånn, men klarer bare ikke engasjere meg i noen som må ha betingelser for å ta kontakt.

[Anonym bruker]

vi er nok flere,syns dem kan vise at dem er interessert.Hater også når de sier de skal komme på besøk eller noe-så dukker noe opp og det blir avlyst.Da har du brukt opp sjansen hos meg hvertfall:pFøler jeg er veldig sær da men...Her får en bare en sjanse..

Men jeg er singel da,på fjerde året-så kanskje man må senke på kravene etterhvert,og heller tåle litt:p

[Anonym bruker]

Viser de ikke skikkelig interesse, og interessen går begge veier så er det bare å drite i hele opplegget er min erfaring.

Vært igjennom noen runder selv før jeg traff mannen min.

Da jeg ble kjent med ham så sendte vi begge meldinger, ringte hverandre og gjorde alt vi kunne for å treffes siden vi bodde 2 1/2time reise unna hverandre.

6mnd med "pendling" så holdt vi ikke ut avstanden lenge og flyttet sammen. Nå er vi gift, har barn og er utrolig lykkelige sammen.

[Anonym bruker]

Jeg var forresten alene i 6år, hadde noen korte forhold som aldri ble alvor av i løpet av de årene. Glad jeg ikke senka kravene i hvertfall, for mannen var verdt å vente på. Har man barn fra før så må man ha høye krav og være tålmodig er min erfaring.

[Anonym bruker]

Det med å avlyse avtaler synes jeg også er irriterende. Samme som å FORSOVE seg til avtalen og sende melding om det ved halv 12-tia når det allerede er for sent. Eller ordne barnevakt for ungene sine sånn halvveis, med tanke på at "det ordner seg sikkert" - resultatet blir ofte at barnevakta ikke kan, og hele besøket er avlyst.

Jeg tenker sånn, at når jeg som ikke har avlasting fra far eller familie, klarer å ordne barnevakt for å være med på de tingene jeg virkelig VIL være med på, så klarer de andre det også.

 

HI

[Anonym bruker]

Å, dette er akkurat som jeg skulle ha skrevet det selv, HI!!

 

Jeg er nå 31 år og har vært singel i et år, men eksen og jeg fikk vårt siste barn for 5 måneder siden. Så det er jo bare de siste 3 månedene jeg har fått kontakt med nye menn. Så er jo relativt ny i gamet, men har da vært singel før..

 

En ting jeg har bitt meg merke i er hvor uhøflige enkelte er. Som regel bare driter de i å svare. Er det ikke bedre å bare skrive en mld; "sorry, men jeg tror ikke vi kan ha mer kontakt", enn å bare ignorere meg? Feigt å sende mld også, men bedre enn ingenting..

 

La meg ta noen eksempler;

Jeg har hatt to turer ut på byen de siste 2 månedene og begge gangene har jeg kommet i snakk med kjempehyggelige gutter/ menn. Da jeg ser ut som jeg gjør og har den personligheten som jeg har så er det som regel menn i 25-30 års alderen som prøver seg (eller så er de over 50!!) Er liksom ingen i 30åra som vil ha meg , selv om det er det jeg ønsker meg. Den første mannen jeg spurte om ville møte meg når vi ikke hadde drukket, 28år gammel kar, han sugde tak i meg, halte meg ut av lokalet og bedyret at vi bare MÅTTE holde kontakten og ga meg nummeret sitt "i tilfelle vi mister hverandre der inne i mylderet". Prøvde å sende en høflighetsmelding dagen etter. Intet svar. (sjekket at nr var riktig, og det var det) Skrev i innboksen hans på face og fikk bare tilbake; "usikker.. beklager"......................... oooooooookeeeeeeeyyyyy...

Nr 2 han var 29 år, han kan skrive i ett sett på msn, vi er kjempelike og har en kjempeflott kjemi. Vi tenker likt og har en herlig lik humor osv osv.. Men han vil ikke gi meg telefonnummeret sitt. Han har mitt, men har ikke brukt det på denne måneden vi har "kjent" hverandre.

Nr 3, han er 26år, og kan kun ta kontakt i fylla, og gjerne er det kompiser som ringer på hans vegne midt på natta, så jeg vet aldri om det er han eller dem som sender mld når de drikker heller... Og det gidder jeg bare ikke..

 

Jeg gidder ikke leke katt og mus, og liker vi hverandre, hva har vi å tape på å prøve? Jeg føler jeg er for gammel til å konkurrere med jenter i 20årene om mannens gunst, så hvis han sjonglerer med flere damer sier jeg fort takk for meg. Og er han interessert så må han vise meg det, gidder ikke jage en som spiller hard to get. Jeg er absolutt ikke desperat, jeg er ikke ute etter en ny samboer/ektemann eller en far til barna mine, men det hadde vært koselig med en kjæreste. En jeg kan være sammen med når jeg har barnefri og som kan komme hit noen kvelder og være her litt med meg og barna før og etter de legger seg om kvelden osv. Skulle tro det er perfekt for menn som ønsker å drive med egne aktiviteter osv, men nei.. Det virker som om de fleste bare er ute etter et knull. Og DET gidder jeg ihvertfall ikke.

 

Er det flere der ute som tenker som meg?

[Anonym bruker]

Hei Har bare vært singel et år jeg da men skal komme med min historie. Data en fyr nå i begynnelsen av Mai, eller dvs en date. Jeg synes vi kom godt overens, at han var søt osv ( han har også et barn fra før og er 5 år eldre enn meg) snakket med han dagen ettepå om han var med på en date til en annen gang, og da sa han "Ja gjerne flere dates" og at det var synd jeg måtte gå, at jeg var søt osv. Så trodde kjemien var der Nå har han helt slutta å ta kontakt, ikke noe mld, noe på msn/Fb osv.. Litt småskuffet. Føler meg totalt avvist, og lurer på om alle gutter/menn er sånn! Jeg er ikke kravstor føler jeg, vil ha en som oppriktig bryr seg og som jeg har kjemi med. Hvis de ikke vser interesse nok, synes jeg bare de kan si fra om de er intr eller ei for flere treff.

[Anonym bruker]

Anonym 12:52 - dessverre, når det gjelder damer med barn fra før, så ER de fleste ute etter et knull. Det fikk jeg høre fra mange av mine single kompiser - de kan gjerne ha ONS eller sexforhold til damer med barn, men som kjæreste/samboer/fremtidig kone blir barnløse jenter valgt. Uansett hvordan de ser ut faktisk. Har blitt vraka for unge barnløse jenter hver gang faktisk, og det spiller ingen rolle om mannen er 20 eller 40, resultatet er alltid det samme.

Har snakket med 3-4 ungkarer i slutten av 40-åra som har vært alene mesteparten av livet. En av dem er dømt for vinningskriminalitet, og kjent for det i bygda, en annen er alkoholisert osv. likevel er de ute etter 20 år gamle barnløse jenter som er over gjennomsnittet attraktive. Og så sitter de der og lurer på hvorfor de har vært singel i så mange år for de "har ikke valgt det selv å være alene". Neivel... Samme ungkarene råder meg til å senke på kravene til utseende og høyne alderen. Dessverre, gidder jeg ikke takke til med 50-åringer som ser ut som takras og har gått arbeidsledig i lang tid.

Det er tungt å akseptere at man mest sannsynlig er dømt til å være alene kun fordi man har barn fra før. Selv om man både ser bra ut, er slank, har god jobb, utdannelse, er hyggelig og spennende å prate med. :S

 

HI

[Anonym bruker]

Anonym 12:52

 

Ser du det ikke selv?

Hos nummer 1 var dethele en fylletabbe.

Og hos nummer 2 bor det ei annen dame.

Mens hos nummer 3 er det hele bare noe fyllemoro.

 

Sorry

[Anonym bruker]

Litt enig med13:10. Er rart man ikke ser slike ting selv. For meg så har det bestandig vært sånn at mannfolka har sagt de "ikke var klar for forhold, dame eller noe seriøst",derfor kunne de ikke etablere et forhold til meg. For så, litt senere, alt fra 2uker til 2 måneder, å finne seg kjæreste og enten annonsere det i vennegjengen/på facebook, eller flytte sammen med henne.

Synes det er feigt og TEIT å si at man ikke er klar for forhold, når sannheten er at man ikke er interessert i forhold med DEG, selv om man egentlig er klar som et egg for å etablere seg, bare med ei som er barnløs.

 

HI

[Anonym bruker]

anonym 12:52 her

Nr 1 var ikke full. Han hadde bak-vakt og var sjåfør den kvelden. Vi har noen felles kjente som han kjørte for den natta. Så her ble jeg regelrett dumpa

Nr 2; Håper virkelig ikke at det stemmer, for hennes del. Han sitter på sukker.no hver kveld og bare der burde varsellampa mi blinket, selv om jeg også er innom der hver kveld

Nr 3 er bare barnslig.. hehe

 

Nei, jeg tror ikke jeg skal gidde dette date-greiene. Frykter selvtilliten vil få seg noen knekk i så fall

[Anonym bruker]

Nederste anonym her. Hvorfor tror dere menn er mer gira på ei som er barnløs da? Er barn et såpass stort hinder for mange?

[Anonym bruker]

Det verste er at dette er de samme mennene som kn%¤#ler rundt, og gjerne har ubeskyttet sex. Plutselig en dag er det de selv som sitter der med et barn. Men det er vel ikke noe problem for damer å bli sammen med en mann med barn. Bare se på eksen, han er 25 år og har 3 barn på 3 måneder til 4,5år, og dama hans hadde null problemer med at han hadde så mange barn da hun eeelsker barn, hun var 24 år og gift med en annen... uummhumm, tenker jeg da..