Svigerfar er utrolig opptatt av kjønnet...

[Lille jente]

Da vi fortalte at vi var gravid og viste ul bilde sier svigerfar; " jeg kan ikke se hvilke kjønn det er". De har to sønner selv, og 3 barnebarn. Han tyter om kjønn hver gang jeg og min svigerinne blir gravid. Sist satt jeg gravid med en gutt i magen, og så sier han "jaja, jenten kommer til jul" (min svigerinne sitt barn). Det ironiske er at alle barnebarna er gutter!

 

Jeg prøver å ikke bry meg, men de vet at vi har brukt mange år på å bli gravid med pøverør, og mange forsøk, og sa. Da burde han forstått at det er ikke engang et tema hva det blir bare det blir en baby som er frisk!!!!

 

Men vet ikke hva jeg skal si til han om det heller...

[<3 januar 2012 <3]

Kanskje du kan spørre han hvorfor det er så viktig at det blir jente?

 

Eller prøve å bare si at dere blir galde uansett hvilket kjenn det blir ettersom dere har prøvd så lenge:) Selvom de vet det kanksje det hjelper å poengtere det;)

 

Ellers så kan det hende han ønsker ei jente fordi det er så mange gutter så langt? Det er ikke sikkert han mener at det skal føles som om han ikke vil bli glad uansett liksom? Sånn at hvis dere sier at det føles leit, kanksje han skjønner hvordan dere kjenner det?

 

Slikt er vanskelig, men blir det for kjett for dere er det kanksje best å prøve å si noe, men ikke på en kjeftete måte liksom:)

[minlilleHelene]

Jeg må desverre fortelle at etter at jenta mi kom til verden har jeg nesten blitt gal av hva andre skal henge seg oppi.

Svigerinnen min klarte å komentere tærne til jenta vår og sa at tærne er nok fra henne.

Hele svigerfamilien fortalte hvordan jenta vår lignet på dem...Å jo jenta vår ligner mye på pappaen sin , men er en god blanding.

Svigemor rev jenta vår ut av bærebaggen før baggen hadde ruket å bli satt ned . Hun bar jenta vår rundt før hun satte seg motvillig på ønske fra min forlovede ned, men med ryggen mot meg. Da var jenta vår fem dager gammel. Så sier hun videre senere samme dag til oldemoren til jenta vår at hun kunne få lov å skifte på henne.

Jeg fikk helt skjokk. Hadde aldri opplevd henne sånn , og jeg har kjent henne i 4 år .

Allerede når jenta var 3 uker sa svigemor klart ifra at hun kunne absolutt se at jeg tregte litt tid for meg selv så hun kunne passe henne. Jeg sa at det er for tidlig , svigemor ble kjempesnurt å spurte om jeg ikke trodde hun var kapabel til å passe et barn.

Det nyttet ikke å snakke til henne.

 

Vi var veldig heldige som hadde masse masse familie som ønsker å være med vår datter ,

Alle handlet gaver som klær og blomster når hun skulle komme til verden og vi ble kjempeglade.

Men igjen måtte svigemor overdrive. Hun dro til London , og der har de masse nydelige babyklær. Men å handle 16 kilo babyklær er kanskje litt mye.De fikk også kjøpe vognen vi ønsket oss. Vi er veldig takknemmlige , men jeg ønsker at andre besteforeldre skal få komme til også.

Så når jeg en dag sa at jeg skulle kjøpe en uv drakt til jenta vår, og at jeg gledet meg til å kunne gå å handle noe hun ikke hadde men hadde behov for , siden jeg er av dem som ikke handler babyklær når babyen har så mye klær at jeg ikke rekker å ta av merkelappen før hun har vokst ut av de.

Gjett hvem som da handlet uvdrakt til jenta vår før jeg engang hadde kommet meg i butikken.

 

Dette var noen få av alle de tingene jeg har måttet svelge etter at jeg fikk jenta vår.

Jeg har sagt ifra men får bare beskjed om at jeg ikke lar henne være farmor. ÅÅÅ jo la oss ikke glemme den dagen hun spurte om vi kunne kalle henne mormor fordi hun mente farmor var så distansiert.

 

Desverre tror jeg enkelte besteforeldre har noen rare ideer inne i hodet sitt. Velg dine kamper . Håper dette er en liten trøst.

 

Jeg ville sannsyneligvis spurt hvorfor han la så mye i hvilket kjønn det er . Og nevt at det er gleden av å bli foreldre som er viktige for dere .. litt sånn som hun over skriver.

 

Ps . Vi fortalte i går at vi venter en til. Det tok 4 minutter fra vi sa det til svigemor kjønte hva vi sa ,fordi hun var så oppslukt i den 14 mnd gammle jenta vår . Jeg er sikker på at hvis jeg hadde satt noe i halsen hadde jeg dødd for hun følger bare med på datteren vår...

 

Hilsen ganske dritt lei manges totalt unødvendige kommentarer.

Lykke til . å jeg forstår deg utrolig godt

 

[TrultemorM2Småtrulter+2012 :)]

Hei minlilleHelene!

 

Hehe...bar MÅTTE svare deg på dette innlegget, for det kan i store trekk minne om minsvigermor. Jeg husker jeg var såååå sint og irritert over henne da første jenta vår kom til verden (det var første barnebarnet på både min og mannen min sin side, og var selvfølgelig kjempestas).

 

Jeg følte også at hun bare "overtok" datteren min når vi var sammen, og selv om jeg var suuuupersliten pga et intenst svangerskap, en veldig tøff fødsel hvor jeg holdt på å stryke med, og atpåtil at jenta vår hadde skikkelig kolikk, så følte jeg ikke at dette var noen positiv avlastning, det var bare irriterende... Og hun overså alt og alle andre. Hun hadde også sine måter å "håndtere" babyen på, som ikke var gale på noen som helst måte, men som bare var så sykt irriterende. Og som om hun var en bedreviter. Ofte syntes jeg væremåten hennes var så masete og kjasete og at babyen nesten ble mer stresset og skrek mer av at bestemor styret og ordnet så voldsomt med henne.

 

Hehe...huff, jeg kjenner jeg blir irritert når jeg "ripper" opp i dette i tankene mine igjen, for det var så masse med svigermor som irriterte meg da minstejenta var baby. Det har nok med at det var deres første barnebarn å gjøre, og at det var mitt første barn, så jeg var også kanskje litt mer overfølsom.

 

Men...for å komme med en liten gla'melding, så hjalp det seg sååå da den andre datteren vår kom til verden! Da hadde svigermor en annen som også trengte oppmerksomhet, altså vår eldste datter, og da heiv hun seg ikke over babyen slik som hun hadde gjort med henne. Og væremåten hennes var heller ikke lenger så intens. Så det er håp! Hehe...

 

Men skjønner veldig at det er irriterende at din svigermor kjøper alt mulig,at hun liksom skal få bestemme så store mengder av klærna som babyen/barnet skal bruke, når hun kjøper i så store mengder. Og ikke minst når det er noe som du ønsker å kjøpe, også rekker hun å kjøpe deg før deg. Kan du prøve å si ifra på en måte da? Jeg har iløpet av årene blitt ganske flink på å vite hva jeg må være veldig klar og tydelig på overfor svigerforeldrene mine (og foreldrene mine, men ikke like stort behov for "irettesettelse her, da de er flinkere på å respektere våre valg og regler), ellers hadde de bare overkjørt oss helt. Bare for å ta et eksempel: Både mine foreldre og svigerforeldrene mine vil veldig gjerne ordne med både påskeegg og julestrømpe og sånt til jentene våre. Men jeg har sagt at -joda, det er veldig hyggelig at de ønsker det, men den tradisjonen ønsker vi som foreldre å ivareta, og det er overhodet ikke noe poeng at jentene skal få 3 påskeegg og 3 julestrømper hver. Første påska etter at dette var sagt fikk jenta vår et lite påskeegg av svigers likevel (dette var før minstejenta var født), og dette reagerte jeg på. Jeg kunne ikke akkurat ta det ifra jenta vår da de allerede hadde gitt det til henne, men jeg minte dem på at dette hadde vi jo snakket om, og viste det tydelig at jeg ikke syntes noe om at de liksom hadde sneket til datteren vår et påskeegg, akkurat som at det var en besteforeldre-rett!

 

Så...jeg vet hva jeg må være tydelig på, og jeg synes det går bedre og bedre. Vi klarer også å holde et godt forhold til hverandre, noe som jeg ser som viktig. Jeg er bare bevisst på å si ifra med en gang det er noe jeg ikke er enig i, og hvis de prøver seg videre, så poengterer jeg bare at det er mannen min og jeg som er barbas foreldre og det er faktisk vi som bestemmer. Ikke alt kan være en besteforeldre-rett.

 

Håper du vil opplee at det kanskje vil bedre seg litt når nr 2 kommer. Håper også at du får til å være tydelig overfor svigermora di, at hun forstår eller iaf respekterer dine/deres ønsker og valg og at dere klarer å ha et godt forhold

 

Jeg får bare si lykke til!