Når far kun vil ha et forhold til 1 av barna??

[Anonym bruker]

Vi flytta fra hverandre og oppdaget deretter at jeg var gravid i 3. mnd. nå er minstemann 1,5 år og eldste 4. Far vil ikke ha samvær med minste men så mye som mulig med eldste (hadde 50% før og vil vel tilbake dit). Sier han ikke har noen følelser eller forhold til minste - selv etter 2 mnd permisjon med han, + tilbud til å se han så ofte han vil siden fødselen. Eldste har ikke sovet hos han siden september fordi hun gråter og vil til meg, noe han ikke takler. han har hatt hver 2 helg og 1 dag i uken med henne - ikke noe med minste utenom noen dager om jeg må bort. Forstår at han er fornøyd med ordningen siden han får henne levert 12.00 og hentet igjen 19.00 hver samværsdag...men nå går jeg snart på en smell kjenner jeg....og orker ikke dette tempoet lenger. Etter mange meklingstimer og masse mas fra meg for å få et ordnet samvær skrev han fra seg alt ansvar (!) og jeg kan i teorien gjøre akkurat som jeg vil nå... har likevel fortsatt de siste mnd med samme samvær som før..for vil ikke "frarøve" barna en far.

 

Noen som har noen erfaringer med liknende?? Jeg synes det er helt feil å splitte et søskenpar - greit nok - en helg nå og da er helt fint - annenhver helg og 1 dag i uken synes jeg er mye. Han ser ikke problemet. De vet ikke at de er helsøsken sier han..

 

tips?

[Anonym bruker]

Da er det noe veldig galt med ham! Hadde ikke turt å sende noen av barna til ham, dette mennesket har jo problemer!

[Anonym bruker]

WHAT??? Han vil velge hvilket barn han skal ha samvær med som om han er et lite barn som skal velge seg en hamster som han kan ta med hjem og leke med? I helvete for en sjuk fyr! Er det mulig?!!

 

Bestill møte på Familevernkontoret ASAP!

[Anonym bruker]

Har kjempet for å få de timene jeg har fått der - for jeg har ingen akutt sak som de sier. Ene gangen dukket han ikke opp og jeg fikk beskjed om at det var jo liten vits å sette opp ny time for man kom jo ingen vei med han....og at det var bra de hadde meg som mamma da!! Men har en ny time der i juni - problemet er vi her alltid tar ett skritt frem og to tilbake og får ingen ny time før 2 måneder etter som regel

[Anonym bruker]

Da ville jeg kontaktet en advokat for det er IKKE til barnas beste at far velger seg en favoritt som han vil tilbringe tid sammen med og skyver de andre barna ut.

 

22:51

[Anonym bruker]

Jeg er så enig at du aner ikke. Har jo hintet innpå et ultimatum om at han må ha begge eller ingen - men er vanskelig det også for vil jo ikke at minsten skal være der om ikke han er velkommen eller elsket der. Trenger for så vidt ingen advokat lenger siden han fraskrev seg foreldreansvaret for begge ved siste mekling fordi han var irritert på mitt mas. Så burde kanskje bare ta begge å flytte - men igjen...ikke så lett da 4 åringen har et veldig godt forhold til han og er veldig glad i han. Merker det godt på henne hvis hun ikke får helgene sammen med han at hun blir sint og sår..

For innimellom all bitterheten og galskapen er han i grunnen en god far.

[Anonym bruker]

Nei, vet du hva? Jeg syns ikke han høres ut som en god far for fem flate øre. Han bryr seg bare om den ene barnet og vil ikke ha noe med det andre å gjøre. Hvilken god far eller god mor gjør noe slikt? Og hva tror du det vil gjøre med søster og bror når søster får sin pappa, mens pappa ikke vil ha noe med bror å gjøre. Er det en god far? Nei!!!

 

Og du skriver jo selv at hun gråter og vil hjem? Joda, jeg vet at barn gråter og savner sine foreldre, men så ille at hun ikke vil være på samvær og at du må hente henne fordi far ikke takler sitt eget barn.

 

Nei, vet du hva? Han høres ikke ut som noen god far! Han høres ut som en rimelig slem idiot! Beklager, men det er min mening utfra det du skriver.

 

22:51

[Anonym bruker]

En god far? Du kødder!

 

Dette er bedriten far og selv passifisten jeg kjenner en enorm trang til å mørbanke hele fyren bare fordi jeg er så provosert av hans oppførsel.

 

Først driter han i minstemann og vil ikke ha noe med han å gjøre, og fordi du er så "masete" pga den ekstreme forskjellsbehandlingen HAN driver med så sier han i fra seg hele foreldreansvaret!!!!! Du trenger ikke ha særlig iq for å skjønne at dette IKKE er en god far! Dette er en syk mann og han bør ikke ha noe med barn å gjøre.

 

 

[Anonym bruker]

Nå blir jeg nok hengt, men det får så bli.

Jeg kan forsåvidt godt forstå far i denne sammenhengen. Du oppdager, at du er gravid i 3 mnd etter, at dere har gjort det slutt og flyttet fra hverandre. Med første barn, regner jeg med dere var samboer, og han var med i alt babyting. Etter neste mann, står han som en outsider. En outsider er ikke det samme som en som har fullinnsikt. Det er nå stor forskjell på de to. Bf har fått den roten med det første barnet, mens med sistemann så blir det noe helt annet. Han får ikke de vanlige følelsene, som en normal far skal ha til sitt barn. Det kan jeg godt forstå han i. Er ikke så lett bare å skru på en bryter heller.

Jeg vet godt for deg, som mor så er dette veldig vanskelig. Men, det er faktisk veldig vanskelig for han også. Han har like mye følelser, som deg oppe i alt dette her, men han har de på en helt annen måte.

 

Det jeg syns du skal gjøre med saken, er å bruke den litt anderledes. Hadde det vært en ide om å heller bruke familievernkonteret til terapi, ikke mekling? Hadde kanskje vært en ide for dere begge å snakke om babyen, og det å oppdage å være gravid i 3mnd etter flyttet fra hverandre. Er nok heller der det hele bunner i spes for bf. At du kanskje er villig til å gi litt åpne armer, gjør det litt lettere for han å akseptere hele situasjonen. Kan hende det er det som skal til, og det hele blir mye lettere Man vet aldri.

[Anonym bruker]

Fikk du ikke med deg at denne fyren hadde hatt permisjon med minstemann i 2 mnd?

 

Og ble svangerskapet oppdaget i 3. mnd og minste er nå 1,5 år så har han hatt 2 ÅR på seg å venne seg til tanken på at han faktisk skal ha/har 2 barn. Ja, det blir forskjell på hvordan følelsene kom for nr 1 og nr 2, men det virker jo som han etter halvanna år ikke vil ha noe med minste å gjøre. Om han har problemer med å finne de rette følesene og kontakten med minste så burde han jo strengt tatt bruke MER tid på ham for å lære ham å kjenne, ikke bare si at han ikke vil ha noe med ham å gjøre.

 

Men enig med at familievernkontorene kan brukes som terapihjelp og ikke til rene meklingstimer, men spørs jo hvor mye ressurser akkurat deres fvk har.

 

HI har jo gitt ham lov til å ha samvær selv om fyren bare skrev fra seg alt foreldreansvar fordi han var sur, så jeg har liten tro om at det er mangel på åpne armer fra mor her. Problemet er i hodet til far, og til det er fiksa så mener jeg HI ikke burde sende noen av barna til far på samvær, med mindre det er med tilsyn.

[Anonym bruker]

Tror jeg hadde tatt med ungene å flytta jeg. Skjønner jo poenget med at han kanskje ikke har den samme tilknytningen til barn nr 2, og ære være han som inrømmer at han ikke har noen følelser for den ungen for hvor sårt blir det ikke etterhvert som han vokser opp å se at eldstemann er mye bedre likt enn han selv..? Men at han ikke vil ha mere kontakt og samvær for å prøve å bygge opp forholdet, sier jo litt om han da..

Uff, kjenner jeg blir lei meg på minstemanns vegne..

 

[Anonym bruker]

Du har helt rett at det er dette det bunner i for bf - det har han jo også sagt. Men jeg har hatt åpne armer i 2 år nå, ...og nå begynner det å gå utover både helse og humør. Jeg forstår at han synes det er vanskelig og klandrer han ikke for det - men ett sted må man jo starte for å bli kjent med gutten - og jo lengre han venter desto vanskeligere vil det bli.

Det er klart - han MÅ ikke skape et forhold til han hvis ikke han vil - men da kan han heller ikke forvente seg en normalt/full samværsordning med eldste heller. Spesielt ikke siden hun ikke sover der. Han har fått tilbud om å være med hele veien - jeg har vært der sammen med minstemann minst en gang pr uke siden fødselen - som han til og med fikk tilbud til å være med på... men det endte med at han jobbet og min mor passet eldstemann da gutten kom. Og 2 mnd pappapermisjon ville han jo gjerne ha.

 

Men litt derfor jeg skrev inn her også fordi at jeg greier ikke å se noen god løsning for barna og samværet om det skal være 0 samvær med minstemann. Og selv om det er vanskelig synes jeg at man må gi litt av seg selv for å få det man vil. Han vil gjerne ha eldste til jul.. han vil altså splitte et helsøskenpar på juleaften og ser ikke problemet. Jeg gir og gir og ingenting skjer - selv etter å ha fraskrevet seg alt lever jeg eldste og henter igjen før leggetid annenhver helg - men minstemann blir igjen hos meg. Kan jeg ha mer åpne armer enn det egentlig?? Kan jo si ok til å splitte de på julaften - men det skjer ikke. Føler heller at jeg må bli mer kravstor og vanskeligere for å få han til å innse at slik kan man ikke holde på. Greit nok at det er vanskelig følelsesmessig for han - men barnas beste må jo prioriteres foran hans følelser.

 

Selvfølgelig skal man jobbe sammen mot en løsning og ikke mot hverandre - men det har jeg også gjort hele veien.

[Anonym bruker]

Siste her (22:11) var fra HI og litt som et svar til 16.26.

Takk for alle innspill - godt å se at det ikke bare er jeg som synes han er helt håpløs...det er klart han ikke er en god far på alle områder som feks det å stille opp uansett - men samspillet mellom han og eldste er veldig godt og hun elsker å være der - sånn sett er han jo en god far. Hvis jeg skulle gjøre det som er best for meg i denne situasjonen ville jeg ha blåst i han for lenge siden og kjørt mitt eget løp. Men det er barna som spiller noen rolle her, derfor er jeg interessert i å finne en løsning som innebærer at han er i deres liv...

HI