Føler meg sykeliggjort...

[Anonym bruker]

Tenkte å prøve meg på et innlegg og forhåpentligvis få noen konstruktive tanker om min situasjon. Beklager langt innlegg :-)

 

Er i uke 35 nå og har egentlig hatt ett (ifølge meg selv) ukomplisert svangerskap. Har alltid ment, og får stadig høre fra kolleger og omgangskrets at "det å være gravid er ingen sykdom". Har gjennom hele svangerskapet følt meg i god form, har jobbet fullt inntil for noen uker siden, for da begynte moroa...:

 

Jeg fikk påvist såvidt litt høyt blodtrykk (135/85). Fikk beskjed om at dette kunne være begynnende svangerskapsforgiftning, måtte sykmeldes 100% og ta det med ro. Greit nok det, for en periode. Måtte til kontroll annenhver dag og fikk målt varierende blodtrykk (opp til 140/90). Jeg har tilgang til å måle blodtrykk hos en kollega, og fikk da mye lavere målinger (120/80), dvs mitt høye blodtrykk var nok sterkt preget av å være på legekontoret. Alle blodprøver da var normale.

 

I tillegg fikk jeg påvist nedsatt glukosetoleranse og fikk av den grunn diagnosen svangerskapsdiabetes. Må gå til kontroll hos lege og jordmor hver uke i tillegg til kostholdsveiledning og må måle glukose mange ganger om dagen. Disse målingene er fullstendig normale!

 

Mitt poeng er at jeg føler meg fullstendig frisk, men må allikevel bruke en eller flere dager i uka på sykehuset til diverse kontroller. Jeg har ingen symptomer på sykdom, men jo mer undersøkelser jeg går igjennom desto sykere føler jeg meg jo! Jeg er fortsatt sykmeldt, men har grini meg til å få jobbe litt. Jeg føler at jeg er i ferd med å miste kontrollen over meg selv og svangerskapet. Skjønner jo at helsepersonell ikke bare kan overse det når de finner noe unormalt på prøver og tester, men burde de ikke ta litt hensyn til selve pasienten også? Føler at svangerskapet mitt er redusert til en haug med tester, og er redd for at jeg når fødselen kommer også vil føle meg "utenfor" det hele.

 

Noen som har opplevd noe liknende? Det skal sies at jeg aldri har vært syk før, så det å være pasient er en rolle jeg ikke har noe som helst trening i. Hvordan bør jeg håndtere dette på en best måte psykisk? (Det fysiske blir jo mer enn godt nok ivaretatt). Alle tanker og råd tas i mot med takk!

[Anonym bruker]

Ta det opp med lege/jordmor! Man kan jo bli stresset av mindre!

 

Nå skal det også sies at de kan jo ikke vite 100% sikkert at du faktisk måler blodtrykket en annen plass og sånt, og de må jo ha sitt på det rene i fall det skulle hende noe også.

 

Lykke til uansett!

[Anonym bruker]

blodsukkerapparat er gratis, og du får det på apoteket. det er stiksene som koster. Be legen gi deg resept på dette og si at du vil følge med blodsukkeret ditt selv. Du kan også kjøpe deg et blodtrykksapparat og følge med blodtrykket ditt selv, men disse apparatene er mer upålitelige. Si i fra på neste kontroll at du vil sjekkes så lite som mulig innen forsvarlighetens grense og si at du bare blir stresset av alle undersøkelsene.

 

Men det er alvorlige diagnoser du "snuser" på, så vær glad at du blir sjekket! (selv om jeg skjønner deg godt;-)

[Anonym bruker]

Ta det opp med lege/jordmor! Man kan jo bli stresset av mindre!

 

Nå skal det også sies at de kan jo ikke vite 100% sikkert at du faktisk måler blodtrykket en annen plass og sånt, og de må jo ha sitt på det rene i fall det skulle hende noe også.

 

Lykke til uansett!

[Anonym bruker]

Du får se på den positive siden. Du får alt av kontroller gratis og det virker som de gjør ALT for å overvåke deg for at du ikke skal bli skikkelig syk av svangerskapsforgiftning eller -diabetes. Men fikk du kun den første diagnosen pga blodtrykket? Ikke noen proteiner i urinen eller ødem? Da synes jeg du kan si klart fra at det er selve legekontrollen som gir deg høyt blodtrykk og at du ellers har 120/80.

 

Om alle glukosemålingene du tar er normale, så er jo dette heller ikke noe å stresse over, du har vel bevis du kan legge fram for helsepersonellet.

 

Det er ingen som kan tvinge deg å dra til lege eller jordmor, dette er helt frivillig. Hvis du må forholde deg til både jordmor, lege og sykehus så skjønner jeg at dette blir litt mye. Du må bare si klart i fra at siden det meste av prøver er helt normale at du ikke trenger veldig mye ekstra oppfølging. Men du er jo sent i svangerskapet, og da er det greit med kontroll hver uke hvis det er noe litt ekstra. Hva med å ordne timeavtalene hos lege og jordmor slik at du er hos hver annenhver uke?

 

Personlig synes jeg ikke det blir for mye med timer 1-2 ganger i uka. Om du faktisk føler deg frisk så har du jo overskudd til det. Bare tenk på dem som faktisk sliter fysisk med sv.forgiftnin og diabetes, de må igjennom det du går igjennom selv om formen deres er helt for jævlig. Psykisk synes jeg du skal slappe av og tenke at du er kjempeheldig som får såpass mye oppfølging.

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg. Men jeg endte opp med å blir kjempesyk da.

 

Jeg følte meg i fin form, gikk hver dag til jobb og var i god form. Opplevde en del stress på jobb, men syns ikke selv det påvirket meg. I uke 30 begynte jeg å få hovne hender og ben. Fikk beskjed om å ta det med ro. Senere hadde jeg høyt blodtrykk i tillegg. Begynte å føle meg trettere. Ble så sykemldt. Ba om det selv pga av det stresset jeg opplevde på jobb. Etter jeg var ferdig med å jobbe så følte jeg det var lykken på jord, slappet av og fikk gjort ting jeg ellers aldri fikk gjort. Men BT steg og alt ble mer og mer hovent. Proteiner i urinen begynte å vise seg. Men, jeg følte meg i fin form. Legen ba meg sitte i ro og lese bøker. Ikke vaske, ikke ditt og ikke datt. Jeg syns det var kjempedumt fordi jeg følte meg i fin form. Vel det endte med at jeg måtte innlegges på sykehus i uke 33. Og jeg spurte hele tiden om nårtid jeg kunne få dra hjem, men de svarte unnvikende. Jeg følte meg fortsatt i fin form. Men prøvene som ble tatt viste seg å være veldig dårlige. I uke 36 ble det måtte jeg ta kS fordi det ikke lenger var forsvarlig å være gravid. Jeg følte meg i fin form og innså ikke at jeg var syk. I ettertid har jeg innsett at jeg var alvorlig syk og at det var en kjempegod grunn til at all helsepersonell ba meg om å roe livet mitt kraftig ned.

 

Jeg syns du bare skal la helsevesenet gjøre det som trengs. Hvis de sier at du må roe deg så skal du det. De jobber med dette og vet godt hva risikoen er, noe jeg bare innbiller meg at du igrunn ikke gjør. Jeg vet godt at dette er vanskelig å forstå siden jeg har vært der selv. Men, i retrospekt så skulle jeg ønske at jeg ikke stressa med å gjøre de tingene jeg VILLE gjøre for kanskje begynnelsen på svangerskapet kunne blitt litt lettere. Se filmer, få venninner på besøk, shop på nettet, men gjør som helsevesenet sier.

[Anonym bruker]

"velkommen" til mine siste 6 måneder av svangerskapet.

 

Eneste rådet jeg kan gi deg er å koble ut jobben og konsentrere deg om lege styret.

 

Har gitt opp jobben pga. for hver gang formen kom til bake, kom ett eller annet galskap snikende inn bakveien og tok knekken på meg.

 

Ta heller og se framover, du har ikke så lenge igjen

[Anonym bruker]

Hva er det som gjør det stressa?

 

Ja, du må til lege, jordmor og sykehus hver uke samt måle glukosen en rekke ganger hver dag. Men du har jo blitt 100% sykemeldt så du har jo ikke noe annet å tenke på på dagtid. Skjønner at det blir mye mas om du bor langt fra disse.

 

Livet ditt har endra seg i form av at i stedet for å jobbe så må du passe på helsa di. Og om du er fysisk i bra form så går det jo bra. Psykisk må du bare slappe av og ta en dag om gangen. Om noen uker så endrer jo hele livet seg når du får en baby du skal ta vare på 24/7.

[Anonym bruker]

HI her. Takk for svar!

Skjønner jo at det egentlig ikke er noe big deal det her. Må jo bare være glad for at jeg føler meg frisk. Skal bare slappe av nå framover (jeg jobber jo litt fortsatt, men det er jo bare ålreit) og skal prøve å ikke la alle legebesøkene stresse meg. De sier jo alle sammen at "det går sikkert bra", men allikevel er det ikke måte på antall undersøkelser jeg skal igjennom. Bare ila neste uke har jeg 5 avtaler hos jordmor og leger. Får bare håpe de er 100% ærlige og faktisk forteller meg om det er noe å bekymre seg for, antallet kontroller skulle jo tilsi at det er alvorlig, men det er ikke det som er blitt kommunisert til meg, snarere det motsatte.

 

Takk uansett for dere som har svart!

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at jeg synes faktisk det er litt for mye oppfølging, i alle fall mtp at du ikke føler deg syk og at glukosetestinga di viser normale verdier. Selv var jeg svært syk da jeg ventet min første og fikk ikke hjelp selv om jeg ba om det både hos lege og jordmor, så antar at du bor i en litt bedre kommune Oslo

 

Du har jo selv valgt å jobbe, om det blir for mye med kontroller og jobb, så må du rett og slett nedprioritere jobben.

[Anonym bruker]

Husk at om du har normale verdier så betyr jo det at diabetesen er godt regulert, ikke at du ikke har sv.diabetes. Sv.diabetes og sv.forgiftning kan endre seg i løpet av bare timer, og er kjempe farlig, så vær glad du får så god oppfølging!! En føler seg helt frisk så lenge alle verdier er som de skal...