Uansett hvor mye jeg stresser, styrer og planlegger blir ingenting bra!!

[Anonym bruker]

Fordi mannen er så uinteressert i alt som har med famillie å gjøre tydligvis! Han er så sinnsykt tafatt!! Jeg sliter meg ut fordi jeg vil at ungene skal kose seg og få gode minner, men på selve dagen er jeg utslitt! Og får ikke hjelP! Og ingenting blir så det skal! Og det blir kjefting fra mannen, jeg stresser og ungene griner!! Hvorfor gidder jeg???

 

Nå er det selvsagt 17.mai jeg styrer med, men nå måtte han plutselig ordne noe ute! Noe han kunne ha gjort på hvilken som helst dag! Haster ikke liksom... Og jeg sitter her med babyen! Jeg får ikke gjort noe som helst! Så da blir det at jeg er oppe til langt på natt for å gjøre meg ferdig da, opp tidlig etter en natt med minimalt med søvn pga baby som ikke vil sove, og hele dagen går i å pimpe kaffi og krangle med mann og unger. Gleder meg allerede.. Og det programmet jeg hadde sett frem til å se på i kveld sammen med et glass vin kan jeg bare glemme!!

 

Spør jeg om hjelp blir han sur og utolmodig, spør jeg om råd om fks hva vi skal handle inn til i morgen får jeg et skuldertrekk og et vetikke tilbake mens blikket hans er klistret til dataen eller tvn. Blir JEG sint og sur på han blir han sur på alle og ødelegger hele dagen med at han stikker og det blir dårlig stemning og ungene blir lei seg også selvfølgelig!

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger!! Kan jo ikke bare gi opp å styre heller, pga ungene

[Anonym bruker]

 

Oi dette ble langt! Når jeg først begynner klarer jeg ikke å stoppe

[lille frø, mor til to]

Det der hørtes tøft ut. Det er utrolig bra at du har klart det såpass bra.

Du må jo bli helt utslitt.

Er det mulig at du kan få til en god samtale med mannen din om dette?

Spørre han hvorfor han ikke stiller mere opp for dere? Kanskje det er en grunn? Spør om det er noe du skulle ha gjort annerledes slik at han kan få bidra mer.

Håper dere finner ut av dette før du ikke klarer mer.

Lykke til alle sammen.

[Anonym bruker]

En så uengasjert mann hadde jeg ikke orket å leve med. Når man bare gir og gir uten å få noe tilbake så blir man jo tom til slutt. Du har min fulle sympati.

[Anonym bruker]

Takk for svar:)

 

Han sier ofte han skal hjelpe mer, men det er fort glemt! Og han blir så forferdelig fort sur og sint! Og da kjefter han og smeller med dører og stikker ofte av! Så det er nesten blitt sånn at jeg bare gjør alt og sliter meg ut så ungene skal få en fin dag! Det er det samme med jul, påske, ferier osv..

[Anonym bruker]

Hadde dette vært min mann hadde jeg løst det slik:

 

Jeg hadde handlet inn det jeg følte vi trengte. Så hadde jeg strøket barnas og mine klær. Deretter hadde jeg lagt en plan for hvordan jeg og barna skulle tilbringe morgendagen.

 

Så kan bare mannen oppdage av han må stryke skjorten selv, og stå der som et mehe mens han hører at du drar uten han.

 

Dette klarer du uten han. Nå er det bare å vise det til han også. Slik at han lærer. Hvorfor skal han hjelpe til? Du har jo alltid fikset alt hele tiden. Denne mannen trenger det inn med teskje.

 

 

[Anonym bruker]

Enig med 18:04

 

Jeg havner ofte i slike situasjoner fordi jeg er så innihampen dårlig på å planlegge og gjøre ting noen dager i forveien. Så da blir det til at dagen før julaften, dagen før 17 mai og dagen før alle sånne store greier, så må jeg holde på og stresse som fy for å bli ferdig. I stedet for at jeg kunne strøket alt av klær noen dager før, funnet ut at skjorta til eldstemann er to nr for små blitt, bakt kakebunnene noen dager før, kjøpt skoene til ungene noen dager før, tørket støv noen dager før. Ja, det er dette jeg har stresset med i dag. Men alt dette kunne jeg gjort både en og to uker før...

 

Men jeg har heldigvis en mann som forstår og i hele dag har han hatt ungene med seg bort slik at jeg har fått gjort alt som skal til, pluss at jeg har fått slappet masse av.