Tenker på å kreve 50-50 deling

[Anonym bruker]

Jeg og eksen deler vår sønn på 2,5 år 70-30. hun 70% og jeg 30%.

Jeg føler at hun tar alle avgjørelsene, f.eks når jeg spurte om å få ta han med til syden i sommer så sa hun nei, at jeg måtte vente til neste år når han er litt større.

Er det sånn at hun bare kan bestemme det, har ikke jeg som pappa noe å si?

 

Det jeg også lurer på er hvor sannsynlig det er at jeg får 50-50 deling på sønnen vår i en eventuell rettsak?

[Anonym bruker]

sjngsen for det er MINIMAL! ingen dommer mener det er bra for barn 50/50 slitsomt for barna. det beste for barnet er å ha et stabilt hjem ikke å flytte hver uke. så tenk på barnet!

 

men ferie har barnet rett på med deg.

[Anonym bruker]

Sannsynligheten er vel nærme 0 den. 50/50-praksis med så små barn er ikke anbefalt. Dessuten fungerer 50/50 best når foreldrene samarbeider godt, og det virker ikke som dere gjør det.

 

Har dere delt foreldreansvar er utelandstur ikke noe hun kan nekte deg å gjennomføre med barnet, med mindre det er fare for kidnapping.

 

Du burde sette deg inni loven for å vite hva slags rettigheter du har.

[Anonym bruker]

Som de over sier, så er sannsynligheten for at en dommer vil gi 50-50 meget liten. Min samboer var nettop gjennom en sak, den gikk ikke til hovedforhandling, fordi dommeren var så tydelig på at barnet bør bo mest en plass. Og mors rett er fremdeles veldig sterk. Her var barna i skolealder, og ønsket selv og bo 50- 50, noe som heller ikke ble vektlagt i dommerens uttalelser, hun understreket viktigheten av å bo i skolekretsen. 50 -50 fungerer bare hvis mor og far har et problemfritt samarbeid.

 

Angående syden, så kan hun vel gjøre det vanskelig for deg å lage pass, du får ikke det uten hennes signatur...

[Anonym bruker]

Du må jo sette deg inn i reglene da mann! Har dere delt foreldreansvar kan hun ikke nekte deg reise til syden med barnet.

 

50/50 får du ikke i en rettsak. Retten har mulighet dømme det etter lov fra juni 2010, men ikke for barn under 7 år.

 

Litt sjokkert over hvor lite noen vet ang lover og regler for sin egen situasjon.

[Anonym bruker]

Ingen som kan regler her??

 

Jo,med foreldreansvar kan du få pass uten hennes signatur. Politiet kan sende henne brev om at hun må komme med innsigelser innen en viss frist. Har hun ikke noe skikkelig å komme med vil pass bli utstedt.

 

Har hun pass fra før til barnet hører du med politiet hvordan du skal gå frem. Sålenge det ikke er grunn til å tro at du skal stikke av med barnet får du pass.

[Anonym bruker]

Hun kan ikke nekte deg og reise til syden med barnet. Du har uansett 3 uker med lovbestemt ferie og mor har ikke noe med hva dere vil gjøre i den ferien.

 

Hun kan nekte deg og reise, men da vil politiet vite HVORFOR hun nekter deg og reise til syden med barnet. Og det at mor er hysterisk og overbeskyttende er heldigvis ikke god nok grunn for politiet så du vil nok uten store problemer få ta barnet ditt med ut av landet.

 

Mitt råd er at du snakker med mor igjen og si at du og gutten skal til syden i sommer og at hun faktisk ikke kan nekte deg dette. Begynner hun og skape seg og true deg med midre samvær ol så kan du fortelle henne at det har hun ikke myndighet til og gjøre da hun ikke kan nekte deg samvær med mindre hun har en rettslig kjennelse fra retten og det får hun ikke med mindre du som far er alkoholiker/pedofil/narkoman/dømt for vold.

 

Lykke til;)

[Anonym bruker]

hmm, er det bare jeg som tenker at det ikke høres så dumt ut å vente til barnet er 3 år med sydentur?

tenker at da er barnet så stort at det forstår at nå skal det på ferie og at det faktisk kommer hjem igjen.istede for kanskje å innerst inne lure på hva som skjer nå. å da ha større glede av turen.

 

har en jente på 6 år, vi syntes det var lenge for hun når hun var 2 år å være noe lengere enn 1 uke fra hver av oss før hun var 4 år, da førsta begynte vi å ha lengere ferie sammenhengende.

[Anonym bruker]

Hi du hørtes ut som en jeg kjenner...

 

[Anonym bruker]

Hi du hørtes ut som en jeg kjenner...

 

[Anonym bruker]

Sikker på at barnet er 2,5 år?

 

Du høres misstenkelig ut som en jeg kjenner....

[Anonym bruker]

er det noen sjanse for at jeg får hovedansvaret da? 60-40 til meg.

hvordan kan de avgjøre at sønnen min har det best med å bo mest hos mor?

 

[Anonym bruker]

Sjansen er større for det, men antar at hun har hatt hovedomsorgen hele tida, og da står hun sterkere i en rettsak.

 

Men om hun er vanskelig å samarbeide med så synes jeg dere kunne forsøke familievernkontoret. Da kan en tredjeperson hjelpe dere kommunsere og takle uoverenstemmelser.

 

Om du mener barnet har det bedre hos deg ville jeg ha snakka med advoktat og en på familivernkontoret. Om du mener at barnet har det bra uansett hvilken forelderen han bor hos ville jeg ventet med rettsak og heller forsøkt å få til et bra samarbeid.

[Anonym bruker]

selvfølgelig vet jeg hvor gammal sønnen min er

[Anonym bruker]

Her tenker du klart mer på deg selv enn du gjør på barnet ditt. Når det er så usunt med 50-50 fordeling for et så lite barn - hvordan i huleste kan du dra konklusjonen at det er så mye bedre med 60-40??

 

Ta barnet på ferie, det har du rett på, men ikke ødelegg ungen din med så mye samvær. Det er veldig ustabilt og veldig ugunstig for et barn å måtte vokse opp på en slik måte.

 

Hilsen provosert pedagog.

[Anonym bruker]

Jeg og broren min vokste opp i 50/50 og det funket super for oss.

 

Sier ikke at det funker for alle, men det funker for noen!!

[Anonym bruker]

Eksen min og søstra hans vokste opp med 50/50 fra de var henholdsvis 2 og 4 år, og det har IKKE gått bra.

[Anonym bruker]

som jeg sier; Funker for noen , men ikke for alle!

 

 

[Anonym bruker]

jeg og barnefar har 50-50 for sønnen vår. det har vi hatt siden han var 1,5 år. han er nå 4 år. det fungere kjempe bra for både barnet og oss. jeg var veldig skeptis i begynnelsen, men gikk med på det. sønnen vår har vært like knyttet til sin far som han er til meg. anne hver helg hadde vært for lite for sønnen vår og få være med sin far. jeg kan fint treffe på han på butikken eller andre plasser når han er hos sin far. og det er aldri noe grining eller noe når jeg gå og sån er den omvendt også. bare smiler å sier hadde. vi har fra mandag til mandag, men skjer det en liten forandring i rutinen, som og la det bli fra søndag til søndag en uke eller at han er en dag mindre hos den ene av oss en uke, går det dorlig. det merker han med en gang og ikke vil. han kan også reagere med å få feber. så det ungår vi så mye som vi kan. rutinen på samværet er veldig viktig for sønnen vår.

[Anonym bruker]

jeg og barnefar har 50-50 for sønnen vår. det har vi hatt siden han var 1,5 år. han er nå 4 år. det fungere kjempe bra for både barnet og oss. jeg var veldig skeptis i begynnelsen, men gikk med på det. sønnen vår har vært like knyttet til sin far som han er til meg. anne hver helg hadde vært for lite for sønnen vår og få være med sin far. jeg kan fint treffe på han på butikken eller andre plasser når han er hos sin far. og det er aldri noe grining eller noe når jeg gå og sån er den omvendt også. bare smiler å sier hadde. vi har fra mandag til mandag, men skjer det en liten forandring i rutinen, som og la det bli fra søndag til søndag en uke eller at han er en dag mindre hos den ene av oss en uke, går det dorlig. det merker han med en gang og ikke vil. han kan også reagere med å få feber. så det ungår vi så mye som vi kan. rutinen på samværet er veldig viktig for sønnen vår.