Vær så snill å si at det blir bedre :(

[Anonym bruker]

Fikk mitt første barn for to uker siden, og jeg syns det er tøft. Jeg syns det er vanskelig å takle at dag og natt er lik, og savner å få sove godt. Føler meg også så usikker i forhold til babyen og amming. Er alltid usikker på om babyen er mett, og blir veldig usikker når babyen har dager hvor han er urolig og jeg ikke klarer å roe.

 

Vær så snill å fortell meg at ting blir bedre. Jeg klarer liksom ikke å se det for meg akkurat nå

[Anonym bruker]

Du må bare holde ut:)

Det ordnet seg smått om senn med meg mtp søvn da barnet var 2 mnd gammelt.

Er man nybakt mor, så er man ny på alt slikt, og da må man bare prøve seg fram:)

Hilsen en som var i dine sko for 1.5 år siden:)

[Anonym bruker]

Det blir bedre, og det som er enda mer utrolig er at du vil savne denne tiden! Men det er først om flere år...

 

Hold ut!

[Anonym bruker]

Ta en prat med helsesøster, de er der for å hjelpe og gi råd i slike situasjoner! Det er mange som føler seg usikre, og det er ikke flaut å be om en samtale, heller ikke å be om hjelp om du finner ut at du trenger det. For de fleste går det over, det blir jo bedre, men tiden før det blir helt bra kan ofte bli bedre med noen å prate med.

[Anonym bruker]

Vet du, jeg følte det helt likt.

Gikk dag og natt og følte meg kjempe usikker, alt var jo helt nytt og egentlig ikke som forventet.

 

MEN, det ble bedre, du lærer etterhvert å tolke barnets beskjeder, om han er sulten, trøtt, har vondt osv. Om noen uker så ser du forskjellene på gråtingen:)

 

DET BLIR BEDRE :)

 

Og forresten, forsøk å slappe litt av, babyen gir skikkelig beskjed om han ikke har fått nok mat. Om han har vondt i magen, noe som er vanlig for så små, så kan han være urolig som du beskriver. Da hjelper det kansje med en trilletur i vogna.

[Anonym bruker]

Det blir bedre! Jeg fikk mitt første barn for ca. 2 år siden, og de første ukene var helt forferdelige. Jeg hadde problemer med amming, og ble helt fortvilet hver gang han gråt. I tillegg fikk jeg jo ikke noe tid for meg selv, og måtte opp til alle døgnets tider, det hjelp ikke det heller.

 

Når helsesøsteren vår var på hjemmebesøk, satt jeg og gråt overfor henne. Ganske flaut (jeg er en sånn supersterk person som alltid får til alt), men samtidig godt, og hun fortalte at det ikke var uvanlig å ha det sånn.

 

Om noen uker blir ting bedre. Når barnet er rundt 3 måneder, blir alt mye lettere som regel, da får man fastere rutiner, og barn og foreldre skjønner hverandre mer.

 

Så det er bare å holde ut, jeg lover deg at det blir bedre snart!

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar! Det hjelper så utrolig mye å få høre at det faktisk blir bedre. For jeg syns alt er så vanskelig nå at det er vanskelig å se for seg at det blir bedre. Jeg tenker liksom at, herregud, er det slik livet mitt skal være nå?

 

Dette ble mye tøffere enn jeg hadde trodd. Det er tøft og få så lite tid til meg selv. Jeg har jo babyen inntil meg og på puppen mye av døgnet, både dag og natt. Og lite søvn er kjempetøft å takle.

 

Jeg ser virkelig fram til babyen lærer seg forskjellen på dag og natt, og begynner å sove lengre perioder på natt... Når er det vanlig at de begynner med dette?

 

 

Hi

[Skravlemamman]

Tro meg, det føltes helt likt for meg. Følte ikke at jeg hadde noe egentid hverken på dagen eller på natta. MEN det blir bedre, litt etter litt....snart er alt bare supert. Lykke til, dette ordner seg......:-DKlem

[Anonym bruker]

Er klart det er tøft! Du har masse hormoner som skal ut av kroppen, du har vært gjennom en fødsel og trenger å komme deg og du har plutselig et lite menneske som er helt avhengig av deg:)

 

Men det blir bedre! Gi det 4-6 uker, så kjenner du ting faller litt på plass.

Hadde en venninne som tydeligvis hadde glemt dette da hun fikk nr to. At tilværelsen er litt kaos. Så da hun fikk siste så fikk hun nesten sjokk.

Hadde ikke kontroll lenger. Så jeg sa til henne, gi det en mnd eller så.

 

Og jeg fikk rett. Ting falt på plass og hverdagen ble mye bedre:-)

 

Hold ut:)