"Dophue" skreik mannen min til meg

[Anonym bruker]

Jeg har hatt store problemer med å sove den siste tiden. Tilslutt har det blitt sånn at jeg ikke får sove i det heletatt. Etter å ha vært våken i over 3 døgn i strekk fikk jeg hastetime med fastlegen. Jeg var da særs dårlig. På randen til en psykose sa legen. Hun ville helst legge meg inn. Noe jeg selvsagt ikke ønsket (Det er på psykiatriske man blir lagt inn for sånt - og hvem ønsker det?). Så vi ble enige om at jeg skulle ha en ukes sykmelding og rett og slett sove. Dvs. jeg fikk utlevert sovemedisiner, som jeg skulle bruke for å sove mest mulig. Jeg måtte ringe mannen min mens jeg var på legekontoret for å klarere med ham at det var i orden - legen ville forsikre seg om at han ville ta barna og at jeg skulle få sove i fred - dersom han ikke var enig i det ville hun legge meg inn (om nødvendig - på tvang - sa hun)

Så han sa seg enig. Dette var på mandag. jeg tok sovetabletter mandags ettermiddag. Sov til tirsdagskveld, tok sovetabletter igjen, og sov til onsdags morgen. Siden det har jeg vært oppe på dagen, men sovet under påvirkning av tabletter på natta. Minstebarnet vårt våkner 3-4 ganger om natta. Og mannen min har tatt ham hver gang disse dagene - han er nå sliten. (Det skjønner jeg - det er vanligvis jeg som tar ham). Så i går var han sur fordi jeg får sove tungt hele natta, mens han må opp. Jeg sa derfor at jeg kunne ta ham i natt, men siden jeg bruker litt tid på å våkne av meg selv med tabletter innabords, så skulle han pirke borti meg når han ville jeg skulle opp. Det gjorde han ikke, og fra i dagtidlig har mannen min vært piss potte dritsur. Han hadde da forsøkt å vekke meg i natt, men ikke fått liv i meg. Skjønner at han er frustrert. Men jeg gjør det jo ikke med vilje. Har ikke enset at han har forsøkt å vekke meg. Sa dette til ham. "Nei du enset det ikke fordi du er et jævla dophue" skriker han da.

 

Er utrolig såra og sint nå. Hva skal jeg gjøre da liksom? Bli tvangsinnlagt? Eller lyve til legen og si at jeg sover, og kanskje havne i psykose? det er jo ikke akkurat noen ideel situasjon for meg heller dette her da. Føler meg ikke akkurat som mother of the year når jeg ligger der ihjeldopa på natta...

[Anonym bruker]

Enten prøver du å sove uten sovetabletter ellers så legger du deg inn på psyk. (deilig med litt ferie, har ligget der i 3 mndr. selv, var bare deilig : )

[Anonym bruker]

Han er nok frustrert fordi han sover dårlig, ikke ta det personlig. Det kan godt hende at det hadde vært bedre for dere alle at du ble lagt inn for en periode. Da blir det lettere for han å "godta" at han er alene om barna, og det blir en ordentlig hviletid for deg(noe du nok trenger sårt).

[Anonym bruker]

Legen var ganske klar på at jeg SKULLE ta sovetablettene i en uke. Skal tilbake der på mandag igjen.

hi

[Anonym bruker]

Kanskje det...

[Anonym bruker]

Dra han med deg til legen så legen kan forklare hvor viktig det er for deg å få sove! Skjønner han ikke det da, så si til legen at du vil bli innlagt.

[Anonym bruker]

Hehe, ta det med ett smil:-) Mannen er nok trøtt og sliten, og da lirer de av seg de utroligste ting:-)

[Anonym bruker]

Mulig det, men hvordan tror du at du skal få sove neste uke hvis du har tatt sovetabletter i en uke??

 

tror du virkelig du får sove noe bedre neste uke uten??+!!

[Anonym bruker]

Er det en annen sykdom du har eller er det bare det at du får sovet lite med barn i hus?

Må han ta ungene i tillegg til jobb?

Jobber du?

[Anonym bruker]

Det handler her om akutt søvnmangel, der jeg MÅ sove for å overleve rett og slett. Hva som kommer neste uke tar vi hos legen på mandag. Jeg skal nok gå på sovemedisiner en periode fremover. (men sikkert noen andre enn de jeg har nå - for de er for sterke til at jeg kan fungere om dagen)

 

hi

[Anonym bruker]

Det er en sykdom ja. Han tar ungene i tillegg til jobb. Både jeg og han jobber 100% (med ungene i barnehage) men jeg er altså sykmeldt tilogmed mandag.

 

hi

[Anonym bruker]

Ja, jeg burde ta det med et smil. Men han satte nok ord på det jeg har tenkt om meg selv de siste dagene, sikkert derfor jeg ble så såret.

hi

[Anonym bruker]

Og ps. Jeg blir mer neddopet dersom jeg blir innlagt, enn det jeg får når jeg er hjemme.

hi

[Anonym bruker]

Da er han nok bare veldig sliten og det bør vel du være den første til å forstå?

[Anonym bruker]

Vel. Jeg tar ungen 99% alle andre nettene, men han klarer ikke fem netter uten å kalle meg et "dophue". Ikke har han kommet med noen unskyldning heller.

 

(Legg forresten merke til at klokka nå snart er ett. JEG som egentlig skal sove har nå sittet oppe med gutten i snart to timer, mens min kjære mann sover søtt på soverommet)

[Anonym bruker]

Anonym 00.46

Da er han nok bare veldig sliten og det bør vel du være den første til å forstå?

What??! Som du sikkert såg hva HI skrev ovenfor så jobber hun også til vanlig 100%..og det er hun som bruker å stå opp med barnet om natten i tillegg til jobb. Hun har tydelig gått på en psykisk smell med tanke på den situasjonen hun er i nå. Hun har det sikkert vanskelig nok fra før uten å få slengt dritt her inne! Hun prøver å komme seg på "fote" igjen for å klare å fungere...at hun må forstå at far er sliten pga at han står opp med barnet i tillegg til jobb, hun er den som tidligere har gjort dette, så kanskje far kan ha litt medfølelse og få en bedre forståelse av hvordan hun har det...

 

Og HI, stå på og ta i mot all den hjelpen du kan få!

[Anonym bruker]

takk

[Anonym bruker]

Og nå har han dratt til en kompis for å få sove i natt (for han orket ikke å gå på jobb i morgen uten søvn i natt). Så da sitter jeg her da, pling våken og må belage meg på å være våknen i hele natt. Hurra

[Anonym bruker]

Uholdbart!

Be om innleggelse, rett og slett! det er ingen skam å bli innlagt,og du er jo heller ikke psykisk syk.. Snakk om en veik gubbe du har! Hva sa du til han da?

[Anonym bruker]

Nei her var det tydeligvis ikke mye forståelse å få fra far. Her har jammen ikke far i huset fått sove seg i fra nattevåk. Vanligvis våkner jeg med en gang, men da gir jeg far en dytt og sier: Din tur!

 

Da spretter han opp og gjør det som gjøres. Det er sånn det burde være. Tror jeg ville dratt han med til legen, slik at hun kunne tegnet det i klartekst til han.

 

Din mann burde skjønt det etter noen dager hvordan du har hatt det i all denne tiden, og utrolig feigt av han å stikke av til en kompis for å sove ut, mens du som har slitt aleine med dette i lang tid og til slutt blitt sykemeldt på grunn av dette, nå sitter igjen med nattevåkne unger.

 

Tror jeg hadde valgt innleggelse neste gang dette skjer igjen, for det kommer til å skje siden du aldri har avlastning. Synd du har en kjempeegoist som samboer.