Hvordan ta en pause i forholdet med felles barn?!..

[Anonym bruker]

Har slitt med forholdet i flere år, men ønsker å prøve det vi kan før et eventuelt brudd. Vi har aldrig vært borte fra hverandre lenger enn en langhelg, og da savner jeg naturligvis barnet vårt, men kan ikke kjenne at jeg savner mannen. Lurer på om det ville vært greit for oss å få litt lengre tid fra hverandre. Men hvordan ordne dette i praksis når ingen egentig ønsker å være borte fra barnet over lengre tid..? Og er det ikke da umulig å vite om det er han eller jenta vår jeg savner?..!

 

[Anonym bruker]

Jobb mer med forholdet, det dere har prøvd til nå funker tydeligvis ikke, kanskje en ny strategi. Hvorfor skal dere bryte opp familien?

Ikke bare kommer dere til å savne barnet, men barnet kommer også til å savne dere. Men verst av alt så kommer dere alle til å savne familien.

 

Ta deg en tur inn på mine, dine og våre, så ser du at det ikke er så fryktelig stas med ny familiene. En mann jeg kjenner sa så fint til meg i min verste nyfamilie frustrasjon, et stebarn er alltid et irritasjonsmoment, det må man bare akseptere og leve med.

Dama hans er så fornøyd med han som stefar at hun ikke er nedpå, så heldig som hun har vært. Men han dekker fint over sine egentlige følselser.

Det er ikke så lett, for verken voksne eller barna i slike familier.

 

Redd stumpene, jobb dere gjennom det,Fordi om det aldri blir optimalt, så blir det sannynligvis mye bedre enn hva du noensinne greier å skape med en annen mann. Så lenge det ikke er alvorlige feil og mangler med mannen da, utroskap, vold, økonomi, psykisk terror etc. Så har du det nok bedre der du er!

[Anonym bruker]

Hvor mange år er barnet deres?

 

Jeg ville anbefalt en uke ferie alene,rett og slett. For av egen erfaring i forhold til pause,så fungerer det som regel ikke...

 

[Anonym bruker]

Barnet er 4 år.. Jeg har ikke følt noe annet enn "broderlige" følelser for mannen min de siste årene. Tenker døgnet rundt på at jeg egentlig vil bryte, men det er ingenting "galt" med han. Han er snill og god. Og jeg vil jo i utgangspunktet ikke barnet vårt så vondt som det en skilsmisse kan gjøre.. Vi har gått i parterapi, uten videre hell så langt. Føler bare helt tomt inni meg. Vi har derfor snakket om pause, men ikke kommet fram til hvordan vi kan løse dette.

[Anonym bruker]

Jeg som svarte ferie.

 

Slik som du har det beskriver det jeg hadde. Det har vært en lang karusell og nå snart 2 år etter bruddet sliter vi med å finne tilbake for det har skjedd mye i mellomtiden.. jeg trodde ikke jeg elsket han men det gjør jeg. av hele mitt hjerte. Kunne jeg gått tilbake i tid og endret det som skjedde hadde jeg heller tatt en ferie uten mann og barn først og pioritert meg selv mye,alene.

 

Vi gikk også i tearpi før brudd,men det var dømt. Brudd ble det.

[Anonym bruker]

Hva mener du egentlig med PAUSE?

Skal dere KUN bor hver for dere, men fortsatt være sammen?

Skal bo hver for dere men fortsatt gjøre familieting sammen?

 

Eller skal dere virkelig ha en total pause fra hverandre? Er du forberedt på å gi han friheten til å date andre? Er du forberedt på at han kan komme til å møte noen han heller vil satse på. Eller ønsker du bare at dere skal ha tid fra hverandre slik at dere rekker å savne hverandre? Hva blir konsekvensen hvis dere IKKE savner hverandre? Eller hvis du opplever savn, men ikke han?

 

Det er jo fullt mulig å bo fra hverandre en periode hvis dere ønsker det. Lei en leilighet som dere disponerer f.eks annehver uke. Så flytter DERE inn og ut, mens baret or på ett sted. Men dere bør ha klare kjøreregler for ha dere mener med å ha en pause!

[Anonym bruker]

Anonym 22:05: Det er akkurat det jeg er livredd for. At jeg skal angre når jeg sitter der alene. Men samtidig virker det ikke som ting blir bedre av at vi (eller jeg) bare lar ting skure og gå, mens vi tviholder på håpet om at dette bare er en (lang) dårlig periode i forholdet.

Men du angrer altså nå i etterkant..? Føler din eksmann det på samme måte?...