Er det stor overgang fra 2 barn til 3 barn?

[Mine <3<3<3]

Har lyst på et barn til. Har akkurat sluttet på pilla, så ting kan jo skje når som helst også.

 

Men lurer litt på om overgangen fra 2 til 3 er stor. Føler jo innimellom at jeg har mer enn nok å gjøre med de to jeg har (gutt 5 og jente 2).

 

Håper noen vil fortelle litt om egne erfaringer.

[little old lady hoo]

Mine barn var noen år eldre enn dine da minstemann ble født og det gikk helt utmerket. Syns det var tøffere og mye mer arbeid fra 1-2 enn fra 2-3. Men tror det ville vært tøffere med yngre barn.

[Ugl@]

Både og, man er så vant med barn at det er mye større forskjell å gå fra ingen barn til et barn enn fra 2-3 uansett. Man blir mer rutinert er min erfaring. Spørs jo også aldersforskjellen, kan se for meg at tre tette kan være en håndfulle, selv hadde jeg en stor og to små tette. Det var noen utfordringer med baby og ei på 1 1/2år som også krevde mye stell, påpass og kos, hun var tross alt i utforskjer og nysgjerrig alderen. Har vært utrolig lite sjalusi, ser for meg at en 2-3åring kan være litt mer sjalu enn det hun var. Det som var viktig for henne var å få like mye kos og oppmerksomhet som lillesøster fikk, og der synes jeg at vi lyktes godt. Jeg var en av få som valgte å tandem-amme, ammet jo fortsatt mens jeg gikk gravid og fortsatte med dette da minsta kom til verden, ikke mye, men hun fikk morgen og kveldspupp til hun fylte 2år og selv sluttet av egen vilje.

Man justerer og finner sin måte å gjøre ting på. et tips er å la storesøsken får være med å stelle, bade og mate babyen, da blir det mer stas. Mellomste syntes det var kjempegøy å få lov å hjelpe til med å hente bleie og vaske lillesøster. storebror var 9år da minsta kom til verden og han var en kjempe ressurs som bidro med litt "barnepass" så jeg fikk gå på do i fred, ta en dusj osv, mens han lekte med mellomste og minsta sov.

 

[tìme'em]

Så hyggelig å lese et litt positivt innlegg om det å gå fra 2 til 3 barn. Synes ofte det er så mange med dårlige erfaringer!

[flypapir]

Jeg må bare si at jeg synes at overgangen fra to til tre har vært større enn jeg hadde forventet. Mye større enn fra en til to. Nå er minste 5 bare uker gammel, mens de to eldste er 2 og 5år gamle.

 

Noe av årsaken til at jeg synes overgangen har vært større denne gangen er nok fordi de er såpass tette, men samtidig har de veldig ulike forventninger og behov. Det er dessuten ikke lett å måtte forholde seg til en baby og oppleve at de må vente mer, ta hensyn osv.

 

Meen, jeg merker allerede at ting begynner å gå seg til. De to eldste (og vi foreldre) begynner å bli kjent med og vant til den nye babyen. Vi fortsetter med de rutinene vi har og babyen får mer og mer innpass i de. Man må jo også regne med at man vil merke "noe", det er jo tross alt ett lite menneske som skal finne sin plass i en familie

 

Lykke til!

[Ugl@]

Blir bedre og bedre med tida også, beste av alt. Nå er de to "små" faktisk 4 og 5 1/2år gamle, de har alltid noen å leke med og det er lite sjalusi. Litt søskenkrangel hører mer, men ikke verre enn at det tåles. Utrolig hvor mye omsorg de har for hverandre. Storebror er også en kjempe ressurs nå, som 13åring er han nå stor nok og moden nok til å passe søstrene hvis feks vi voske går en kveldstur eller hvis jeg må i møte i ungdomslaget.