folk som går fra hverandre = egoister

[Anonym bruker]

Det har blitt alt for lett å gå fra hverandre syns jeg. Man gifter seg, skaffer seg felles hus og eiendeler, skaffer seg barn, og ved første problemet de møter, så gir de opp. Ingen tenker på barna i dette her. Det er buhu, MEGMEGMEG. Slike folk burde kastreres.

[Anonym bruker]

Kødder du, eller er du bare dum?

 

[Anonym bruker]

ja, for du har god innsikt i alle familier hvorfor de går fra hverandre???

[Anonym bruker]

Jada.. Det er sikkert 100 % av allesom har skilt seg, som bare har møtt på ett eneste problem og så skilt seg:)

 

[Anonym bruker]

Om det faktisk er snakk om mennesker som gir opp ved det første problemet de støter på, så synes jeg lite om dem (kommer jo selvsagt ann på problemet, vold, voldtekt o.l. er selvsagt mer enn nok til å gå fra hverandre)

 

Men mitt inntrykk er at det ikke er så mange som gir seg så fort. Problemene pågår ofte i en lengre periode og det blir flere og flere av dem.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri sagt det gjelder alle. Men at folk har lav terskel for å skille seg viser jo skilsmissestatestikken. Man burde tenkt seg om bedre i forkant mener jeg. Ikke at skilsmisse i seg selv er så ille. Men når det er barn i bildet mener jeg at man burde gå gjennom ild og vann for å sørge for at familien er samlet. Og ikke skille seg fordi man finner ut at man vil realisere seg selv, fordi mannen/dama har knulla noen på julebord, fordi man ikke lenger er stormforelsket osv.

 

hi

[Anonym bruker]

når den ene går, mens den andre prøver å fikse.... Hvem går da? Begge, slik du ser det? Hvem har skylden? Hva vet du om det?

[OsloMor]

Jeg synes det er bra at folk tar ansvar og går fra hverandre når samlivet er en umulighet.

Tror kanskje det verste jeg vet er folk som holder sammen for "barnas skyld", som selvsagt merker at mamma og pappa egentlig ikke tåler trynet på hverandre.

[Anonym bruker]

Spør du barna svarer de ofte at det beste er om foreldrene skiller seg ..

[Anonym bruker]

Syns du det var bedre i "gamle dager", da det å skille seg var uaktuelt og man levde i ulykkelig ekteskap livet ut? Tror nødvendigvis ikke det er noe bedre for barna, nemlig...

[Anonym bruker]

Den som går.

[Anonym bruker]

Hva med en gyllen middelvei 23:59?

[Anonym bruker]

Jobber med mennesker som står i dette hver eneste dag, og ofte blir jeg så irritert over hvor lett det tar på det at jeg har lyst å filleriste dem.

[Anonym bruker]

Virker som at når folk har fått de barna man vil ha med hverandre, så går det noen år også blir det slutt.. Men det har kanskje med alder og "midtlivskrise" å gjøre også..

[Anonym bruker]

Den gylne middelvei er vel det mange strever med å finne?

 

HI setter ting på spissen, jeg bare snur det.

 

23:59

[Anonym bruker]

Det står til og med i Bibelen at utroskap er skilsmissegrunn, husker jeg rett. Men da står det også at man ikke skal gifte seg igjen senere.

[Anonym bruker]

Det står mye rart i bibelen, så jeg syns ikke du skulle bruke den til å guide deg 00:10

 

hi

[Anonym bruker]

Synes mange av de folka som gifter seg og får barn gir opp jeg iallefall, men det kan jo være bare i nærområdet mitt da.

 

Men jeg tror nok at utroskap er ett NO-NO!! Da sier jeg iallefall: -Hade da!

[Anonym bruker]

gir opp altfor lett skulle det stå!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner flere som har splitta opp familien sin av grunner jeg ikke anser som gode nok.

En jeg kjenner veldig godt ble halvplanlagt gravid når hun var 18 år, og hun gikk i fra han, flyttet ut med barnet før det var året. Grunnen var at han var kjedelig, lite spennende, lite kul, og ikke ambisiøs nok.

Hun fikk sjangs på en som var penere og mer kul og populær, og det ble avgjørende.

 

Jeg hadde aldri gått i fra min mann, brutt opp familien, dradd mine barn inn i pendler tilværelsen, fordi jeg traff en som var mer populær, mer kul og penere enn min mann

 

Helt enig, det er toppen av egoisme!

 

Hun er ikke den eneste jeg kjenner som har tatt lignende valg. Jeg tror at jeg aldri hadde valgt sånn, fordi jeg var mer moden, populær var ikke viktig, og fordi jeg tok meg tid til å bli skikkelig kjent med mannen før vi satte barn til verden.

 

Hun er ikke den eneste!

 

Jeg vet også om mange som bruter ut fordi de ikke takler hverdagen med barn, og konflikter som oppstå pga tidsklemma og uenighet om prioriteringer.

Igjen har det vel noe med å bli enige om hvordan man ser for seg et familieliv før man starter det, og føle seg trygg på hvem man er sammen med, og sikker på at man fortsetter.

 

Jeg er ikke redd for at min mann skal være utro, verken pga sex tørke i en periode, fordi om stress i en periode, fordi om vi ikke har så mye tid til hverandre. Vi tar oss tid samme, og vi tar oss tid sammen med ungene.

 

Det har nok mye med livsstil å gjøre, og også hvor man er livet, ikke bare alder, men man bør være klar for å ha en familie, med alt hva det innebærer.

[Anonym bruker]

Ja mange gir fort opp, men man må være to stk som vil redde et forhold. Det nytter ikke bare at den ene vil gjøre alt for at det skal fungere mens den andre gjør som den vil fordi H*n vil ut av forholdet/ekteskapet. Men da igjen mener jeg man har valgt feil person og få barn med.

 

Jeg hadde gjort alt for at forholdet skulle fungert mellom meg og sambo og det hadde han også. Men jeg hadde gått på flekken dersom sambo hadde slått meg,vært utro eller annen grunn som er stor nok til og gå på flekken.

 

Utroskap kunne kansje ha blitt tilgitt, men kommer helt ann på hvem,hvor hva...

[Anonym bruker]

Jeg tror problemet er todelt ... 1) Det er færre som tenker langsiktig når de inngår et forhold og stifter familie. De tror alle problemene skal løse seg av seg selv bare man knytter tette nok bånd. 2) Det er lettere å skille seg idag enn før. Det er mer sosialt akseptert, lettere rent juridisk osv.

 

Dessverre er det nok mange som skiller seg FORDI det er mulig PÅ GRUNN AV problemene de ikke har tenkt nøye nok gjennom før de stifter familie ... Er man ikke ett hundre prosent sikker på at mennesket man stifter familie med er et menneske man ville lagt livet sitt i hendene på, betror alt her i verden, som man vil våkne opp ved siden av hver morgen, stole på og elske - da er det faktisk ikke noen god idé å stifte familie med den personen. Jeg kan virkelig ikke fatte og begripe hva folk som har av-og-på-forhold, tillitsproblemer mtp andre av motsatt kjønn/alkohol/rus osv skal stifte familie med hverandre for! De må jo skjønne at en ring ikke er en vidunderkur som fikser alle problemer?

[Anonym bruker]

Ok, hva synes dere om meg da? Jeg levde i noe jeg trodde var et lykkelig ekteskap.

 

Men da mannen min (alltid vært litt hissig av seg) banket meg gul og blå, slo ut en tann på meg, brakk nesen min og med brist begge armer.....da gikk jeg med en gang. Det var første gang vi hadde et "problem".

Tok med begge barna mine og "flyktet" ut av ekteskapet.

 

Det er jeg glad for idag.....men det er vel ikke grunn nok for noen av dere.

 

[Anonym bruker]

Du er nok ikke den HI sikter til 05:48.

[Anonym bruker]

Nå har ikke jeg lest alle innleggene, og tenker at du egentlig sier dette for å provosere.

Men... Jeg er ingen egoist..

 

Jeg ble gravid på p-piller... men valgte å beholde. Jeg giftet meg med barnefaren pga at jeg ville at den lille skulle få ett best mulig utgangspunkt i livet med en trygg ramme rundt livet.

Det jeg ikke visste (selv om jeg og barnefar hadde vært sammen i ca 6 år) var at han hadde problemer med alkohol... etter at vi giftet oss, merket jeg stadig oftere at det luktet alkohol, men ikke så mye at jeg kunne si noe på det.. det er jo ikke forbudt å ta seg en øl etter jobb. Osv.

Så ble jeg gravid på spiral med nr.2 valgte også å beholde henne... Mannen min ble stadig fullere, hele tiden... så når fødselen kom var han selvsagt full igjen.. jeg hadde tryglet han om å holde seg edru, da fødsel nærmet seg kraftig og vi allerede var 13 dager over termin. Vel.. han ble sint... kastet mobilen (eneste telefonen jeg hadde) i do... og dro ut. Tømte kontoen og kom hjem langt på natt... (med sugemerke på halsen) vel uansett fødsel startet... men han var jo så fullesjuk stakkar...og telefonen fungerte ikke... Så jeg tok krykkene mine (pga ekstrem bekkenløsning) og sønnen min på 2 med meg, og gikk til sykehuset...(ca 30 min å gå uten veer... ca det dobbelte med veer) og der fikk jeg masse hjelp.. sykepleier tok hånd om sønnen min.. og 10 min senere var gulljenta født... far lå fortsatt full, og besøkte oss ikke under hele sykehusoppholdet. Jeg forlot han da... og tenker det var det beste for både meg og barna mine..

 

Neste gang du sier noe slikt må du huske på at ingen ønsker i utgangspunktet ett samlivsbrudd, særdeles ikke etter at man har fått barn. Neste gang må du huske på at det er mange skjebner man ikke aner... !!!!!!

 

Pr. idag har jeg en fantastisk og ikke minst edru mann.... JEg lever ett godt liv.. min eks-mann har pr.idag er en hardbanka alkoholiker.. uten bopell...