Bør vi gå fra hverandre?

[Anonym bruker]

Er håpet ute?

Føles slik...

Vi krangler og krangler...

Eldstejenten på 4år har ikke sagt mye, men i dag sa hun "dere må ikke krangle, jeg blir lei meg"...da var det nok for min del...

Må ta ett valg innen helgen er omme, enten så må jeg gå..eller så må vi slutte å krangle...

Er så lei meg, stakkars lille datteren vår:(

Jeg har aldri oppvokst med foreldre som krangler,og skammer meg over hvordan jeg og pappaen krangler.

 

(

[Anonym bruker]

Prøvd familieterapi?

[Anonym bruker]

Nei, eller jo vi skulle dit..men så gikk det bra en periode..

Men det eneste jeg tenker på nå er ordene fra datteren min, og jeg har lyst å gi opp..er jo allerde for sent nå føler jeg! Vi har nok ødelagt datteren vår for livet:(

For noen dårlige foreldre vi er.

Jeg skammer meg så mye.

Herregud, jeg som er vokst opp med 2 stk foreldre som aldri kranglet....

 

HI

[Anonym bruker]

I første omgang får dere være voksne nok begge to til ikke å krangle mens datteren deres er våken og kan høre dere. Så får dere heller ta på boksehanskene når hun er i seng.

 

Hva er det dere krangler om da?

 

Ta det som en øvelse, er det noe dere hisser dere opp over så bli enige om at dette snakker dere om senere. Kanskje det ikke er noe å krangle om lengre når kvelden kommer og jenta er i seng?

 

Men du har helt rett - hun har det bedre med foreldre som ikke bor sammen enn foreldre som stadig bråker og gjør henne usikker.

[Anonym bruker]

Ja det er sant 20.13. Derfor jeg må gå tror jeg..får og ikke skade datteren vår resten av livet..for vi har kommet i en ond sirkel der vi krangler så mye....

Vi krangler om småting, hvem skal rydde bordet..og jeg er på han hele tiden..at han må gjøre ting i huset osv....

 

HI

[Anonym bruker]

Slutt å krangle. Dattern din er klok og modig som sier dette. Du og pappaen bør ta en alvorsprat sammen, og etterpå må dere snakke med datteren deres, innrømme deres feil og ta ansvar. Skaff hjelp utenfra raskt hvis dere ikke klarer endre dette på egenhånd.

[Anonym bruker]

Jeg har sagt unskyld og forklart tin for datteren min i kveld.

HI

[Anonym bruker]

20.17 igjen. Barn repareres ganske raskt når ting blir bedre rundt dem. Mye bedre for henne om dere jobber hardere enn hardest for å skape en hyggeligere atmosfære hjemme, og heller deretter finner ut at dere ikke vil leve sammen. Hvis du flytter nå, er det dette datteren deres vil huske, ikke at dere faktisk forsøkte og ga familien en sjanse. Prøv en annen terapeut, noen er dårlige andre funker ikke for alle par. Gi det en sjanse!

[Anonym bruker]

Hva er du ute etter egentlig? Sympati?

Dere er dårlig foreldre, skjerp dere! Gode foreldre krangler ikke foran barna. Gå fra han, og la han få omsorgen for dattern deres. Sikkert det beste for alle parter.

[Anonym bruker]

OK, du er på ham for at han ikke gjør noe i huset. Det er veldig lite lystbetont å gjøre noe år noen står over deg og skriker at du skal gjøre det, og enkelte damer som stadig maser om at menn skal hjelpe til i hjemmet er også fæle til å klage på resultatet når de først gjør noe.

 

Sett deg ned og snakk med ham om det. Få ham til å skjønne at han må bidra, og spør ham hvilke oppgaver han kunne tenke seg å ta seg av. Så gir du ham en periode på noen uker der du lar ham gjøre ting i sitt tempo, ikke mas på ham, du dør ikke av at ting blir stående på bordet en time ekstra eller to. La det flyte litt.

 

Det er ditt ansvar å ikke kjefte på ham når datteren din hører på.

[Anonym bruker]

tusen takk for gode råd vakre damer!

snufs må gråte litt, for jeg har såå dårlig samvittighet ovenfor datteren vår etter det hun sa i dag. Hun er bare 4år jeg ble helt paff...smart liten jente..jeg vet ikke, kanskje jeg var lit naiv og ikke trodde hun fikk med seg alt....men tydeligvis....og nå føler jeg meg som verdens værste mor!

HI

 

TAKK for råd

[Anonym bruker]

så hyggelig du er 20.25

men tror ikke mannen får omsorg for datteren vår, hvorfor skulle han det. vi er begge 2 om å kranlge og begge 2 er gode omsorgspersoner ellers da...

HI

[Anonym bruker]

Og hva sa faren da han fikk vite hva jenta deres sa?

 

Dere bør jo ta dette som et tegn om at dere må skjerpe dere!

 

Og det er jo ikke bare å gå fra hverandre, det er MYE som skjer da, og det påvirker jo også barna. Så det er bare å bestille time til terapi fortest mulig for å få hjelp med problemene dere har.

 

I mellomtida så får du bare vaske opp etter mannen din om det er det du må gjøre for at barna dine skal unngå å være lei seg. Sikkert irriterende å gjøre ALT i hjemmet når dere er 2, men ikke tenk på hva han lurer seg unna, men tenk på at du gjør det for barna dine i en liten periode.

[Anonym bruker]

Jeg gjør ikke alt i hjemmet, men mest.

Han er uansett 100% sammen med barna hele tiden så det som egentlig er problemmet her liggere mye dypere, jeg er bare lei og sint og deprimert. Men vi få se om vi ikke får pratet med en terapaut..om han vil..tviler han vil! HI

[Anonym bruker]

Ah , 20.25, du må være den samme som med innlegget om disse som bruker bhg selv onde er hjemme, og som sier til hun med ammeproblemer at hun må ta seg sammen og gi det barna trenger

[Anonym bruker]

Om dere tenkte å gå til familieterapi, men så lot være fordi det gikk da bra og nå tenker du på den stakkars datteren din (som du sier) og vurderer å gå fra pappan hennes samtidig henger det ikke på greip for meg. Hvorfor vurderer du ikke heller terapi? Datteren din vil jo ikke at mamma og pappa skal gå fra hverandre, bare at dere skal slutte å krangle sånn.

[Anonym bruker]

Han skylder på meg.

Og så sier han at datteren vår har sagt til han at "mamma alltid er sint på deg"...skammer meg litt..merkelig for jeg tåler mye av barna og andre..men blir så lei av å mase på samboer mange ganger at jeg blir sint på han..men ja jeg er vel en masekjerring til tider..kan innrømme det...

HI

[Anonym bruker]

Det er bare å slutte å krangle, høres vanskelig ut, men vil man så får man det til er vår erfaring i hvertfall. Begynn å snakk sammen, få samlivet på rett kjøl igjen. Del på oppgavene i hjemmet, gi hverandre omsorg og positiv oppmerksomhet. Gjør ting sammen, både som familie og ikke minst som par.

[Anonym bruker]

Ja vi har pratet sammen nå.

Jeg har lovet han å slutte å kommandere og mase på han. Han blir helt utslitt av det.

Nå ser jeg litt lysere på ting...

HI

[Anonym bruker]

Vi kvinner må lære oss å slutte å mase på mannfolka våre. Greit at endel menn kan bli litt flinkere til å bidra i hjemmet, men menn ser anneledes på ting og gjør ting på sin måte, ikke alltid vi er enige i hva som må gjøres og hvordan det gjøres. Jeg har etter endel års samliv lært meg at man får til mer med å bruke kvinnelist enn med mas og gnelder.

Er mannen min småsur og gretten en dag så sender jeg ham opp i senga for en hvil, så vekker jeg ham en time senere med kyss og kansje litt mer hvis anledningen byr seg. Setter på vekking en halvtime tidligere om morgenen også, så får vi tid til litt morgensex, det er da vi begge er mest opplagte og så får vi en herlig start på dagen. Vi har faktisk sex nesten hver eneste dag, og ofte to ganger for dagen, en skjelden gang tre ganger også når vi virkelig slår på stortromma. Det gjør oss begge mye gladere og mer knyttet til hverandre. Når man elsker så produserer man oxytocin, noe som reduserer stress hos begge parter, særlig menn har stor nytte av dette hormonet. Jeg merker særlig at hvis det en skjelden gang går mer enn 2-3 dager uten sex så blir vi begge mer stresset og faktisk lettere grettne.

Verdt å tenke over :-)

[Anonym bruker]

Idyllen blir brutt kjapt igjen hvis eneste løsning dere kom fram til er at du skal slutte å mase. Hvis det er sånn at han bidrar mindre enn deg i hjemmet,så tar det nok ikke lang tid før du blir sint på ham igjen. Han må jo ta ansvar i situasjonen m også. Ler av de damene her inne som sier at du bare må finne deg i å være den som bidrar mest,for noen selvutslettende,forhistoriske kvinnfolk. Gå i terapi dere,dere begge har nok godt av å høre noen sannhetens ord fra en utenforstående.