det var ikke godt å få han hjem:(

[Anonym bruker]

Samboer(og far til barnet vårt) har vært borte i jobbsammenheng i 14 dager og kom hjem idag.

Mens han var borte drakk de seg dritafulle begge helgene(bortsett fra en lørdag)og han lovte meg på tro og ære at han skulle ikke gjøre det pga noe jeg ikke ser vits i å ta opp her.

 

Jeg ble så sur at jeg helte ut resten av whiskyen han hadde hjemme, ca 2-3 dl tror jeg og idag når han ser det så sier han:

 

"tenk at du helte ut whiskyen min, det eneste jeg har gledet meg til, jeg må jo gjemme det heretter!!!" (takk for det liksom, var det ikke fint å se meg og barnet ditt???)uff.....

 

Jeg er så lei hele fyren...han har vært ganske nært en alkoholikertilstand før, kunne drikke i dagevis osv...

Jeg har ikke noe imot at han tar segen fest, men det får være grenser når man er 40 år!!!

 

Er jeg urimelig?:S snakker ikke til han nå...

[Anonym bruker]

Nei, fy så trist. Du er ikke urimelig

[Anonym bruker]

Det du forteller er grunn til å bryte forholdet mener jeg.

For en dust

[Anonym bruker]

han mente sikkert ikke at han BARE hadde gledet seg til den drinken, men uansett så syntes jeg at det jeg gjorde er en bagatell og hvis det er så jævla viktig for han så drar vi!!!!

 

 

HI

[Anonym bruker]

Hvordan hade du forventet han skulle reagere? Syns kanskje å tømme ut var å dra den litt langt. Det samme var vel svaret hans, men han ble vel provosert over handlingen. Nei, jeg forstår dere begge. Men mener du handlet feil du også.

[Anonym bruker]

Det er pga en lignende situasjon (mye alkohol) jeg er separert nå...

[Anonym bruker]

Så lite som jeg vet pr. nå synes jeg du er urimelig. For det første - om han drikker når han er borte i jobbsammenheng går da ikke utover dere hjemme?! Hva kommer behovet for å kontrollere andre også når de er langt unna fra? (generelt spørsmål, kjenner flere damer som er sånn)

 

Og ja, synes det er urimelig med tanke på at jeg kun har hørt din side av saken at du har helt ut whiskeyen hans. Han har vært på jobb i 2 uker og har gledet seg til å komme hjem regner jeg med, og kanskje sette seg ned med et lite glass whiskey og puste ut, mens det han møter er ei sur dame som klager over at han har gått ut med kollegaer da han jobbet og ikke nok med det hun har tømt ut whiskeyen hans også.

 

Hadde jeg vært han ville jeg ikke snakket med deg heller så han er sikkert likeglad til din stillhet nå.

[Anonym bruker]

skjønner, men siden jeg ikke orker forklare hele situasjonen så er jeg vell urimelig. Har ei venninne her som kommer til å kjenne meg igjen her så vil ikke utlevere mere info, beklager:S

 

vi snakker enda ikke og jeg vurderer å gå å legge meg sammen med babyen så får han gjøre hva faen han vil....vi er jo ikke viktig for han

[Anonym bruker]

Skjønner det serru, du legger ut det du føler du kan, jeg kan jo ikke tippe meg fram til resten av saken, samt at jeg generelt har tro på at en sak har 3 sider, min side, hans side og sannheten

 

Men til det siste du sier der : "vi snakker enda ikke og jeg vurderer å gå å legge meg sammen med babyen så får han gjøre hva faen han vil....vi er jo ikke viktig for han"

 

Her synes jeg du høres ut som en sutrete 14 åring. Ikke ment stygt overhodet, jeg er bare ærlig. Ser det for meg sagt med trassig sutrestemme og et spark i bakken.

 

Selvfølgelig betyr dere noe for han, det er jeg sikker på at du også vet innerst inne, bare at nå har han ikke oppført seg slik som du forventet og da blir du litt låst i din egen forutinntatthet.

 

Kanskje du kan prate med han - evt. starte med å unnskylde din egen oppførsel, ved at du helte ut hans drikke, forklare hvorfor på en skikkelig måte og samtidig innrømme at det var barnslig av deg. Jeg har opplevd at mannfolk er flinkere til å være åpne i det å snakke ut om ting når de ikke føler seg angrepet, når de ikke føler at all skyld legges på dem og når du selv innrømmer det du har gjort som ikke gagnet situasjonen.

 

Kanskje dere ender opp med å få en skikkelig god samtale til slutt?

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Å, jeg tror jeg hadde blitt forbannet om jeg hadde kommet hjem etter 14 dager ute på jobb og der sto typen min å kjeftet på meg fordi jeg var ute å drakk i helgene og i tillegg til det har han i trass helt ut rødvinen min eller baileysen min som jeg hadde gledet meg til å kose meg med når fredagskvelden hjemme endelig kom etter 14 dager borte på jobb.

[Anonym bruker]

men du er neppe alkoholiker?eller har vært...?

det er tungt...vet ikke om det er verdt det.orker ikke snakke med han for han kan ikke ha en vanlig samtale uansett...

[Anonym bruker]

for en dust!

[Anonym bruker]

ja, men hva skal jeg si til han?jeg vil egentlig ikke si noe, men føler det er så teit med stillhet...

[Anonym bruker]

Tror han har et alkohol problem. Periode dranker?

Da kan du glemme å snakke han fra det før han vil slutte selv, og da mener jeg å slutte.

Det lureste du gjør er å komme deg unna.

 

Har dette pågått lenge? Er en av hans foreldre litt for glad i flaska?

[Anonym bruker]

ingen av foreldren har et unormalt forhold til alkohol nei.

 

Har pågått i MAAAAAAANGE år, men han skjerpa seg kjempe mye for 3 år siden. Nå drikker han kanskje en øl hver dag, elr en cognac eller noe annet...han drikker seg ikke full annet om han er på fest.

[Anonym bruker]

Nei, men han MÅ ha litt hver dag?

En kan også drikke på seg alkoholisme.

[Anonym bruker]

" En kan også drikke på seg alkoholisme" ???? Hahahhaha morsomste kommentaren ever!! Det er sånt som sånne typiske blondiner sier på tv mens de tygger tyggis og nikker og ser ut som om de nettopp løste verdens største gåte.

[Anonym bruker]

Du vet tydeligvis lite 23:17.

Jeg har jobbet mange år med dette.

[Anonym bruker]

Ja du som har jobbet mange år med dette, hvilke andre måter kan man få "alkoholisme" på utenom å drikke det på seg?

[Anonym bruker]

Hvis det er en dyr whisky du har helt ut skjønner jeg godt at han blir litt grinete; god whisky koster jo en del penger, og 2-3 dl er en del. Syns kanskje du handlet litt i affekt; har man et problem er det bedre å snakke om det enn å behandle ham som et barn ("siden du ikke gjorde som jeg sa kaster jeg lekebilen din/barbiedokka/whiskyen ..."). Forventer du virkelig å få respekt fra ham hvis du senker deg selv ned til et slikt nivå?

 

Jeg mener ikke at det er riktig av ham å drikke som en svamp hvis du har bedt ham om å ikke gjøre det, og jeg mener ikke at det er riktig for ham å ikke si at det er godt å se igjen deg og barnet når han har vært borte fra dere i to uker, men pokkern heller kvinne - du trenger ikke behandle ham som et barn bare fordi han ikke hører på deg!