Folk som ikke tilbringer tid med barna når de kan...

[Anonym bruker]

Jeg blir rett og slett provosert av slike foreldre,

De dumper ungen i barnehagen tidlig tidlig å henter så sent de kan , fordi om de er hjemme!!!

 

Hvorfor i all verden har du barn da????

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg er hjemme hele dagen og har barnet mitt i bhg ...

 

Jeg bruker bhg som avlasting pga at jeg har Cerebral Parese og trenger tid til hvile bla .Jeg har han også i bhg pga at han skal få være sammen med andre barn for han syns det er drit kjedelig å være hjemme med meg, uannsett hva jeg finner på kan jeg ikke leke som en 4 åring ..

 

At det provoserer deg bryr jeg meg lite om ..

[Anonym bruker]

Jeg er i permisjon med babyen på 2 uker, og har eldste i bhg 2 dager i uka. Det er fordi jeg vet hvor mye han koser seg der, så å ta han ut av bhg fordi jeg er hjemme hadde vært uaktuelt. Og jeg føler meg ikke som en dårlig mor uansett, jeg tilbringer hver eneste dag ellers med begge barna mine, og det er jo ikke snakk om mange timene han er i bhg uansett. Virkelig ingen dårlig samvittighet der gitt! Og det at du evnt stiller meg i en gruppe du blir provosert over, det er helt greit.

[Anonym bruker]

Jeg har inntrykk av at det er litt sånn "mye vil ha mer" når det kommer til barn. Jeg er hjemmeværende med mine tre barn. Dvs eldstejenta på 5 går i deltidsbarnehage, men jeg merker at jeg aller helst ville hatt henne hjemme også. Men hun trives der så da synes jeg det er ok at hun drar dit. De jeg kjenner som jobber mye og er endel borte fra barna også har lettere for å sette bort barna i ferier, på kveldene og i helgene. Jeg blir nesten dårlig ved tanken på å være borte fra de bare i noen få timer, og barnevakt har vi aldri hatt. Men vet ikke om det er så sunt heller da. Glade, friske, trygge, sosiale og rolige barn har vi iallefall, så det kan umulig være så ille å være hjemme med mamma.

[Anonym bruker]

Jeg har fibromyalgi og vil ikke bli 100% ufør!

 

For at jeg skal kunne jobbe 50% er jeg helt nødt til å hvile på fridagene for å hente meg inn igjen. En mamma som stønner av smerter, har kronisk hodepine, øresus og er generelt utslitt og har det vondt er ingen god mamma nemlig. Jeg trenger den hvilen jeg kan få når ungene er i barnehagen for å fungere som mamma i det hele tatt.

 

Men jeg henter de tidlig da, og jeg bruker aldri barnevakt på kvelder og helger. Barnehagen er den eneste avlastningen jeg har. Jeg har ikke hatt barnevakt på 4 år, regner med at du har det av og til?

 

Vi må alle velge ut fra våre egne forutsetninger, jeg velger å ikke gjøre noe uten barna mine når barnehagen er stengt, men ha de der når den er åpen. Andre velger å ha barnevakt for å trene, gå på kino, gå på fest, reise på kjæresteweekender med mannen osv men ha barna mindre i barnehagen. Det ene er vel ikke værre enn det andre?

 

Blir faktisk oppriktig lei meg av mennesker som tenker som deg. At du ser på meg som en dårlig mor fordi jeg bruker barnehagen som avlastning pga sykdommen min. Det er nemlig ingen som kan se at jeg er syk, ute blant folk har jeg på meg "glad-ansiktet" mitt og ingen kan gjette seg til hvordan jeg i perioder sliter...

[Anonym bruker]

Bare for noen få dager siden var det et innlegg fra ei som har sitt 2.5 årige barn i barnehagen og hun og mannen klarte ikke å bli enige om hvem som skulle slippe unna leggingen. Og hun fikk enorm støtte her inne, så det er tydeligvis helt normalt å føle det sånn. Verden er altfor overbefolket til at slike mennesker trenger å få barn mener jeg. Med dessverre er det ikke alle barn som er ønsket, det er trist men slik er det.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg skal love deg at mine barn er høyt ønsket og høyt elsket selv om de går i bhg ! for en idiotisk ting å si !

[Anonym bruker]

Hva om barna VIL være i barnehagen da? Her er det ville protester hver gang jeg henter:)

[Anonym bruker]

Har dy virkelig så lite fantasi, innlevelse og livserfaring at du tror den eneste grunnen til å ha barna hjemme er fordi de ikke gidder å være sammen med dem? Lykke til med prosjektet ditt med å få empatiske barn med et godt selvbilde.

[Anonym bruker]

Håper virkelig ikke dine barn HI vokser opp til å få like lite empati og fortåelse som sin mor...de tar etter sine foreldre vet du...

Jeg studerer på nki..altså hjemme. Har 2 barn i barnehagen fra 8-15/16.00 hver dag..og barnevakt i helger av og til...

Har ingen dårlig samvitighet, barna mine elsker barnehagen og de trenger å være med andre barn. Er ikke akkurat flust med barn på lekeplassen en mandags formiddag..

 

Dessuten har jeg en sykdom som gjør meg sliten.

Takk gud for at barnehagen finnes sier jeg, mor får slappe av og barna får være sosiale:))

[Anonym bruker]

19.15

At dere aldri har barnevakt, at aldri barna er med besteforeldre må være veldig trist synes jeg da...

Er så glad for at barna mine får ett godt forhold til besteforeldrene sine jeg da.

[Anonym bruker]

Jeg leverer gutten min til frokost pga han blir veldig lei seg hvis han ikke får spist frokost i barnehagen. Hvis jeg skal være hjemme en dag, så spør jeg han jo om han vil være hjemme, men han vil heller i barnehagen. Han har lyst til å være sammen med vennene sine. Jeg er alene med han, så jeg tilbringer jo mye tid med han allikevel.

Og om jeg har fri og han vil i barnehagen, så finner jeg alltids en del ting som må fikses, så da benytter jeg sjansen til å fikse det..

Så at du blir provosert får nå være din business. For oss er det måten vi gjør det på som er det beste for oss :-)

[Anonym bruker]

Jeg er ikke HI, men må si jeg synes noen av dere vrir veldig på det som ble sagt i hovedinnlegget... Det var vel ingen kritikk av barnehagebruk der?

 

Jeg har ikke noe imot barnehage, og tror de fleste barn har det flott der, men overrasker meg alikevel over at noen i tillegg synes barna er en byrde når de er hjemme med dem. Hvis barna er i barnehagen hele dagen OG blir sett på som en byrde når de først er hjemme, ja da er jeg enig med hovedinnlegger om at man kan sette spørsmålstegn ved hvorfor man velger seg barn.

[Anonym bruker]

Enig med deg hi!!

 

[Anonym bruker]

Alle dere som drar fram masse unnskyldninger til hvorfor dere har barnet i barnehage... leser dere inne hva HI skriver? Hun skriver om de som har de der fra tidlig tidlig til seint og alikevel bare er hjemme. Så kommer det masse svar fra folk som forsvarer med at de henter tidlig, studerer osv. Javel, men da sikter vel ikke Hi til dere da?

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor, og har en dag fri i uka. Da hender det at barna er hjemme, men det hender også at jeg leverer barna i barnehagen og får gjort alle de ærendene jeg ellers ikke får gjort. Ikke så lett å stikke ut på ettermiddag/kveld når en er alene med barn.

 

En periode i vinter var jeg arbeidsledig, da hadde jeg ofte barna hjemme, og vet du hva? Når klokka var 11 stod de klare på døren og sutret for de ville i bhg. De er 4 og 5 år, og har alle vennene sine i bhg. Da jeg gikk arbeidsledig hentet jeg gjerne i 13.30-14-tiden, og fikk da kjeft og sure miner. Måtte pent vente til hvertfall klokka 15 når kompisene begynte å gå hjem.

 

Jeg har barn fordi jeg alltid har ønsket meg barn, og fordi jeg ser på det som en naturlig del av livet. Jeg blir trett og sliten av dem av og til, jeg kan ikke gi dem A4-tilværelsen de fortjener, jeg kjefter og smeller når jeg blir sinna, og jeg er i bunn og grunn en helt vanlig mamma. Jeg er ikke perfekt, og det er ikke mine barn heller, men jeg elsker dem som bare det, og jeg gjør det beste JEG kan.

 

Hvorfor har du barn HI?

[Anonym bruker]

I Norge har det blitt en rettighet og en hobby å ha barn. Dette passer samfunnet godt, da ingen stiller spørsmålstegn ved at man behøver minst 200% arbeid utenfor hjemmet for å klare seg. For mange mennesker passer det ogsdå godt, da man uansett livssituasjon skal kunne få de barna man har lyst til uten tanke på hva man er i stand til å oppdra/brødfø/tilbringe tid med osv. Her blir barna oppdratt av andre i offentlige institusjoner, vi bare produserer fremtidig arbeidskraft for å få hjulene til å fortsette å gå rundt.

 

Det ideelle burde være at vi faktisk hadde verdier rundt familie og ikke kun samfunnsøkonomi. Så kunne familiene klare seg med 1-1,5 full stilling og vi kunne fortsatt oppdratt våre egne barn, man burde vurdere om egen livssituasjon var god nok til at man faktisk er i stand til å få barn, og legge livet deretter.

 

Så der kom nazisiden min frem også.

[Anonym bruker]

Leste du ikke hovedinnlegget eller? Siden du føler deg angrepet av HI. Hun sikter jo helt klart ikke til deg. Eller må du bare kverulere?

[Anonym bruker]

Leste du mitt innlegg eller? Jeg prøvde å gi et scenarie på hvorfor barn er i bhg mens mor er hjemme. Har ikke behov for å kverulere, slik HI åpenbart har.

[<3 mine søte små<3]

min sønn på snart 3 år elsker å være i barnehagen!!

han løper inn porten og inn på avd. springer rett bort til kameraten sin.

når jeg skal hente han.. så hyler han,, nei mamma .. sier han.

 

jeg jobber selv i bhg, og henter ut i fra mine vakter.

har jeg fri. så har jeg også han hjemme, så sannt som jeg vet at de ikke skal gjøre noe spesielt.

 

jeg er nå sykemeldt i 2 uker pga sv, kvalme, men har hatt han hjemme noen dager der jeg ikke har kastet opp.

 

det jeg irriterer meg over, er hvorfor skal du legge deg oppi hva andre gjør?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Men hvem er det Hi sikter til da ? Sånne som meg som bruker bhg som avlasting pga sykdom ?

 

Btw , Jeg oppdrar barna mine, ikke bhg !

[Anonym bruker]

Enig! Jeg bor i utlandet og her er stort sett de fleste mammaene hjemmeværende til barna er i skolealder. Så går barna til førskole noen timer i uka (gjerne 2 x 3 timer i uken). Da klarer man seg fint på lav inntekt noen år (og da mener jeg mye lavere enn hva som er vanlig i Norge)

[Anonym bruker]

En ting har jeg lært, og det er at ting ikke alltid er som de ser ut!

[Anonym bruker]

Syns det er deilig å ha helt fir av og til jeg. tar de mulighetene jeg får til det.

[Anonym bruker]

Jeg gidder ikke å forsvare at mine barn går i barnehagen. De trives kjempegodt og har lyst å gå i barnehagen. Jeg er hjemme i permisjon og det kan bli mye med 3 unger for en trett og sliten mor som er mye oppe om natten med yngstemann. Hmmm der forsvarte jeg meg allikavel, men jeg jeg blir provosert når jeg blir beskyldt for noe som ikke stemmer. DU kjenner meg ikke og ikke min familiesituasjon!