Konfirmanter ber skilte foreldre om å skjerpe seg

[Anonym bruker]

Godt at barna er voksne når foreldrene oppfører seg som barn

 

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/vestfold/1.7630797

[Anonym bruker]

Til ettertanke... Jeg føler denne artikkelen passet veldig godt til meg akkurat nå!! Og takker for at du la den ut =D

[Anonym bruker]

Helt enig med det at foreldre bør skjerpe seg. Jeg har vært på den "andre siden" - fars nye kone. Vi har vært gift i 5 år da hans datter ble konfirmert, og da hadde jeg med vår felles baby som sov under hele konfirmasjonsmiddagen.

Under middagen ble far og mor plassert på hver sin side av konfirmanten, noe jeg synes bare var på sin plass. Mitt problem var at mor (som arrangerte mesteparten av konfirmasjonsfeiringa) hadde med seg sin nye samboer ved siden av ved bordet, mens jeg var plassert sammen med barn fra 6 til 14 år ved barnebordet UTE. Det var fler enn meg der som hadde baby med, og de fikk sitte inne i lokalet med babyen på fanget, blant de andre voksne. Så, for mor var konfirmasjonsfeiringen en måte å markere overfor meg på at jeg ikke var noe verdt og ikke var velkommen i familien.

I ettertid presterte mor å sende regning for lysestaker som hun har fått låne fra sin mor (hun skrev full pris på regninga), SAND til blomstene som hun gravde fra hagen sin og duker som hun hadde hjemme.

Er glad jeg ikke behøver å forholde meg til denne familien lenger.

[Anonym bruker]

FYSJ, så slemt av mor!! En bruker ikke en konfirmasjon eller en annen dag som er for barnet (vel, tenåringen;) for å markere. Flaut!

 

HI

[Anonym bruker]

Jaggu, det var jo.. kremt.. bemerkelig av henne!

 

Nei, jeg skjønner ikke enkelte damer/menn som skal markere slik. For dem har gått videre selv og da mener jeg virkelig de må kunne heve seg et hakk!

 

vær glad for det du

[Anonym bruker]

Har sett litt for mye rart når det gjelder feiring av konfirmasjon. Min konfirmasjon var helt tragisk for meg. Min mor valgt og være med sin samboer på sykehuset. Han var innlagt med svulst på hjernen, men hun kunne ha tatt seg "fri" for å være med på dagen min. I stedet måtte jeg stå på "krikebakken" og høre bygdefolke tiske og hviske om at moren min ikke var til stede. Faren min utnyttet situasjonen til fulle og jeg sleit fælt denne dagen.

Når min egen sønn skulle konfirmeres var hans og jeg enige om at vi skulle ta selskapet sammen. Desverre skar det seg litt da poden i siste liten fant ut at han skulle konfirmere seg borgelig i stedet. Vi trodde vi hadde 9 mnd. på oss i og med at han sa kirken først, plutselig sto vi der med 4 mnd. Da kunne vi ikke bruke lokalet vi hadde booket og det var klin umulig å finne andre lokaler som tilfredstillte behovet vårt. Dermed endte vi med å dele selskapet i to og det ble til at feiringen ble hos meg på selve dagen (hadde med at familien min skulle komme fra en annen kant av landet) og hos faren helgen etterpå. Vi holdt selskapet hjemme, det ble trangt. For meg var det da naturlig at faren, samboeren hans, podens halvsøster, hans farmor m/kjærste, stebesteforeldre og steonkel også kom. Faren og jeg satt på hver vår side av poden, så kom søsken og så steforeldrene. Det ble salig trangt men gutten storkoste seg med alle de viktige personene i livet sitt rundt seg.