Anonym bruker Skrevet 12. mai 2011 #1 Skrevet 12. mai 2011 Broren min har prøvd og tatt livet sitt før ca 2 år siden.. Dette fordi det hadde skjedd mye fælt den siste perioden da. Han prøvde med alkohol og piller. Etter den gangen må han ha forstått at det er veldig sårende slikt.. Han har jo ei datter, annen slekt og venner! (Legger til at den perioden der det var ganske ille, eksen hans nektet han i å møte/ ha datteren på besøk.. pga avstand.) Etter det skjedde har jeg stått opp ekstra før han.. vært der, og har nøkkel til huset hans før sikkerhetsskyld. Men når han blir deppa og syns ting er litt ille, så ringer han meg.. og er gjerne litt berusa.. Jeg sitter alltid redd og tenker på "Hva skjer om han blir deppa?", "kommer det til å skje igjen?" Jeg vet jo aldri.. Han går til psykolog ennå og på medisiner.. Men jeg klarer ikke å få den tanken ut av hodet!
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2011 #2 Skrevet 12. mai 2011 Du vil nok aldri få den tanken helt ut av hodet, men det blir bedre og lettere etterhvert som tiden bleker arrene. Klem og hilsen fra ei som har en mor som har 4 selvmordsforsøk bak seg
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2011 #3 Skrevet 12. mai 2011 OM han velger denne løsningen, så er det aldri noen annens skyld! Du kan ikke leve livet for ham, men du kan være der for ham, men ikke la ham "spise" deg opp i energi og ressurser. Dette er lettere sagt enn gjort, men prøv!
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2011 #4 Skrevet 12. mai 2011 20:17. Det er sant! Er fælt og sitte redd heletiden.. Også 4 selvmordsforsøk :/ Takk for klemmen! Andre anonym. Nei, det er jeg enig i.. Ingen andres skyld.. Jeg prøver å være der før han.. men vanskelig og alltid være det, da jeg har mitt eget og stri med.. Uansett jeg skulle ønske jeg kunne vært tilgjengelig heletiden.. HI.
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2011 #5 Skrevet 12. mai 2011 Her er det klart at alkoholen er et problem. Altså, ikke at han er alkoholiker, men medisiner for psykisk sykdom og alkohol går sjelden bra i lag, og mange selvmord skjer i alkoholpåvirket tilstand. Siden han også har den historien han har så er han klart i faresonen. Hvor ofte går han til psykolog? Har du fått snakke med en profesjonell?
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2011 #6 Skrevet 12. mai 2011 Han går til psykolog en gang i uka. Jeg pratet med en sykepleier/lege på sykehuset dagenetter selvmordsforsøket.. Men ikke noe mer enn det. Hi.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå