Hvor ofte gråter du?

[Anonym bruker]

Spørsmålet taler vel for seg selv... Jeg gråter mye og ofte. Synes livet er tøft og tungt å leve.

[Anonym bruker]

En periode veldig mye - jeg har tapt mye i livet de siste årene.

Har jobbet med meg selv og også vært hos psykolog en periode, så nå er det sjeldere og sjeldnere.

[Anonym bruker]

Nå for tiden griner jeg max en gang i måneden. Hadde du spurt meg for to år siden, hadde jeg svart daglig.

Er slitsomt å være der du er nå

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hver gang jeg ser Greys anatomy

[Anonym bruker]

Hos psykologen min. En gang annenhver uke, og da litt kontrollert, selv om det hjelper. Men nå blir det 4 uker mellom, grunnet hans ferie(eller hva det er han skal).

 

Skulle sikkert gjort det mer, men det går ikke.

 

En kan ha et skikkelig tungt liv i hverdagen, uten at en trenger gråte hele tiden. Bare til info...

 

Jeg holder ikke tilbake gråt i hverdagen, men det er bare blitt slik. Hva er vitsen med å gråte hele tiden? Tett nese, vondt i hodet, hovne øyne og snørr og tårer overalt... Poenget er?

[Anonym bruker]

Jeg prøver å gråte en gang i uka, fordi det er godt å få det ut. Både glede og sorger.

 

Som regel er det når jeg ser Greys, men mannen er så fæl til å erte meg for at jeg sipper av det, så det blir liksom ikke helt ferdig

 

Jeg tyner meg selv med triste historier hvis jeg føler at jeg trenger å gråte. Gråte gjør godt!

[Anonym bruker]

Annenhver dag ca.

[Anonym bruker]

Jeg gikk gjennom et kjiiipt samliv, samlivsbrudd, flytting, stress, og er nå alenemor. Kan ikke huske jeg felte en tåre under den prosessen. Men gi meg en sippefilm, så stortuter jeg!

 

Så altså gråter jeg når jeg ser noe trist på tv. Det kan være en gang i halvåret eller en gang i uka, alt etter hva jeg ser på.

[Anonym bruker]

Jeg har vært der jeg også. Jeg mistet sønnen min for fem år siden da han var ti år. De første årene gråt jeg mye, spesielt de to første. men så gikk det gradvis over. Så døde bestemor som jeg var veldig nær knyttet til, da gråt og sørget jeg lenge. Så mistet jeg broren min i en bilulykke, da gråt jeg en del, men det lammende sorgperioden var ikke så langvarig som da jeg mistet sønnen min. Det er bare et halvt år siden og jeg synes allerede at jeg kan se lyst på livet.

 

Så det er nok sant at det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Men det betinger at man ikke graver seg ned i sorgen og blir der. jeg tror at jeg dyrket sorgen over sønnen min i altfor stor grad. Men en dag bare bestemte jeg meg for at nok er nok, nå måtte jeg begynne å leve for jeg har jo bare ett liv. Jeg tok tak i meg selv og mine tanker og dro meg ut av dritten.