Ang. samlivsbrudd, flytting og barn

[kitty litter]

noen som har noen erfaringer med at det er foreldrene som flytter til og fra hjemmet og ikke barnet?

 

Altså; vi har en enebolig jeg ikke ønsker å selge mye grunnet beliggenhet til skole, venner osv. for barnet. jeg tror rett og slett at det beste for ungen vår 7 år, er at han får bo her han alltid har bodd og ikke flytte fra venner og nærmiljø.

 

Jeg foreslo til min ekssamboer ( som jeg fortsatt bor med) at vi kunne leie en rimelig leilighet som vi byttet på å bo i annenhver uke, slik at det er oss voksne som flytter frem og tilbake og ikke sønnen vår...

 

høres dette helt sykt ut eller kan dette funke? Vi er gode venner og samarbeider godt. ingen av oss har råd til å sitte med huset alene ettersom en av oss da måtte ha kjøpt ut den andre..

 

har dere evt. andre løsninger?

 

Takker masse, masse for svar!!

[Gjest]

Det er jo lurt i det i forhold til den påkjenningen det kan være for unger å flytte frem og tilbake hver uke, som er det vanligste. Hvis dere begge synes dette kan fungere, ville jeg gått for det. Da får gutten deres ett hjem istedetfor to. Han ett rom, ett sett med leker og ett sett med klær. Egentlig helt genialt når man ser hvor mye styr det kan være å flytte unger frem og tilbake annenhver uke.

[Gjest ->>-]

Som en overgangsløsning, kjør på.

 

Som en varig løsning, funker aldri i verden. Hva skjer den dagen en av dere får en ny partner?

[kitty litter]

Da tenker jeg at det er naturlig at den med ny partner flytter inn i huset etterhvert (når de føler det blir rett) og at den uten partner bort i leiligheten permanent...

 

Da må selvfølgelig barnet begynne å flytte til og fra da, men da er han jo sikkert noen år eldre..

 

Ingen av oss har vært borti noen andre ennå, og jeg har ihvertfall ingen planer om noen ny mann på MANGE år...

[2små,rosa&blå]

Jeg synes dette var en fantastisk ide. Mine foreldre skilte seg da jeg var veldig liten, men de har altid vert kjempegode venner og har aldri hørt de krangle o.l. Da de gikk fra hverandre bygget pappa ut huset slik at det var en etage oppe og en nede. Vi bodde oppe med mamma og pappa bodde nede. Det funket kjempeflott i 8 år! Er veldig glad jeg har fått vokse opp med to foreldre som respekterer hverandre og kan sammarbeide.

[ma(G)ma med to små :)]

Hvis dere tror at det kan funke for dere, så kjør på!

 

Det er nok helt klart det beste for barnet.

 

 

Men jeg ville ha laget en skriftlig avtale hvor man drøfter alle problemer som kan oppstå, for det er ikke sikkert at man klarer å være like avbalansert når man finner ei fremmed dametruse i fellesleiligheta, for eksempel...

 

 

Er det mulig at dere får hvert deres soverom? I det minste i eneboligen, men gjerne også i leiligheta.

 

Hva med nye partnere? Hvis man vil ta med seg noen hjem fra byen, kan man det?

Hva med vasking og rydding? Er dere like flinke der, eller kan det være en ide å avtale hvordan huset skal overtaes ved bytte?

Hva med handling av mat o.l.? Skal dere ha felles mat, eller hver deres? Og hvordan gjøre det med handling?

 

 

Men hvis dere klarer å bli enige om slike ting, så skal det vel gå bra.

 

Og det trenger jo ikke å være en varig løsning, men for eksempel en prøveordning på et år eller noe?

 

 

Lykke til!

[Seier&Glede ♥♥]

Vi har et vennepar som brukte den løsningen der.. Det funket i to (2) måneder!!! Kranglingen om de dagligdagse tingene, som overhodet ikke var utgangspunkt for skilsmissen, ble større enn de hadde sett for seg.

 

De klarte ikke skille sak og person, og ble faktisk mer uvenner enn de var når de bodde under samme tak.

 

Men, uansett, tanken er god og jeg ønsker dere masse lykke til!!

[kitty litter]

Takk for svar alle sammen : )

 

Jeg er veldig klar for denne løsningen, men eksen er ikke like klar for den..

 

Vi er begge rydde og vaske mennesker så det hadde nok gått fint i forhold til leiligheten så ut. Jeg hadde heller ikke frika ut over ei dametruse, hadde bare vært koselig for han ettersom vi ikke har hatt sex på 1 år...

 

Hadde jo vært best med 2 soverom i leiligheten, men spørs om vi får råd til det. økonomi er noe av grunnen til at eks ikke digger denne løsningen.

 

Hmm.. ikke lett dette..finnes det andre løsninger når man ønsker å beholde huset? Noen som har erfaring med at ei venninne med unger flytter inn?

[trompetisten]

jeg kjenner noen som har prøvd dette.... Det funker en stund, men ikke over tid.

 

- Ingen følte seg hjemme noe sted lengre (bortsett fra barna seff, og det gikk ut over psyken)

 

- De kom seg ikke videre i livet, og gikk å "følte" på hverandre hele tiden (uten at de kranglet eller noe sånt)

 

- Den ene møtte etterhvert en annen partner....... Say no more

 

- Barna ville være hos den andre forelderen i leiligheten, for den var ny og spennende (og da falt jo hele vitsen bort....)

 

MEN.... som en overgang fungerte dette kjempebra. Barna ble vant til at de skulle bo hos en av foreldrene, men hadde likevel kort vei til den andre.

For de voksne fungerte det nok ikke like godt, men de jobbet for harde livet for at barna skulle ha det så godt som mulig.

 

De har nå flyttet fra hverandre for godt, og kun den ene bor igjen i huset.