gråter pga angst for å kjøre bil...

[Anonym bruker]

samboeren min kommer hjem på mandag og jeg har lyst å hente han selv, men jeg har så angst for å kjøre bil!!!I tillegg skylder jeg på at barnet er lagt seg da(19.30), han bruker å sovne ca. 19....

 

Han sa at kompisen kunne hente han, men hva skal kompisen tenke da liksom, har ikke sett samboer på en mnd. også "orker" jeg ikke hente han selv....

 

Hjelp, jeg kommer til å sitte å gråte helt til mandag;(

Føler jeg fikk lappen pga det hastet(skulle flytte)...følte meg ikke klar nok når jeg fikk lappen, men jeg klarte det....nå har jeg kjørt ca.10 ganger på 1 år.....................

 

Hva skal jeg gjøre??!

[Trøndermoraღ05ღ10ღ11ღ13ღ14]

Kjøre, kjøre, kjøre og atter kjøre. Det eneste som kan gjøre deg trygg.

[Anonym bruker]

Jeg hadde det helt likt etter jeg fikk nr2 for 4 år siden. Var livredd for å kjøre bil enda jeg hadde hatt førerkort og kjørt daglig siden 1998. Men jeg fikk dødsangst, på en måte. Gikk på et vis greit om jeg kjørte selv, men om jeg satt på med noen, det var helvete på jord. Holdt pusten og niholdt i håndtaket over døra. Husker mannen min kjeftet og sa at vi ikke kunne dra på ferie (skulle kjøre 30 mil) om jeg skulle fortsette sånn o.l.. Jeg måtte oppsøke psykolog til slutt.. Var ordentlig slitsomt

[Anonym bruker]

uff så leit å høre 12:38...

 

Jeg synes det er greit om andre kjører, stoler mere på dem(som har hatt lappen noen år) enn meg selv...jeg blir så stressa, også kveler jeg bilen, skrekk!

det er skikkelig slitsomt, men angsten er mest fordi jeg er utrygg på bilen(er ikke vant å kjøre denne bilen), kunne alt i lærerbilen, men ikke denne:S tør ikke spørre noen heller, iallefall siden det er et år siden jeg kjørte opp:P flaut!

[Anonym bruker]

Hadde selv angst for å kjøre bil i en lang periode. Mest fordi gubben alltid kjørt når vi skulle noe sted, han kommenterte kjøringen min og dro i rattet. til slutt trodde jeg ikke at jeg kunne kjøre bil. men så flyttet vi, og det var umulig å kombinere familiekabal og bare en som kjørte bil. så jeg bestemte meg for at jeg KAN kjøre bil, og kjørte og kjørte. Ble mindre og mindre redd for hver gang, og nå elsker jeg å kjøre bil. Jeg vil helst ikke kjøre veldig langt på vinterføre i tett snøkov, men elles kjører jeg hvor som helst. Mannen min er fortsatt den værste passasjer man kan ha med seg, men jeg kjefter på han og sette han på plass. og han er ikke sånn bare mot meg, men mot alle han sitter på. han hater å ikke kjøre selv.

[Anonym bruker]

Ja, det var helt grusomt da det sto på, følte meg ordentlig teit

 

Jeg vet jo ikke hvor du bor, men kanskje det hadde vært lurt å starte på scratch? Kjør rundt på en stor og tom parkeringsplass en kveld, bli ordentlig kjent med bilen, du kan kløne litt rundt og bare ta ting i eget tempo. Og gjør det nå som det er bart på veien slik at du er trygg på kjøringen innen vinteren kommer og det blir glatt osv Men nå som jeg er kvitt angsten så kan jeg jo øvelseskjøre med deg

 

Hilsen 12:38

[Anonym bruker]

Hvorfor skal du bry deg om hva kompisen tenker? Du er jo hjemme med barnet uansett om du har angst for å kjøre eller ikke. Om du faktisk kommer til å gråte i 4 dager pga dette bør du virkelig vurdere å oppsøke en psykolog.

 

Når det gjelder selve angsten for å kjøre så har du to muligheter: Ikke kjøre. (En nærvøs sjåfør på nippet til et angstanfall er ikke akkurat noe jeg har lyst til å møte på veien) eller så prøver du å få bukt med angsten. Da må du ta kontakt med enten psykolog, kjørelærer eller noen som har peiling og rett og slett øvelseskjøre til du føler deg sikker. Så må du kjøre masse etter det for å holde alt ved like.

[Anonym bruker]

ja, men jeg kan jo ta barnet med(selv om det blir etter leggetid...?)....

 

Skal ta å øvekjøre med samboer da, for å være sikker på ALT!

[Anonym bruker]

Jeg syns du skal la kompisen hente mannen din, om det er en mulighet

[Anonym bruker]

ja kunne gjerne tenkt meg det jeg også, men ville liksom overraske han med å kjøre å hente han selv(er bare 10 minutt kjøretid dit)....men uff jeg er så redd for å dumme meg ut...

[Anonym bruker]

Jeg var vitne til en alvorlig bilulykke. Vi slapp så vidt unna. Etter dette slet jeg lenge med å kjøre bil. Hva vist jeg krasjet? Det var helt forferdelig.

Til slutt bestemte jeg meg for å ikke la dette ta kontroll over livet miit og satte meg i bilen. Synes det var greiest å kjøre alene. Det tok litt tid og svette.. men nå elsker jeg å kjøre bil igjen:)

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Hvis du tør og har mulighet ville jeg øvd på ruta, helst uten barn i bilen, før du skal hente ham! Hvis du ikke er sikker på veien dit, sjekk kart, gule sider etc! Velg ut en tid på dagen du vet det er rolig i trafikken og "kast deg ut i det". Du har tross alt fått lappen og har jo vist at du mestrer det, selv i en presset situasjon som en oppkjøring er! Det du trenger er mengdetrening! Kjøre ofte! Har hatt det litt likt.. Satt som passasjer i ørten år når jeg ble samboer og når jeg ble nødt til å kjøre når vi fikk barn fikk jeg et problem... Men takler det ok nå. For meg er det værst å kjøre når noen sitter på, blir så usikker og klønete. Når jeg kjører alene slapper jeg mer av.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Sier som det er sagt før, du må kjøre masse for å bli trygg bak rattet. Kjøre, kjøre, kjøre. Dess mer du lar være, dess verre blir det. Kom igjen, kjør på!

[Anonym bruker]

ruta er egentlig grei, som regelt mye trafikk i den tida, men går vell bra, jeg skal ta det roolig:)Takk for støtte!

[Anonym bruker]

Be kompisen hente ham hvis du er så nervøs. Nervøse sjåfører er livsfarlig i trafikken både for seg selv og andre.

[Anonym bruker]

I kjent dib-stil kom jo ikke innlegget mitt opp, men jeg skriver igjen.

 

Ikke bruk tida de på å trosse angsten nå! Kos deg heller i helga, og overrask heller samboeren din på en annen måte, f.eks ha romantisk middag klar når han kommer hjem!

 

Om du har så mye angst for å kjøre bil, så synes jeg det er uansvarlig å legge ut på en kjøretur med barn i bilen.

 

Så etter 17. mai kan du fokusere på å bli kvitt angsten din!

[Anonym bruker]

De som er sååå sikre på seg selv og tror de er verdensmestere i trafikken er mye farligere enn de nervøse og usikre.

 

Synes du skal gå for det, hi! Og om du finner ut underveis at du ikke klarer det, da er det vel ikke verre enn å stoppe og ringe etter hjelp?

Lykke til