Er jeg slem om jeg ikke finner meg i dette?

[Anonym bruker]

En kvinnelig kollega av mannen min sier hun har blitt voldtatt på fest for en stund tilbake, saken er henlagt og hun sliter visst voldsomt med dette.

Mannen min er en veldig omgjengelig og hyggelig fyr som de fleste liker, og hun har funnet ut at han er den perfekte å betro seg til. I begynnelsen når hun fortalte ham dette snakket han mye med henne, det hadde ikke jeg noen problemer med heller. Det skulle bare mangle. Men nå tar det etterhvert helt av, hun ringer til alle døgnets tider og vil treffe ham for å prate, griner i telefonen og tar helt av og da har han ikke hjerte til ikke å støtte henne.

 

Men nå begynner jeg å få nok. Vi har en liten baby og jeg mener at det nå er på tide at han prioriterer familien sin og at hun får oppsøke en psykolog eller sine egne venner istedet.

 

Er jeg urimelig??

 

 

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke det.

[Anonym bruker]

Du er ikke urimelig. Hun bør oppsøke en psykolog, som du skriver, og få hjelp der.

[Anonym bruker]

Signerer de ovenfor her!

Dama trenger profesjonell hjelp!!

[mylittlecat]

Overhodet ikke. Mannen din må fortelle denne dama på en fin måte at nå kan han ikke gjøre mer for henne, det er på tide å oppsøke profesjonell hjelp.

[Anonym bruker]

Du er ikke urimelig. Det er greit å kunne snakke med gode venner og kollegaer om problemer, men ikke å trekke det så langt.

[Anonym bruker]

Er du helt 100% sikker på at dette er sant? at dette ikke bare er noe mannen din "dikter opp" for å ha en unnskyldning for å ha så mye kontakt med henne?

 

Ikke for å uroe deg, men, jeg har en eks jeg, som hadde et lite stunt og fikk seg ei på si! Han lovet dyrt og hellig å dumpe henne for familiens skyld,men han måtte gjøre det skånsomt mot den stakkars jenta, fordi hun var så betatt av han, og hadde så store problemer for at hun ble gruppevoldtatt.

 

 

for å gjøre en lang historie kort, han dumpet aldri denne jenta, jeg prøvde fortvilt å redde ting mellom meg og han, sendte henne veeeldig opplysende meldinger om at han var med meg, og at hun bidrog med å ødelegge en familie..

 

De er enda sammen, og jeg er en syk kjerring som bare lyver i følge henne;)

[Anonym bruker]

Jeg hadde, som en overnfor her, lurt på om det var noe annet i gjære enn den påståtte voldtekten. Det finns så mange ske kjeringer der ute atte.. Si i fra til mannen din om at du ikke liker det. Hun må da ha venninner/familie eller pskologhjelp?

[Anonym bruker]

Denne damma høres hysterisk ut og jeg vil også gjette på at denne dama har blitt forelsket i din mann og bruker denne historien på og treffe han, få medlidenhet osv.

 

Han bør ta seg en skikklig prat med henne der han sier at han ikke er kompetent til og hjelpe henne med det hun sliter med, men oppfordrer henne til og skaffe seg profosjonell hjelp:)

[Anonym bruker]

Vil anbefale deg å kutte kontakten med henne,evt be henne få seg en psykolog.

Denne historien er nesten identisk med en episode jeg hadde med en kvinnelig arbeidskollega for noen år tilbake.

Bare at her var det snakk om at arbeidskollegaen min hadde en mor som var alkoholiker og en stefar som visstnok hadde misbrukt arbeidskollegaen min da hun var barn.

Denne arbeidskollegaen min hadde jeg mye kontakt med på frititden og det ble selvfølgelig til at jeg presenterte henne for min samboer, noe jeg i ettertid skulle få angre på.

 

Også min samboer var en omgjengelig og hyggelig fyr og arbeidskollegaen min fant det for godt å betro seg til min samboer om moren,hennes alkoholproblemer og den onde stefaren.

 

Min samboer synest synd på arbeidskollegaen min og fant seg i å sitte å høre på betroelser som aldri tok slutt.

 

Det som skjedde videre, var at arbeidskollegaen min misforstod hjelpsomheten til min samboer og hun trodde seriøst at han var interresert i henne, så en dag da jeg var på jobb, fikk min samboer en telefon fra denne kollegaen min, der hun forlangte at det nå var på tide at min samboer valgte mellom meg og henne.

 

Vi ble begge sjokkert over at hun hadde misforstått hjelpsomheten så til de grader, så vi valgte å distansere oss fra henne, noe hun absolutt ikke ville godta.

Endte med at hun ringte og sendte txt.mld til min samboer dag og natt, og hun sendte også meldinger til meg, der hun indikerte at min samboer skulle ha vært utro med henne.

 

Etter mye terror både på den ene og den andre måten, fra denne gale damen,så måtte vi altså flytte til en annen kant av landet for å få fred.

 

 

 

[Anonym bruker]

Antar at mannen din ikke er psykolog, og han må innse at han faktisk ikke er riktig person til å hjelpe henne. Hun blir ikke frisk av å bli avhengig av ham. Det beste han kan gjøre nå er å hjelpe henne til å finne annen hjelp. Har hun hatt kontakt med dixi?