jeg skal flytte med barnet- far har satt seg på bakbena! hjelp!

[Anonym bruker]

Jeg har hatt hovedomsorg og faste bostedsadressen for barnet siden bruddet for nesten 2 år siden. far har aldri vært enig i samværsavtalene, så vi har kun hatt midlertidige avtaler på noenlunde annenhver helg.

Noen av avtalene har han brutt.

Han har også sagt nei til de gangene jeg har spurt og han har funnet ut at jeg "skal noe" som fx reise, treffe kjæreste eller ut på by. da har han slått seg vrang. Så kommer han i ettertid med at jeg nekter han å se barnet.

selv om han har hatt barnet så og si annenhver helg, noen ukedager, 2 juleferier og 2 påskeferier + han hadde ferie med ungen 2 uker utenom og.

men han vil ha 50% sier han, og at ungen skal ha bostedsadr. hos han.

dette går jo ikke, jeg vet at han vil dette for å slippe bla bidrag(han betalte aldri bidrag før jeg søkte nav til slutt.. han greide lure meg i 1 år med å snurre meg rundt lillefingeren og sa han skulle betale.. ja, jeg var dum som gikk på den!! )

han har og valgt å jobbe i en annen by... så han KAN jo ikke ha 50%...da han er der hele ukedagene og kun hjemme i helger, og han har prioritert festing fremfor ungen mer enn 10 ganger! tilogmed på bursdagen t ungen møtte han ikke, fordi han plent skulle på fest i en annen by dagen før... så dagen vi feira ungen var han ikke til å få tak i på tlf før langt utpå kvelden ..så kom han sent utpå kvelden dagen ettter og var med på lekeland.. da hadde jeg og ungen vært der noen timer og var slitne og ville hjem i seng...

han kjøpte heller ikke b.dagsgave t ungen.

 

 

han kan finne på å sende mg melding dagen før eller samme dag, og spørre om han kan ha ungen, og hvis det ikke har passet for meg der og da klikker han, og kommer igjen med at jeg nekter han samvær( tross at han hadde ungen med seg helgen før..)

 

han har fått damer/venninner til å ringe barnevernet før og komt med joss, og nå når jeg har fortalt han at vi skal flytte til en annen kant av landet, og da jeg sendte han dette skriftlig ringte han BARNEVERNET IGJEN selv, og sa at jeg ruset meg, så dem kom uanmeldt på døren min og jeg måtte pent bli med dem ned å ta urinprøve(hadde jo såklart et valg, men om jeg ikke hadde blitt med ville dem jo sett det som mistenksomt) urinprøven var selvfølgelig ren, men de oppretter likevel sak pga bekymringsmeldingen og prosedyrene de er nødt å bruke........

 

nå skal han da også altså bruke denne barnevernsaken mot meg som om at jeg svikter som mor siden bv blir innblandt.. tragisk at han ikke skjønner at det ikke går når han er den skyldige som har ringt bare for å lage ting surt!!!!!!!!!!!!!!!!

 

jeg kjenner jeg er så møkkasliten av denne vemmelige mannen... helt sykt at jeg fikk barn med han.. så slem som han er.

 

Han var psykopatisk mens vi var sammen og, så jeg kom meg heldigivs ut av forholdet til slutt, men blir aldri kvitt trakasseringen hans tydeligivs.....

 

 

noen som vet hva jeg kan gjøre?

 

besøksforbud hjelper ikke, det har vi hatt, og polti bryr seg ikke mere.. han er så god til å snakke for seg at det er helt utrolig.

han er livsfarlig, for alle tror på han... absolutt alle!!!!

 

jeg kjenner han såpass at jeg VET at han vil gjøre sitt yderste for å knekke meg i håpe om at han klarer lure meg til å gi fra meg ungen til slutt!

han har truet med retten og kaller meg psykisk ustabil mor, at barnet vbor under fæle omstendigheter med syk mor osv osv.

 

 

[Anonym bruker]

Du må skaffe deg en advokat selv!

 

Finn en som har erfaring med familierett, som enslig mor har du krav på dri rettshjelp. Ta f.eks kontakt med familievernkontoret og spør hvordan du skal gå frem og om de har noen advokater å anbefale.

 

Ikke for å være slem med deg, men om dette innlegget representerer din måte å snakke for deg på trenger du hjelp i en sak som denne. Du sier mannen er veldig flink til å snakke for seg, du trenger en profesjonell som kan snakke for deg.

 

Få deg en advokat!

 

Vanligvis får mødre som vil flytte tvers over landet og langt fra barnefar noen sympati fra meg. Jeg mener at når man har fått barn sammen må man bo i nærheten av hverandre for å kunne ha samvær, nærmest uansett.

 

Men om denne mannen er en psykopat trenger du definitivt hjelp!

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

jeg har advokat, men ikke en som har erfaring med familierett.. den "beste" innen familiesaker han han kapret for lengst!!

 

jeg hadde en annen advokat som er en av de beste i landet, men med full timeplan var det ikke like lett å få til møte med advokatene eller flere timer.. alle timene med henne ble utsatt pga hun måtte ut i tingrett osv.. travel dame.

 

Men jeg håper han er god nok han jeg har. Ellers sliter jeg vel litt.

 

Og jeg er helt enig, jeg har heller ikke særlig til overs for at hverken mor eller far flytter. men nå har han flyttet selv( men beholdt den ene leiligheten her i byen for å si at han kun pendler..) og jeg kan ikke leve etter hans ønsker.

 

Jeg ønske meg lengst mulig vekk fra denne mannen... han terroriserer og trakasserer, har manipulert så mange av de jeg kjenner i byen her at jeg sitter kun igjen med en håndfull av venner som jeg kan stole på( de ekte vennene mine dette da vel og merke.. man finner dt fort ut i slike situasjoenr.. er evig glad og takknemlig for at jeg har de vennene mine som støtter meg i tykt og tynt..) likevel er det ikke noe særlig at han alltid er først ute med kjeften( nettop fordi jeg har sittet hjemme med ungen og ikke kunnet forsvare meg, og han har løpt ute rundt å festet og satt ut rykter.. og folk hører jo flest på den som er ute med kjeften først, spes. når man er SÅ god å snakke for seg som det han er.

 

 

Han er virkelig psykopatisk, sier han vil være sammen med meg fx, men så om jeg konfronterer det med han skriftlig(sms, mail) så nekter han og sier jeg er syk i hodet, for det har han aldri sagt!

 

Jeg trenger så mye hjelp jeg kan få, men er redd han klarer trampe gjennom at jeg til slutt mister ungen fordi han til slutt kommer til å knekke meg................

[Anonym bruker]

Mamma gikk igjennom ala det samme som deg.

 

Ikke gi opp, skaff deg advokat eventuelt sykemelde/permiter deg pga dette styret slik at du får ordnet saken skikkelig.

 

Du kan eventuelt ta kontakt med barnevern i en annen kommune for å få ei ny vurdering, og da ber du om hel vurdering av deg OG faren til ungen din. Har du tidligere vært nødt til å ha besøksforbud skal dette gjelde og i slike saker.

 

Få megling hos familievernkontoret og ikke da få den frivillige, men den du blir pliktig til å møte opp på. Møter han ikke opp vil da de dømme til din fordel, og går du til retten mot han vil det også veie til din fordel.

 

I tillegg er du fra et lite tettsted, be om å få vurdering utenfra. Du har rett på en nøytral person i slike tilfeller.

 

Ikke gi opp, og masse lykke til

[Gjest ->>-]

Så fremt du har hovedomsorgen og det går minst seks uker fra du informerer far om planlagt flytting til dere flytter, så er det ikke noe i det du beskriver som hindrer dere i å flytte som planlagt.