Det er trist... mine barn har ingen familiemedlemmer som bryr seg om dem :(

[Anonym bruker]

Jeg har tatt det opp på begge sider. Min far sa han IKKE var interessert, rett og slett. Han hadde nok med seg selv og jobben. Greit nok...

 

Svigers sier de er supert interessert. Men spør vi dem om hjelp... så holder de på å vri seg ut av sitt gode skinn!!! + de er poddesure når jeg henter dem Ellers tar de ikke initiativ, svigerfar kommer av og til innom 19.30 på hverdager med is (til mine barn på 4 og 7 år). Tidligere har jeg bare sagt OK, kom inn. Men nå er det NOK, de ser de MAX en gang i mnd... og det er TRIST

 

Er selv vokst opp med å føle meg uønsket (min mor fikk meg, så fikk hun 3 andre barn med en annen mann). Jeg hadde aldri kontakt med min far, ikke i dag heller.

 

 

Nå er det 17., mai, og det skal liksom være en familiedag føler jeg. MEN ikke faen om jeg inviterer noen av de folkene her, de tar aldri initiativ til å være med oss. Aldri aldri aldri, selv ikke når jeg er høygravid og ikke kan gå pga bekkenløsning gadd de hjelpe meg med eldstemann (og min mann var på jobb i nordsjøen). EGOSITER!!!!

De får råtne på gamlehjem når den tid kommer!!!!

[Moonfreckle]

Hmmmm....

 

Virker som det er mye bitterhet her, og din bakgrunnshistorie er jo ikke så oppløftende, sikkert ikke rart om du er mistenksom og tolker det dithen at feks dine svigerforeldre ikke bryr seg.

 

Kanhende tar du feil?....

 

Det hjelper allefall ikke på situasjonen at du for enhver pris vil unngå å invitere dem for fremtiden.

Hev deg over det!

[Anonym bruker]

Har det sånn med min mor...hun gir faen i sitt eneste barnebarn.

Kunne ikke brydd seg mindre. ikke engang gratulerte hun han på bursdagen som var nå. ikke julegave engang til han. jeg gir opp. nå har jeg bestemt meg å ikke la det gå innpå meg og bare drite i henne rett å slett. hun kan sitte der og råttne.

du er ikke alene.

klem

[Anonym bruker]

det høres for meg ut som svigers bryr seg, men at du er misfornøyd uansett.

[Anonym bruker]

I ditt tilfelle tenker jeg at det er venner som må prioriteres. Man kan klare seg uten nær familie som bryr seg selv om det er sårt. Klart det blir feil å hjelpe dem når de blir gamle og hjelpeløse også, dette går begge veier.

[Anonym bruker]

oi, akkurat slik har jeg det også!!!! Kan ikke si annet enn at vi får heve oss over de, og tenke at det er de som går glipp av ting.

 

Selv har jeg begynt å feire både jul, påske og 17 mai med gode venner.. venner er den familien man velger selv... min familie har ikke en eneste gang undret seg over hva vi foretar oss på slike høytider.. eller ellers i året. Slike folk vil ikke jeg at ungene skal ha som forbilder heller, så jeg har akseptert det hele... selv om det er trist.. så kan ikke vi velge andres oppførsel

[Anonym bruker]

Du høres ut som et brent barn...

 

Hvorfor er det galt at svigerfar kommer innom med is? Det betyr jo at han tar initiativ og stikker innom på egen hånd. Synes du høres litt firkantet ut i forhold til dine svigerforeldre og at fokus egentlig er på deg og dine behov. Mine svigerforeldre deltar heller ikke pass og andre praktiske ting med barna, men jeg ønsker da virkelig at barna mine skal ha kontakt med dem allikevel. Det handler jo om hva som er best for barna mine, og ikke om at det er JEG som trenger avlastning...

[Anonym bruker]

Det virker som du overfører dine problemer på svigers. De bryr seg , men du stopper dem.

[Anonym bruker]

Barna dinr en or og en far som bryr seg om dem. I tillegg har de festbesteforeldre. festbesteforeldre er ikke særlig hjelp for de voksne men stor stas for barna. Ta vare på dem.

[Anonym bruker]

HI

 

Jeg trenger ikke avlastning...

 

Svigers kan IKKE komme inn en gang i mnd på en ukedag klokken 19.30 med is til dem. Da har de pusset tennene og de skal sove!!!!

 

Herregud! Ja, jeg er brent som faen! Stemmer det. Men det handler ikke om at jeg stenger dem ute fordi jeg ikke vil at ungene min skal være oppe sent før skole/barnehage-dag og spise is etter kveldsmat og tannpuss!

[Anonym bruker]

Har dere SNAKKET sammen om ting?

 

Antar forresten at den faren du snakker om helt i begynnelsen er din stefar.

[Anonym bruker]

Først av alt så må jeg bare si at jeg forstår at det er leit at situasjonen er slik den er, MEN barna dine har jo fremdeles deg og pappa'n sin! Du høres veldig bitter ut, og negativiteten oser av innlegget ditt, håper du ikke overfører den til barna dine også..?

 

Du skriver at dere ikke er invitert noen steder på 17 mai, men gjør det noe da? Lag dere tradisjoner sammen og kos dere sammen med barna. Gå i tog, spis god mat, og kos dere med pølser og is:) Ta dem med til skolen deres og la dem få være med på lek og moro der. Ikke alltid det skal så mye til for at dagen skal bli fin, det kommer mest an på holdningen din!

Gjør det beste ut av ting, og la vær å fokuser på det du ikke kan forandre på. At besteforeldrene til barna dine er som de er får du ikke gjort så mye med, så da kan du jo velge om du vil la deres handliger gjøre livet ditt surt? Vil du virkelig det? Husk at du får ikke dagene igjen, så bruk dem mens de er her.

 

 

[Anonym bruker]

Velkommen til den virkelige verden, frøken! Alle var såååååååå begeistra da jeg var gravid med nr 1. Gjett om jeg ble skuffa da det kunne gå flere mnd før familien kom for å treffe barnet mitt...

Det var ganske sårt...men nå har jeg lært å ikke forvente noe av noen andre. Da nr 2 kom ble det ikke bedre. Min far har aldri passet ham, og knapt vært på besøk etter at han ble født. Svigers har hatt minsten hele to ganger. Ingen av søskna mine har noen sinne passa noen av barna. de er 5 og 2 år...

Eneste som stller opp er mora mi, og guuuud så takknemlig jeg er for at jeg har henne

Memne, mitt valg å få barn, så då får jeg vel heller stå for det valge. Har iallefall lært av dette: Jeg skal bli en fantastisk bestemor! Jeg skal stille opp, fordi jeg VIL, og ikke fordi jeg føler jeg må Gleder meg!

[Anonym bruker]

Prøv og vis null interesse. Ikkje kontakt noen og sjå om det er noen som kontakter deg. Prøv det i ein periode og så kva som sjer.