Dere som er sammen med en engasjert mann....

[Anonym bruker]

Altså en mann som tar seg like mye av barna som deg, kanskje mer noen ganger.

Er dere også slitne?

Jeg er ikke sliten kun fordi vi er 2 stk...Men om jeg er alene med barna 1 helg så er jeg sliten...

Tror mye kommer ann på om man er alene eller ikke. Stor forsjell.

 

[Anonym bruker]

Mannen min tar seg av barna når han er hjemme, og det hjelper veldig. Men mesteparten av tiden er jeg alene med tre barn. En baby som våkner mange ganger om natta og starter dagen kl 5. Et barn som er autustisk som selvsagt krever sitt og det eldste barnet er helt perfekt, men jeg har mye dårlig samvittighet for de andre tar så mye fokus fra ham.

Enkelte dager er jeg så sliten at jeg angrer på babyen, merker alt ble så mye tyngre etter babyen kom til verden (det er nok søvnmangelen som snakker, det siste året har jeg bare fått sovet to timer i slengen). Ønsket så sårt at eldste hvertfall skulle ha ett funksjonsfriskt søsken, men nå angrer jeg bare. Skulle ønske mannen var mer hjemme, men han er så glad i jobben sin, har drømmejobben.

Jeg fantaserer om å reise vekk, langt vekk og aldri komme tilbake.

[Anonym bruker]

Huff da, har dere noen form for avlastning?

Saken blir jo noe helt annet om man har barn med spesielle behov..

HI

[Anonym bruker]

Ja, det kan hende, men det er fordi jeg er mye syk. Han "justerer" innsatsen etter hvilken form jeg er. Er jeg i fin form deler vi sånn ca, er jeg i dårlig form, tar han alt. Han tar også bl.a. all nattevåk.

[Anonym bruker]

Mannen min er kjempe flink til å hjelpe til med alt. Både hundelufting (selv om det er "min" hund), matlaging, husvask og alt som må gjøres. Jeg har to stebarn også, som han er kjempe flink til å følge opp, og siden han er sprekere enn meg om dagen ( jeg er sykemeldt med bekkensmerter) tar han mye av jobben jeg vanligvis gjør og jeg hjelper litt mer med lekser og sånt siden det kan gjøres sittende! Føler jeg er heldig med en så snill mann!!