liker ikke å være stemor:(

[Anonym bruker]

mannen har 3 barn fra før med 2 forskjellige og har da 1 barn med meg.

Jeg angre mange ganger på at vi ble sammen. Jeg er 21 år og føler hele ungdomslivet mitt er borte og alt handler om hans barn:(

 

Vi har dem alle ferier, og annehver helg og en dag midt i uka.

 

1 av mødrene er i hyppig kontakt med barnevernet og hun andre har vært barnehjembarn så hun er ikke helt "frisk"....det er mye krangling og truing fra deres side til barnefaren som er helt unødvendig.

 

Samboer er en snill pappa som tar seg tid til alle barna, men han er for dumsnill mot mødrene, han godtar ALT!

 

Jeg er så lei for alt handler om den andre familien hans, mødrene lyver om meg og barnefar og jeg holder snart ikke ut mere!!!!

 

Flere som ikke liker stemorstilværelsen?

[Anonym bruker]

uff høres ut som en skikkelig lei situasjon. forstår jo at det ikke er så lett når det er slik. det eneste du kan gjøre er jo å gjøre så godt du kan i denne situasjonen.

 

hilsen en som ikke ar stebarn men som likevel forstår at det ikke altid er like lett.

[Anonym bruker]

ja det er ikke lett. Nesten så jeg begynner å ta avstand fra barna hans også nå for jeg føler det er ikke mitt området...føler at alt er på dem og jeg blir overlatt til meg selv..jeg er veldig glad for at jeg har et barn, men ting skulle vært annerledes. Føler meg skyldig som har født et barn inn i dette kaoset:(

[Anonym bruker]

Ja man skal tenke seg meget godt om når man går inn i et forhold med barn fra før, for du får en oppdragerrolle og du skal like barna og du skal ikke gjøre forskjell. Jeg vet selv at jeg ikke hadde gått inn i et forhold med noen ny mann med barn fra før.

[Anonym bruker]

Beklager, men jeg blir alltid litt skeptisk til stemødre som mener pappaen er verdens beste pappa, mens mammaen er dum og slem. Hvis mødrene til ungene er så ille, hvorfor prøver ikke faren å få full omsorg? Hvis han er en så bra forelder og mødrene så dårlige, så må det da være best for unga å bo hos ham/dere?

Burde være en smal sak for ham å få hovedomsorgen hvis barnevernet er involvert i den ene mora.

 

Utover det så er det jo aller mest synd på stebarna dine, som har fæle mødre og i tillegg en stemor som ikke liker rollen sin. Igjen stiller jeg spørsmål ved barnefaren her, da det egentlig bare er han som kan gjøre noe med situasjonen. Kanskje skulle dere ikke vært sammen i det hele tatt.

[Anonym bruker]

og jeg stiller meg skeptisk til mødre som alltid mener at det er noe galt med alle stemødre. Det fikk jeg også høre når jeg var stemor, og jeg var så dum å sa til moren at jeg er like glad i barna hennes som mine egne barn, og da svarer hun "hah, det har du ingen rett til å være, du kan reise til h******* og passe på dine egne barn!!" så, jah...noen ganger ER det galt med moren/mødre...( og nei jeg var ikke den som la nesen borti alt, og krevde ting...)

[Anonym bruker]

Jeg vil vel tro idiotien er ganske likt fordelt mellom mødre og stemødre, slik den er på alle andre grupper i samfunnet.

Men hvorfor alle disse FANTASTISKE fedrene som ALDRI gjør noe galt, får barn med disse hespetreene av noen mødre, det er meg et mysterium. Og hva skjer når disse hespetreene av noen mødre selv blir stemødre? Blir de plutselig snille igjen da?

 

Slik det er blitt i dag så er vel også de fleste mødre stemødre og de fleste stemødre mødre.