Informere om graviditet på jobbintervju

[FirstAidKit]

Hei, jeg har et lite "problem". Jeg fikk idag beskjed om at jeg er innkalt til jobbintervju til en jobb jeg har veldig lyst på. Det er en fast stilling, heltid. Dagen jeg skal i jobbintervju, er jeg 11+1 på vei, altså en uke til vi kommer til å offentliggjøre graviditeten for omverdenen. Jeg må føye til at det er stor sannsynlighet for at jeg får denne stillingen pga fortrinnsrett og ansiennitet.

 

Jeg vet at de på jobbintervjuet ikke har lov til å spørre om graviditet. Men spørsmålet er:

 

BØR jeg selv si noe? Siden det er så kort tid til det blir offentliggjort uansett. Det er jo snakk om at hvis jeg får den, så kommer jeg jo til å gå i den stillingen i max 5 mnd før jeg skal ut i permisjon. Skal jeg være ærlig og lojal og informere om svangerskapet, eller skal jeg lure min nye sjef?

 

Hva hadde dere gjort? Jeg føler at jeg bør si det, rett og slett for å vise at jeg er en man kan stole på. Samtidig er jeg redd for at jeg da ikke får stillingen (selvfølgelig). Eller at det blir dårlig stemning. Nå har det seg sånn at jeg kjenner to av de som allerede jobber der, og det er en liten arbeidsplass. Men allikevel er det dårlig stemning å starte i ny jobb som hemmelig gravid, for så å forsvinne etter 5 mnd for å være borte i ett år.

 

Hva synes dere?

[3 nøtter til Askepott]

jeg hadde ikke sagt noe. Sier du at du er gravid får du garantert ikke stillingen.

[Amaryllis2012]

Det er en vanskelig situasjon! Selv ville jeg ikke sagt noe, i frykt for at de da heller ansetter noen andre pga. min graviditet.. Selv var jeg på jobbintervju for noen mnd siden, der jeg fikk jobben.. Og da hintet faktisk styrer veldig til om jeg var gravid (noe jeg ikke er) eller hadde planer om å bli det nå, men da sa jeg bare at jeg ikke har barn for det har ikke noe relevans til intervjuet. Jeg var på et jobbsøkerkurs med Utdanningsforbundet, de anbefalte ikke å fortelle om graviditet på intervju, da det kan føre til at man ikke får jobben.

 

Men du ser jo an på intervjuet hvordan vedkommende er, og om du føler at du vil si det eller ikke Gjør det som du føler er rett for deg

[Gjest fanten]

Jeg ville absolutt ikke sagt noe...

Hva vet de egentlig om din graviditet.. Dersom du føler det er dårlig gjort ovenfor arbeidsgiver så kan vente noen uker med å offentliggjøre, og heller si at graviditeten kom overraskende på deg...

Kjenner faktisk et par stykker som ikke fant ut at de var gravid før de var over første trimester. Det kan jo gjelde for deg også? Hadde jeg hatt utsikter til fast jobb ville jeg ikke gjort noe for å ødelegge muligheten. Du skal jo sikre din egen økonomi først og fremst.

[Alvorlig]

Ville heller ikke sagt det på intervjuet, men heller ventet til du eventuelt får jobben. Da kan det jo være greit å informere om det, når de har tatt valget sitt på et objektivt standpunkt. Kanskje kan de være føre var og skaffe en vikar for deg ut fra de andre søkerne på jobben din. Tror de fleste arbeidsgivere vil ha forståelse for dette. Dessuten, det er vi som får barn som fører Norge videre, vi gjør en viktig jobb her. Viktig å ikke glemme det!

[blockarella]

Jeg ville ha sagt det, på slutten av intervjuet, fordi jeg rett og slett ikke hadde orket en ubehagelig situasjon når jeg event forteller det et par uker etter ansettelse. Særlig når det er en liten arbeidsplass.

 

I tillegg er jeg såpass naiv at jeg ikke tror at man vil miste jobben på bakgrunn av dette, særlig når du sier det er stor sannsynlighet for at du får den mtp fortrinnsrett og ansennitet. Men, godt mulig jeg er altfor naiv... :-)

 

Så, min konklusjon er at jeg ville ha sagt ifra, og framstått fair og ærlig på den måten...

[FirstAidKit]

Ja... Uff, det er vanskelig dette her, altså. Jeg ser fordeler med begge sidene. Nå skal det sies at en av grunnene til at jeg søkte på jobben, var fordi at jeg trengte fast 100% nå som jeg er gravid, og den jobben der passer meg utmerket med bare jobbing på dagtid hverdager, ikke helg og ikke helligdager! Så sånn sett er den helt perfekt Samtidig som jeg får brukt det jeg er god for.

[Carina_1975 ❤ 2 kjekke gutter]

Jeg stiller meg bak flertallet her, og hadde ikke sagt noe. Ville ikke risikert å ødelagge mine egne sjanser for å få jobben. Et svangerskap skal jo ikke ødelegge noe for noen, men vi tenker jo tankene selv - hvorfor da tro at en arbeidsgiver ikke tenker dem?

[Carina_1975 ❤ 2 kjekke gutter]

Jeg stiller meg bak flertallet her, og hadde ikke sagt noe. Ville ikke risikert å ødelagge mine egne sjanser for å få jobben. Et svangerskap skal jo ikke ødelegge noe for noen, men vi tenker jo tankene selv - hvorfor da tro at en arbeidsgiver ikke tenker dem?

[Liten januarspire - nummer 4]

Jeg ville IKKE sagt noe. Dette svangerskapet var jeg på jobbintervju da jeg var 8 uker på vei. Jeg hadde gode referanser å hun sa jeg ville vært en soleklar vinner om det var flere søkere. Etter vi hadde fått en kjempeflott tone og hun regellrett hadde gitt meg stillingen fortalte jeg henne at vi ventet barn om ca. 8 mnd. og at stillingen passet meg perfekt da jeg skulle ut i permisjon bare 2 dager etter kontrakten gikk ut. (det var ett kort arbeidsforhold som vikar for ei som var ute i permisjon). Jeg var da eneste søkende og hun ventet ikke flere på intervju.

 

Senere samme dagen ringte hun meg å sa det var gjort en feil, de trengte ikke noen alikevell og fikk ordnet det på annet vis.

 

Jeg fikk jobbintervju hos en annen arbeidsplass en uke senere, fortalte ikke at jeg var gravid å fikk jobben.

[Mrs.Bakke]

Det der er supervanskelig. Jeg har vært i samme situasjon, bare at jeg var 4 måneder på vei. Jeg fortalte - og fikk jobben likevel.

MEN det er jo ikke noe man kan regne med.

Det kommer litt an på str på arbeidsplassen synes jeg. Er det et stort firma?

[DenTredje]

Jeg var 3 mnd på vei da jeg var på jobbintervju, og jeg fortalte ikke om graviditeten. Da jeg fikk kontrakten signerte jeg den, og da jeg leverte den og alle var glade for at jeg tok jobben så fortalte jeg at jeg var gravid. Det ble ingen sure miner, selv om jeg skjønte at det ikke var sånn superpopulært, så jeg hadde nok ikke fått jobben om jeg hadde sagt ifra på intervjuet. Sånn er livet. Du er ikke pliktig til å fortelle om graviditeten og burde ikke føle på det. Jeg har ikke følt på det i det hele tatt. Lykke til!

[miss c.]

Jeg fortalte det og fikk jobben, så jobber nå fire måneder før permisjon.

 

Og dette var på en ny arbeidsplass, slik jeg skjønner det, søker du på en stilling internt i firma der du allerede jobber? jeg hadde sagt det, du skal jo ansett jobbe med nesten de samme menneskene(?)

[SogG]

jeg hadde ikke sagt det, med tanke på at jeg kanskje ikke hadde fått jobben da..

man trenger ikke si det før det er 3 månder til man skal ut i permisjon

[FirstAidKit]

Tusen takk for alle svar. Var nettopp på jobbintervjuet. Jeg fortalte det i en bisetning. De spurte nemlig om jeg hadde vært mye sykemeldt, og da svarte jeg at jeg jo må være ærlig og si at jeg nettopp har vært sykemeldt i 2 uker fordi jeg er gravid og hadde en blødning. Men at jeg er tilbake i jobb nå, og alt er bra. Ble ikke mer snakk om det.

 

Nå gikk ikke jobbintervjuet særlig bra uansett. Så hvis jeg ikke får jobben, så trenger det ikke være fordi jeg er gravid. Det ble rett og slett et utrolig kleint jobbintervju. Mine graviditetshormoner tok totalt overhånd og jeg begynte å gråte på et tidspunkt. Det skal sies at det hadde å gjøre med at de spurte meg om noe svært personlig angående min lillebror som er suicidal (ja, det er drøyt å pushe så sykt på et jobbintervju), og jeg klarte ikke holde maska og begynte å gråte. Hørt noe så fælt? Følte meg som en liten sutrekjerring! Så det preget jo resten av jobbintervjuet da. Det var den lengste 1,5 timen jeg har opplevd.

 

Sitter igjen med en elendig følelse i magen. Synes det var på kanten å pushe meg så kraftig når de så hvordan jeg reagerte på spørsmålet jeg fikk ang broren min. At det i det heletatt skulle være et issue, skjønner jeg ikke.

 

Fader, altså. Kjenner jeg er skikkelig forbanna!

[MammaSprett]

Uff da :-(

Hvordan i all verden kunne de komme innpå din bror i et jobbintervju? Hva slags jobb søkte du på egentlig?

[FirstAidKit]

Det handlet om en mastergrad jeg ikke fullførte fordi broren min ble syk. Jeg måtte fortelle hvorfor jeg kun hadde ett år på masteren på CV'en min. Så da ble det som det ble. Jeg søkte på en jobb i kommunen jeg bor i. Med fare for å treffe på folk jeg kjenner her inne som ikke vet at jeg er gravid (samt at jeg ønsker å være anonym i forhold til denne nettsiden), så vil jeg ikke si innen hvilket felt i kommunen.

 

Hovedpoenget er at jeg følte jeg ble utsatt for noe på et jobbintervju som jeg inne unner min verste fiende. Etterhvert som dagen har gått, har jeg fått intervjuet på avstand og ser nå hvilke overtramp de som utførte intervjuet gjorde. Det er rett og slett uhørt å oppføre seg sånn mot en arbeidssøkende. De begynte intervjuet med å si: "Ja, du har jo krevd å bruke fortrinnsretten din, det betyr at du går foran de 33 andre søkerne. Ja, noen må jo bruke DEN også...".

 

Så det virket ikke som at de ønsket meg uansett, men at de måtte ta meg inn siden jeg brukte fortrinnsretten min. Og videre pushet meg så sykt på det med broren min. De tok det opp 3-4 ganger i løpet av 1,5 time, med det resultat at jeg felte tårer hver gang. Det preget selvfølgelig resten av intervjuet mitt, jeg følte jeg aldri fikk mulighet til å vise hvem jeg er og hva jeg er god for.

 

Pokker, altså.

[FirstAidKit]

Som jeg IKKE unner min verste fiende, skulle det stå Ikke at jeg unner min verste fiende å oppleve det samme. Hehe. Gikk litt fort i svingene der

[solfrøken-♂♂♂]

Vet du... uansett om du skulle få jobben eller ikke så synes jeg du skal klage til en eller annen instans som tar slike klager... På mpten de tråkker på deg under intervjuet og at de tar opp til\ng gang på gang som ikke har noe med deg og stillingen du søker i det hele tatt! Ikke finn deg i dette. Be evnt om hjelp til å formulere en god klage hvis du selv følger deg usikker!!! Dette skal du ikke finne deg i =) =) =)

 

Synes skikkelig synd på deg rett og slett! Fy f.. de var rett og slett ekle mot deg! Si slike ting som begynner hele intervjuet og fortsette med det om broren din osv...

 

Stooooor trøsteklem etter en teit dag fra meg =) =)

[jontob]

Jeg hadde ikke klart å la vær og si noe jeg.. En ting hadde vært om dere hadde vært i prøveperiode, men da du er nesten 12 uker på vei.. Tenk litt på all den jobben de legger i det og ansette en ny, opplæring o.s.v også skal du ut i permisjon om 5 mnd.. Tenk litt på at det kanskje er der du har lyst til å jobbe en stund. Det kommer garantert til å bli dårlig stemning ut av det. Si heller i fra du, og er du helt riktig og unik for stillingen så får du den allikavell:-D Hilsen ei med mye samvittighet:-D

[MammaSprett]

Til du med mye samvittighet...

Leste du ikke innleggene over? Gjør det -så ser du hvordan saken faktisk er i dag :-(

 

Jeg er også et typisk "samvittighetsmenneske"!

Men det nytter ikke å være så naiv i 2011!!!! I dag tenker arbeidsgiver som regel økonomi - og for de å starte en ny ansettelsesrunde for vikar når en skal ut i svangerskapsperm vil koste både tid og penger for firmaet. Det er også sånn at mange som er gravide blir sykemeldte og arbeidsgiver må ut med sykepenger den første tiden....

Selvfølgelig er det mye lettere for dem å ansette en som ikke er gravid!

 

Jeg fikk selv en jobb i hjemkommunen min - valgte å være ærlig å fortelle om graviditeten når jeg hadde fått jobben og skulle skrive kontrakten...

Hva tror du skjedde? Joda - kommunen tok fra meg jobben igjen!!!! Dette har de så klart ikke lov til så jeg engasjerte både fagforening og advokat. Stillingen ble jo selvfølgelig min igjen....

 

Men som gravid må man faktisk tenke på seg selv og sin egen økonomi før man tenker på firmaet sitt...

Etter loven så har de ikke lov til å spørre om graviditet - og du er heller ikke pliktig til å si noe om det! Det er nå en gang sånn at vi mennesker formerer oss - og da er det ikke sånn at vi gravide skal stille bakerst i jobbkøen.

Selv om enkelte erfarer at de har fått jobb på tross av at de er gravide - så er jeg redd det er unntakstilfellene....

Skal selv på et jobbintervju til uken - og jeg kommer IKKE til å si noe som helst om det... Enda jeg er 11 uker på vei - og vet jeg kommer til å være sykemeldt nesten hele svangerskapet....

 

 

[polarstjerna]

Jeg ville ha latt være å si noe før jeg eventuelt hadde fått tilbud om jobben. Et intervju er ikke noe garanti på at jobben blir din, men får de vite at du er gravid underveis i intervjuet, tror jeg at de legger deg litt lenger ned i bunken av aktuelle kandidater.

 

Av og til må man tenke taktisk og ikke ta hensyn til samvittigheten:-)

 

Lykke til!

[Januargull-09 + augustspire-11]

Jeg var jobbsøker og gravid på intervju i uke 11, sa ingen ting om det. Hadde jeg sagt noe ville jeg ikke fått jobben. Sånn er det dessverre mange steder. Jobbet 5 mnd før jeg tok perm. Litt tungt å komme tilbake og starte på "nytt" igjen faglig sett. Man må tenke på seg selv og familien først, arbeidsgiver kan aldri "sikre seg" mot at ansatt får barn (med mindre de ikke ansetter kvinner mellom 15 og 45 da...), det er jo en naturlig del av livet.

[FirstAidKit]

Takk for mange svar Det er åpenbart at dette er et tema som engasjerer mange Jeg fortalte som sagt på intervjuet at jeg er gravid. Det ble ikke noe mer spørsmål rundt det. Som tidligere skrevet gikk intervjuet over stokk og stein på andre måter. Så det endte med at jeg igår trakk søknaden min. Jeg ønsker ikke en ledelse som den jeg traff på. Makan til uetiske spørsmål skal en lete lenge etter!

 

Så jeg blir i min gamle jobb. Blir jeg sykemeldt, så får jeg heller leve på vann og brød frem til permisjonen. Vi klarer oss Mannen min tjener godt og jeg har 50 % vikariat (+ mange ekstravakter) frem til oktober. Ut i permisjon senest i november. Vi klarer dette

[♥(¯`°•.¸Skal jeg? Ja¸.•°´¯)♥]

På et intervju er det mest trolig, i allefall i det offentlige, men en tillitsvalgt. De har ikke lov til å spørre om ting som ikke er relevant for jobben, inkl. svangerskap. Jeg som tillitsvalgt ville ikke informert om det, selv om det ikke skal ha noe å si for om du får jobben. Lar de dette være grunnen til at du ikke får jobben kan de havne i en arbeidsrettsak. Informer sjefen om det i ettertid, slik at de har god tid til å finne en stedfortreder til deg når du går ut i permisjon

 

Lykke til!