Hva kan jeg gjøre med dette? Frustrert...

[Anonym bruker]

Har en liten gutt på tre uker som har vanskelig for å roe seg, annet en når han får sovne inntil eller oppå meg. Og dette begynner å bli slitsomt om natta... Samsoving fungerer dårlig før meg da jeg ikke sover et sekund med han i senga. Så da blir det til at jeg tar han opp og ned ut av senga for å få han til å roe seg etter hvert, eller sitte med han til han sovner hardt, noe som tar tid.

 

Begynner å bli så lei dette, for jeg sovner ofte ikke igjen, og da blir det bare alt for lite søvn.

 

Noen tips før je kreperer av søvnmangel?

[Anonym bruker]

Snakk med helsesøster:)

Kanskje han synes senga er for stor? Prøv å legg han i vognbagen og se om det duger bedre?

[Anonym bruker]

Han sover allerede i vognbagen... Har prøvd å pakke han stramt inn i teppe også. Blir så sliten og lei... nå har jeg sittet oppe i snart to timer...

 

 

Hi

[Anonym bruker]

Hvis han sover i vognbagen, så er det vel ikke noe problem da! Da bruker du bare den som seng. Det gjorde vi de første mnd.

 

Du skal få et tips:

Legg en varmeflaske der barnet skal ligge en stund før du skal legge ham. Ta ut varmeflasken og legg barnet oppi. Det gjør at sengen er god og varm, og det hele kan gå litt lettere!

MEN for all del, ingen varmeflaske samtidig med barnet i sengen!

[Anonym bruker]

Tror du misforsto litt Han bruker allerede vognbagen som seng. Men, det er fortsatt et problem å få roet han uten å måtte sitte med han. Varmeflaske er prøvd ut uten hell, desverre.

 

Problemet er vel at han har vanskelig for å finne søvnen selv, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal løse det.

 

 

Hi

[Anonym bruker]

Gå med en gulpeklut eller en liten bamse under klærne noen timer. Legg dette nær ansiktet hans når han skal sove. Da lukter det deg, og føles kanskje tryggere. Eller er det noen måte dere kan sove på hvor du har armen i bagen sammen med han, slik at han ligger inntil armen din?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror du har litt for lett for å ta ham opp av senga? Prøv å vær litt sta på dette - slik at han skjønner at det er natt og han skal sove. Så lenge han har fått mat og har tørr bleie så har han det ikke vondt. Prøv å roe ham ned når han ligger i vognbagen. Har han ting der som gjør at han føler seg trygg? Mini slappet ikke nok av før han begynte med tutt og bamse når han skulle sove.

[Anonym bruker]

Men kjære vene... Gutten er TRE UKER, og sliter med å finne roen SELV ? Det må du nok bare forvente hos et spedbarn kjære deg... Ikke for å være kjip altså, men hos en så liten baby så hjelper det desverre ikke at du er sliten jeg forstår at du blir sliten av å sitte å holde på han til han sover, det er så tungt å ikke få nok søvn. Jenta vår sovna ikke før tidligst mellom to og tre de første to til tre månedene, og da måtte vi pent sitte oppe med henne på brystet til hun sovnet ! Man kan faktisk ikke forvente at så små skjønner forskjell på natt og dag, det tar tid å lære... For all del, mener ikke at du skal dulle og dille med han til han sovner, gjør forskjell på natt og dag. Stell, bad, mat og lag en kveldsrutine, gjør rommet så mørkt som mulig, snakk med lav stemme og ikke bruk mer lys enn du må... Prøv å ro han ned i vognbag eller senga, men ikke nøl med å ta opp en så liten baby for trøst når det gråter, selv om det er midt på natta !

 

Føler så med deg... Det er såååå slitsomt å ikke få sove nok men prøv å sov/hvil når gutten sover på dagtid. Akkurat nå så trenger du ikke å ut å trille lange turer, eller dra på besøk osv... Prioriter å sove og få hvile deg, besøkene kan du ta igjen siden ! La huset flyte, det tåles fint for en periode. Hva med litt avlastning, far, en veninne, besteforeldre eller annen familie? Kanskje noen kan ta en trilletur med mini mens du får sove eller hvile? Kanskje far kan ta ei natt med lille på brystet så du kan få sove? Sjekk også om lille får nok mat, ta en tur på helsestasjonen og kanskje også en prat med helsesøster?

 

Prøv også å godta at akkurat nå så er det bare sånn det er... Det er tungt, men blir litt lettere når man greier å innstille seg på at dette er for en periode ! Dette greier du, syntes du er flink jeg lykke til !

[Anonym bruker]

For lett å ta en tre uker gammel unge opp av senga? Det går ikke an! En så liten baby skal ha den kontakten han trenger, og det er bare tull at disse små skal finne søvnen selv. Noen gjør det, men mange gjør det ikke. De skal ikke selv lære seg å "finne" søvnen, herlighet for et utrykk forresten - forferdelig. De som ikke gjør det av seg selv, må få hjelp slik at senga og søvn blir noe positivt og trygt. Så får det heller bety å la ungen sovne oppå magen, ved puppen eller i armkroken.

 

HI, må du sove sammen med barnet? Eller trenger han bare kroppskontakt for å sovne? Om ikke råd om varmeflaske, mammalukt, veiving, etc hjelper, så må du finne en måte som både du og han kan leve med. (Og så er det vel muligens en pappa her som kan bidra også?) Lag ev. en "binge" til barnet i dobbeltsenga (så får heller far sove en annen plass en stund), slik at du enkelt kan få kroppskontakt med barnet uten å våkne skikkelig.

 

Eller bruk vogna og trill den fram og tilbake i huset mens ungen sovner, lag gjerne noen kunstige humper, mange som sovner bedre av det.

 

Bruk fantasien, men for all del ikke la deg stresse av disse som mener at et barn på tre uker skal sovne av seg selv.

[Anonym bruker]

Han er tre uker, du burde ikke tvinge gjennom noen rutiner før der har gått tre uker til. Skjønner godt du er fortvila, det er helt fælt å ikke sove. Men du sover jo ikke noe mer av å gå opp og ned av senga di, og prøve å få han til å sove. Hvis du har mann, så får han ta noen netter selv om han skal på jobb (hvis han sovner hos han, da..), og kanskje må dere mobilisere nettverket til å ta noen netter i helga. Senk søle krav til hva du skulle ha gjort (dusje, rydde ol) slik at du bruker minst mulig krefter nå når du sover lite. Hvis babyen må ha kroppskontakt for å sovne, så vil det ta tid å venne han av med det behovet, og kanskje gjør han det uansett ikke før han selv er klar. Da har du/dere brukt masse tid og laget mye stress for dere alle uten effekt. Kanskje du etter noen dager klarer sove litt likevel? Spark pappen ut av senga så dere har god plass. Jeg sov ca 3-5 timer i døgnet i to måneder. Det var helt jævlig. Men jeg angrer på at jeg ikke bare dreit i alt og samsov med babyen. Hadde kanskje ikke sovet noe mer, men jeg hadde vært mindre stressa og babyen hadde vært mindre stressa..

[Anonym bruker]

Noen tar opp barna med en gang, ikke vits i å gjøre det fra starten av heller? Kjenner flere som mente at en så liten aldri kunne bli bortskjemt med slikt, det er de som har slitt aller mest med soving og legging! Blir til spark til egen bak.

Jeg mener hun kan gi nærkontakt til barnet selv om han ligger i vognbagen. Noe som også kan gjøres er å gjøre vognbagen til et tryggere sted med f.eks varme, bamse, tutt eller lignende som andre foreslår over her.

Husk HI, de første ukene er veldig slitsomme, men så bedrer det seg etterhvert! Vår lille sov natten gjennom fra han var 1 mnd gammel. Du må regne med en del nattevåk slik er det med de små

[Anonym bruker]

Det har ikke slått deg at det kan være omvendt? At de som har barn som sliter med å finne roen er de som må ta de opp ofte, som ender med å samsove? Mange som får nummer to eller tre eller fire som plutselig sliter med å sove, som må bite i seg endel utsagn om bortskjemte spedbarn. Når det er sagt, så finnes det en fin mellomting, og den hi, må du finne ut av selv. Ikke bli deppa av disse "herregud, han er tre uker!!!!! Stakkars liiiiten!!!!".

[Anonym bruker]

Tull og tøys! Jeg og de fleste jeg kjenner har ikke latt våre små ligge å skrike, men bysset og ammet og gjort alt det som trengs for å få barna til å sove på en human måte, og det er ingen sammenheng mellom det og hvordan barna blir senere,

 

Problemet kommer først om man ikke slutter etterhvert som barnet klarer mer og mer selv. FØRST må man gjøre barnet trygt, og så kan man sakte, men sikkert -. ofte med to skritt fram og et tilbake, og kanskje to tilbake også nå og da, får barnet til å være trygt nok til å sovne av seg selv.

[Anonym bruker]

Anno 9.13 - det tror jeg faktisk du har helt rett i.

 

Hilsen anno 9.15

[Anonym bruker]

Ja, har en mann, men har liksom ikke samvittighet til å vekke han når han skal tidlig opp på jobb... Dette er min første, så blir litt usikker på ting. Men, vil dette gå seg til etter hvert? Slik at han trenger mindre kroppskontakt, og klarer å roe seg lettere selv?

 

Han tar smokk, men roer seg ikke med den om jeg gir han den når han ikke klarer å roe seg. Spytter den ut etter hvert, og kaver enda mer. Er det noen tips for å få han til å bli mer glad i stokken? Prøve å gi han den ofte? Eller?

 

Hi

[Anonym bruker]

Selv om jeg ikke har tatt opp barnet mitt med en gang så betyr det ikke at jeg har latt ham ligge å skrike, det går ikke an å se så sort hvitt på det...eller hva?

Jeg har kost med ham, passet på at han hadde alt han trengte aldri gitt meg før han har blitt helt rolig og avslappet igjen. Det er mange måter å gjøre ting på, en kan ikke komme fra at noen faktisk tar opp ungene for kjapt!

[Anonym bruker]

Hadde ikke gitt ham smokken oftere nei. Men prøv med f.eks en liten bamse som han kan føle seg trygg hos? En som er lit myk og varm. Funket med min gutt!

[Anonym bruker]

Det er ikke lett å være førstegangsmor,er så mye man skal lure på men ja, selvfølgelig vil dette gå seg til ! Du må huske at den lille bare har vært i denne verden i tre uker enda, mens mange måneder i magen har gjort at han er vant til nærkontakt og dette betyr for han trygghet ! Hovedfokuset bør være å få en trygg og god gutt som får behovet for nærhet, kjærlighet, trøst og mat oppfyllt. Så skal du se dere konmer inn i en rytme etterhvert, det kan ta tid, men det går seg til husk at du også vokser i rollen som mor, og dere blir bedre kjent for hver dag som går. Når det gjelder mannen så er det faktisk hans baby også ! Og han tjener ingenting på at du sliter deg helt ut, la han heller bidra og hjelpe, del på ansvaret. La han ta gutten en natt eller to i helga da, og han tåler også fint å være oppe ei natt selv om han skal på jobb. Du jobber jo hele dagen med en nyfødt, det teller like mye som jobb det også

 

Smokken er ikke så greit å holde i en så liten munn, fortsett å gi den, så ser du etterhvert om guttungen liker den eller ikke !

 

Og du, er sikker på at du gjør en strålende jobb med gutten dette ordner seg skal du se, det tar tid å bli kjent. Og det vil komme laaange våkenetter flere ganger der du egentli tenkte at nå har dere funnet rytmen. Sånn er livet med små barn, det går såååå fint så !

[Ikkesåallerværst]

Teip? Neida . Det vil gå seg til! Han trenger mindre kroppskontakt etterhvert, men les det anno 9.15 skriver, du må prøve deg frem slik at det ikke blir en uvane heller enn et behov. Skjønner godt du ikke vil vekke mannen din. Jeg ville heller ikke det. Men snakk med han om det på forhånd, og si at du kommer til å tørne (for det gjør du) om du ikke får sove litt. Mannen din klarer en natt i uka når han vet han får sove dagen etter. Gutten min begynte så smått å bli enklere å få til å ligge i egen seng da han var ca sju uker. Da han var ti uker sov han på eget rom uten problem! Meeen vi satt ved senga hans og holdt på han til han sovnet, til han var ca ti måneder. Gradvis trakk vi oss ut, og nå legger vi han i senga etter to sanger, sier natta og går ut. Han er drøyt 1,5 år.

 

Og du, vi er ganske mange mammaer som ikke svever på rosa skyer de første månedene og lurer på hvorfor i granskauen vi ønsket oss barn (nå skjønner jeg det veldig godt . Klem fra anonym som du svarte over her.

[Anonym bruker]

HI ang soving så avtal med mannen din at du får 1 natt her og der! I helgene er det en glimrende anledning til å ta hver sin natt og at den ene får sove ut om morningen. Dette betydde alfa omega for meg den første tiden!

[Anonym bruker]

Jeg syns du skal ta tiden til hjelp. Han kan ikke få nok nærhet og kos, det er noe de ikke blir bortskjemte på.

 

Ikke hør på råd som at du tar han for fort opp, og han han skal skjønne at han skal sove osv. Han er TRE uker gammel. Lurer på hva noen her inne tenker med, som gir sånne svar.

 

[Anonym bruker]

mine tips som har fungert godt på en prematur som har behov for mye kroppskontakt:

- Bygg opp reir i senga. bruk f.eks håndklær under lakenet som du legger som en pølse. Bygg det tett inntil barnet og litt høyt.

- Legg lammeskinn oppå reiret, som babyen ligger oppå.

- Mat godt på kvelden, babyer vil som gjerne spise seg opp til natten.

- Hev sengen om babyen våkner av gulping. Legg f.eks bøker under sengebena ved hodeenden.

- Legg barnet på siden, de færreste liker å sove på rygg.

- La barnet sove i et lyst rom på dagen, slik at det lærer seg å skille mellom natt og dag.

- Ta deg tid til å kose mye med babyen på dagtid. Hud mot hud.

- La barnet sove på magen om dagen, når du kan se til det. Da blir det ikke slitent av å ligge på rygg hele dagen og natten.

[Anonym bruker]

Nå skal jeg være litt teit;

 

Det er sånt man må regne med når man får barn..

 

For en stund fremover vil dine behov- inkludert det for søvn- komme i annen rekke. Barnets velvære og trygghet er det viktigste. Babyen din er for liten til å skulle "oppdras" og "finne utav ting selv"- han skal bare få all den tryggheten han trenger inntil rutiner og slike ting er på plass.

 

Som en sier over her; du får jo ikke noe mer søvn av å stå opp av senga hele tiden, så hvorfor ikke prøve samsoving littegrann, og se om det hjelper? Eller kan du sette vognbagen han sover i oppi senga di, ved siden av deg, så du bare kan strekke ut hånda for trøst og han kjenner lukten og lydene dine?

 

Jeg hadde jenta mi i egen seng, men den var skrudd fast i vår seng og sprinklene på ene siden fjernet så hun på en måte samsov likevel. Der sov hun til hun var halvannet år. Og vi hadde henne dessuten sovende i stua med oss til vi la oss den første tiden, så hun ikke sov alene.

Hun har også blitt tatt opp hver gang hun har grått, og fått den nærheten hun ville ha.

 

Og vi har aldri hatt problemer med å få henne til å sove, hun har alltid roet seg fint, og det var aldri noe problem å legge henne på eget rom når den tiden kom. Hun sover også fint hos andre og når vi har barnevakt. Så jeg tror ikke på dette med å "skjemme ungen bort" mht nærhet, kos og samsoving. Tvert imot tror jeg det gir ekstra trygghet til senere.

[Anonym bruker]

Ellers er jeg enig med hun som sier at du må avtale med mannen din om at han iallefall kan ta en natt her og der. Du har også en "jobb" du skal opp til- du skal være fungerende mamma for sønnen din!

 

10.02