Vanskelig fireåring

[Anonym bruker]

Vi er en familie på fire. Lillebror er ti uker nå og storesøster fyller snart fire. Storesøster har alltid vært en "grei" unge. Men nå...Hun tester grenser konstant. Hun kan svare frekt, kaste ting hvis hun ikke får det som hun vil, si at vi er stygge og teite. Hun kan rope og overhøre oss. Det vi har prøvd til nå er å overse mye(da det tydelig er for å få oppmerksomhet), men slåing og å ødelegge ting aksepterer vi ikke. Men jeg merker at jeg synes det er vanskelig å overse f.eks dårlig oppførsel ved matbordet, samt kle på henne når hun nekter å gjøre det selv - dette var jo ting vi hadde null problem med før. Er det noen som har vært gjennom noe av det samme og som har tips og råd? Og - blir det bedre?

[Anonym bruker]

Har ingen råd. Har selv en fireåring som virkelig kan kreve mer enn du har av energi.

Sta, hissig og sutrete.

En solstråle og. Men det blir fort solformørkelse her i huset :-)

[Anonym bruker]

Det blir bedre:)

 

Søskensjalusi- hørt om det?

 

La henne få ti min med lek hver dag- uten lillebror.

Ros all god adferd, om hun svarer frekt- overse det og snakk om noe annet. Altså overse den adferden dere ikke ønsker, elsk den gode.

Hun søker nok ekstra mye oppmerksomhet nå som det har kommet en ny en i familien.

Fysisk uønsket adferd skal selvfølgelig ikke overses, men jeg tror at noe av det vil forsvinne om alt det gode blir forsterket med maaaaasse rooooos:)

[Anonym bruker]

Og når hun får ros må dere ikke si "så flink du er". Fortell henne hva dere roser henne for feks: Så fint at du hang opp jakka di. Nå ble jeg glad. Det er kjempefint at du hang opp jakka di, takk skal du ha.

Eller: Så fint at kom, (selv om du har sagt ifra 15 gnger at hun skal komme)nå skal du kle på deg. Det vet jeg at du klarer kjempefint. Om du trenger hjelp med sokkene(feks), må du si ifra.

Ros henne underveis mens hun kler på seg, det gir mer guts til å fortsette. Det som er litt viktig, er nok å ikke si " dette har du jo gjort mange ganger før".

[Anonym bruker]

Takk for svar! Det er nok helt sikkert litt søskensjalusi, ja. Jeg prøver å gjøre som dere tipser om - overse negativt og roooser positivt. Og egentid er vi nøye på. Samtidig vet jeg at vi ikke klarer å være helt konsekvente, for mye av oppførselen er veldig provoserende! Men vi prøver:-) Jeg håper bare det går over, for dette tar mye tid og energi..

[Anonym bruker]

Jeg tror hun trenger alenetid med dere! OG masse kos! OG ros!

I tillegg til grenser så klart.

[Anonym bruker]

Blitt bedre?