Jeg skjemmer meg over kroppen min...

[Anonym bruker]

Regner med at det er mange av oss...

 

Problemmet mitt er at jeg har gått ned i vekt pga livsituasjonen.

 

Er 169 og veier 55kg. Det høres jo ikke så ille ut, men alt jeg har tatt av er fra midjen og opp.

Overkroppen min kan nå brukes i en anatomitime, kan telle alle ribbena, se mesteparten av ryggvirvler og alle de andre beina vi har på overkroppen. Synes også igjennom klær hvis jeg bøyer meg eller lignede.

 

Nå har jo sommertiden kommet og jeg har kastet store varme gensere, desverre har det ført til et enormt forkus på kroppen, dvs overkroppen min.

Kollgaer oppfordrer meg til å spise mer, kommer å stikker en finger eller to inni ribbeina mine (AU) og kommer med informarsjon om kosthold og spisevegring.

 

Gjennom jobb buksene så ser man ikke at jeg har kjøtt på beina. Har prøvd å fleipe det vekk de, men nå er jeg lei. Jeg får jo ikke kamuflert det, hvis jeg legger på meg er det på ræva og lårene, jeg har faktisk ikke lyst til å fortelle alle hvor mye jeg faktisk veier eller.

 

Noen som har noen tips til hvordan jeg skal takle dette? Jeg har ingen klær jeg kan gjemme meg i og flere lag med klær blir fort ufattlig varmt nå som sommeren er på besøk.

 

[Anonym bruker]

Jeg ville ha gått for skjørt - luftig i varmen, feminint og skjuler tynne lår. Velg lange litt fluffy skjørt som er in nå hvis du vil skjule tynne legger.

[Anonym bruker]

Har akkurat samme problem som deg! Er 167 og veier 52-53 kilo. Alt for lite. Har gått ned ufrivillig pga stress og alt for travel hverdag. Var hos legen i dag og ble sykemeldt, og hun trodde at jeg har en spiseforstyrrelse.. Får nesten daglig kommentarer på at jeg har blitt alt for tynn. Og det er jeg jo.. men klarer ikke rekke å spise nok hver dag, da det er et helvette fra morgen til kveld med levering i barnehage, sinnsykt på jobb, travle ettermiddager og et stressnivå oppunder taket.. Måtte bare bli sykemeldt nå for å få tid til å sove og spise. Er helt utmattet.. vi er mange på jobb som er sykemeldt pga stort arbeidspress, men jeg synes likevel det er flaut.. Jeg spiser alt jeg klarer når jeg har tid, men er så stresset at jeg ikke merker at jeg er sulten lenger..