Vi blir ikkje enige..

[Anonym bruker]

Da har vi blitt gravid, men ikkje planlagt. Vi bor ca 7 timer med bil fra kvarandre. Eg har to små fra før der den eine har spesielle behov og et team rundt seg som er veldig bra. Syns ikkje det er riktig og flytte barna til hans bosted. Han ser seg ikkje villig til og flytte pga jobben, der er behov for han her og i det yrke han har. En fortvila situasjon... Etter fødsel er det eg som skal pendle med baby og to til om eg ikkje flytter seier han, han har no jobben sin. Veit ikkje om eg orker resten av svangerskapet med og diskutere dette.. sliten...

[Tjålsi har født en prinsesse]

Høres ut som om det beste hadde vært å bytte ut hele fyren. Vil han se barnet sitt, så får han reise da...

[Anonym bruker]

Skulle tru det gikk og komme ei helg i mnd i det minste.. Gikk to mnd etter vi fant ut eg var gravid før han kom på besøk i 14 timer. Han skjønte ikkje koffor eg ikkje var i form til og reise...

[Anonym bruker]

Oi Oi Oi, magefølelsen din , hva er magefølelsen din??

 

Viktig å tenke på barnet og barna først.

Vet du jeg hat tre friske barn og flyttet fra alt kjent da de var 10, 14 og 16, det skulle jeg aldri ha gjort, guri som de begynte å slite og først nå 6 år etter er det bra. Jeg velger å gjøre detr som er best for barna for hvem andre tenker på mine barn enn meg? En stefar kan være så bra som bare det, men kanskje for meg, ikke for barna. Jeg bodde sammen med verdens hyggeligste mann som ble stefar, vi er velutdannet og dannet , men likevel var det overfor barna mine en påkjenning. Nytt sted, nytt hus, ny mann. Jeg så det ikke med en gang for jeg gjorde det mest for meg selv. Når vi senere snakker om det mener vi alle at vi trengte mer ro sammen meg og barna.

Lykke til:-9

[Anonym bruker]

Magefølelsen seie eg blir aleine. Det vil ikkje ham, for han vil ikkje betale bidrag til en til. Eg kan ikkje rive opp barna, spes ikkje ho som trenger spes. hjelp! Eg kjøyrer heller ikkje midtvinters med tre onga 7 timer over fjell og fjord!!

[Anonym bruker]

Det er ikke verdens undergang å være alene, jeg har tre ganske store barn, de flytter ut, men vi bor sammen til høsten. Her går jeg gravid med nummer fire, alene fordi barnefaren ikke bor I Norge:-) Livet er i forandring og det er ikke slik som nå alltid, det gårt seg til fordi vi har valg hele tiden, er det ikke fantastisk, vi kan velge det beste for oss alltid, uavhengig av andre mennesker egentlig: