Alene på 17 mai:(

[Anonym bruker]

Mannen må jobbe, jeg må være alene med 2 små barn på 17 mai..

Min familie skal ikke se barnetoget, men er velkommen til dem etterpå på mat og slikt så vi er ikke helt alene.

MEN planen var jo at pappaen skulle bli med å vi alle 4 skulle ned å se på det store barnetoget, men nå måtte han plutselig jobbe og jeg tør ikke ta barna med meg alene, det myldrer av mennesker..

Men får så dårlig samvittighet fordi jeg har lovet barna at vi skal på toget, og eldste på snart 5 gleder seg allerde til å stå med flagget sitt...ååå hva skal jeg gjøre?

Jeg for også litt panikk når det er store folkemengder, og det er alltid trygt å ha med seg mannen, både for å ha oversikt over ungene og for å være sammen med noen.

 

[Anonym bruker]

Kan ikke familien din passe minstemann da, så tar du 5 åringen med deg i toget ?

[Anonym bruker]

Hvorfor kan du ikke dra alene md barna??

[Anonym bruker]

Om du leser innlegget, så ser du jo hvorfor.

 

Ikke HI

[Anonym bruker]

Kan ikke noen i familien stille litt opp for deg og være med da??

[Anonym bruker]

En unge i hver hånd og avgårde med deg. Det blir gøy, og dere trenger ikke være så veldig lenge. Sitter minste i vogn blir det enda lettere.

[Anonym bruker]

Jo, kan jo høre med mor om hun kan ha minsten i mens..

Tenkte jeg ikke på...

[Anonym bruker]

Det blir nok kos for alle parter det.

Nå vet jeg ikke hvor liten han er, men de minste har det jo ofte best i roligere omgivelser...

Samtidig om du har litt kvalitetstid med eldste.

[Anonym bruker]

Fordi jeg skjønner ikke problemet. Javel, så er det mye folk, men du klarer vel å passe dine egne barn selv om det er andre folk tilstede?

 

20:25

[Anonym bruker]

Hun er 2.5år...

Pratet med min mor nå, de kunne passe minsten

HI

[Anonym bruker]

Herregud hvor hysterisk du er, lider du av angst, sosial fobi eller er du bare redd for at du ikke kommer til å klare oppgaven alene?

 

Det er mange som har klart dette før deg og mange kommer til å klare det etter deg. Du trenger først, tro på deg selv, så finne frem din indre ro og MASSE tålmodiget. Det kan lønne seg å ha litt snacks, drikke og litt varme plagg med deg. Minste har du i vogn og femåringen avtaler dere et møtepunkt hvis dere blir borte fra hverandre. I nærheten av hvor dere står å ser på toget. Hvis du er skittredd for at hun skal bli borte fra deg så skriver du navnet ditt og telefonnr på enten en lapp eller direkte på barnet og forklarer henne at hun må få tak i en voksen som kan ringe deg hvis hun ikke finner deg.

 

Hvis det er noen trøst så er jeg også alene på 17 mai, har to stk barnetog som overlapper og er noen km fra hverandre å få med meg, samt besøk til familie og tilslutt et russetog, men er rimlig sikker på at dette vil gå bra. Er mest bekymret for om de ødelegger bunadene før noen i familien får tatt bilde av dem.. Føler meg laaaangt ifra alene eller ensom...

 

 

[Anonym bruker]

20.25

 

Barna spesielt minste springer overalt, og hvis hun stikker av midt blant 10000 mennesker og jeg er alene med det andre barnet også så sliter jeg litt!!! Ser du den??

Dessuten er jeg vant til at mannen er med meg, og godt er vel det..at vi alle kan være sammen som regel:)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har alltid måttet gjort det, fordi jeg alltid har vært alene med barna....

 

Har aldri likt det, og føler mer og mer at 17.mai er innedag for min del. Men har gjort det. Har følt meg virkelig alene mang en gang opp igjennom, mens vi har gått i tog, eller sett på toget.

 

I dag er jeg glad for at jeg har klart det. Barna er så store at de ikke trenger følge til alt. De har mobiltelefoner, og jeg bare ringer når jeg vil finne dem igjen Men de har minner om alt sammen, og jeg tror de har gode minner om meg, også

[Anonym bruker]

Jeg er redd for at barna skal forsvinne i mengden!

Kanskje du bør finne din egen INDRE ord slik du ordlegger deg.

Beklager at ikke alle er like da!

HI

[Anonym bruker]

mente indre ro..ble litt frustrert...:/

[Anonym bruker]

Egne indre ord???

 

Har jeg fornærmet deg? Eller poengterer du at jeg sliter med rettskriving? ( Itilfelle, takk, men jeg er klar over problemmet. )

 

For å forklare hva jeg mener med indre ro, så mener jeg at barn merker veldig fort at omsorgspersonen/e er urolige og den uroen smitter lett over.

Vidre så er det flott å utfordre seg selv litt for man lærer så utrolig mye om seg selv og blir et større meneske.

 

Jeg synes foresten at det er flott at vi ikke alle er like, men vi har alle muligheten til å vokse som menesker

 

[Anonym bruker]

20.31

 

Takk for oppmuntrende ord:)

HI

[Anonym bruker]

Jeg tror også at du rett og slett bare trenger trening

 

Jeg har selv fire barn og hadde glatt reist til byen med alle sammen om nødvendig.. Men nå har jeg god trening da, om jeg "bare" har med meg to unger føler jeg meg nesten alene, hehe.

 

Om du stresser så stresser barna vet du, du må ta et dypt drag med luft og holde på hvilepulsen. Skriv mobilnummeret ditt med tusj på hånden til ungene, lær de at de kan ta kontakt med politi, vektere e.l. om de blir borte for deg og avtal et møtepunkt.

 

Lov de is, brus, pølse og godteri om de er flinke til å holde deg i hånden (akkurat denne dagen er det jo helt lov), neste gang er du roligere og trenger kanskje ikke disse premiene for å ha kontroll.

 

Bare hopp i det, skal se det går helt utmerket. Jeg er sikker på at du klarer å håndtere det helt perfekt

[Anonym bruker]

Skjønner godt poenget ditt, men synes du er frekk som tror at alle er like..for selv om mener at det er flott alle ikke er like så motsier du deg selv litt der frøken..for det første du spurte om i innlegget var om jeg hadde sosial angst eller en annen lidelse, og nei det har jeg ikke...men tenk på de som har det da!! Det er faktisk en sykdom, og mennesker er forsjellige...så pass deg litt hvordan du formulerer deg!!

 

Jeg synes forøvrig jeg er heldig som har en mann som er 100% tilstede for meg og barna, og ja jeg merker det godt de dagene han må jobbe hvis det er spesielle dager osv osv...men det er kanskje fordi jeg er vant med å ha han der?! u see...du venner deg til ting..og hvis jeg var alenemor så hadde jeg nok ikke nølt med å tatt med barna overalt alene, for jeg hadde vel ikke hatt noe annet valg?!

 

HI

[Anonym bruker]

20.44

 

Tusen takk for tips og ord:)

Ja jeg trenger nok litt trening, dog mine barn er svært aktive så er det nok sant at de stresser hvis vi voksne stresser...

Men det ordner seg, enten tar jeg med meg begge alene eller så tar jeg med meg eldste som kommer til å få mest glede av toget:)

Er svært tog da..varer nok noen timer så vet ikke om minsten hadde orket det...

HI

[Anonym bruker]

Jeg lurte faktisk på om det var en grunn sosial angst eller fobi som gjorde at du ikke turte å ta barna ut.

Merklig nok lider alle av et eller annet litt uti innlegget, derfor spurte jeg først. Istedet for å bli beskyldt for å skape tvangsnevroser et eller annet sted i Norges land etterpå.

 

Du poengterer at JEG skal være forsiktig med hvordan JEG ordlegger meg, mens du slenger rundt deg med nedlatende kommentarer som "frøken", det er faktsik frue ( min Hr er faktisk også faren til alle mine barn)

 

Siden du påpeker at det er god grobunn i det å være forskjellige så mener du vel også at vi har krav på egne meninger.

Min er at jeg skjønner ikke hvorfor man skal gjøre seg så avhengig av partneren når man har barn og jeg kan utvise forståelse for at du ikke mener det samme noe du ikke ser ut til å klare.

 

Uansett, så kan det være greit å ha en samtale med femåringen din om ting som kan skje når dere er ute sammen: eks hvis man blir borte fra hverandre hvordan man kan finne hverandre igjen.

Siden det helt klart er en stor frykt for deg.

 

Ønsker deg og dine en fortreffelig 17 mai

[Anonym bruker]

hehe klart vi alle skal ha våre egne meninger.

Men du var alenemor sa du, og da er du vant til å være mye alene..det er ikke jeg..

Dessuten har jeg ett barn som er svært aktivt, løper fra oss hvis hun får mulgiheten så vi har funnet ut at det er direkte farlig å være alene med begge i enkelte situasjoner...1) der det er mange biler 2)der det er mange mennesker samlet på en gang.

Men ja hun liker å sitte i vogn, så det skal vel gå greit...

 

Jeg klarer meg fint alene, min mann jobbet i nordsjøen i 3år...jeg var alene med barna da!

Du vet jo ingenting om meg.

Men ja, jeg liker meg best når vi er alle 4....

 

 

Håper du også får en fin 17 mai

HI

[Anonym bruker]

Nå er jo de fleste barna veldig aktive,er neppe bare dine.Og det er snakk om bare to unger,hadde det vært flere så hadde jeg skjønt det.Du virker rett og slett veldig usikker på deg selv.Å være så avhengig av mannen sin kan ikke være bra.