Frustrert!!!

[Anonym bruker]

Jeg er så frustrert og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er gravid men jeg og samboeren bor fra hverandre nå. Vi bor på landet men jeg er fra en stor by. Lenge har jeg mistrivdes enormt her. Jeg har bodd her i 6 år men har enda ingen venner. Utrolig vanskelig å få kontakt med folk. Men ikke bare det, det er også utrolig vanskelig å få meg jobb og det tar på. Ex samboeren forstår ikke hvordan jeg har det. Vi har kranglet om dette lenge for jeg ønsker å flytte vekk fra landet men han tenker på at han liker hjemmestedet hannes og jobben hannes. Det kan jeg jo forstå så klart men samtidig vil han være sammen med meg og han vet at jeg ikke har det bra. Det er blant anna grunnen for at jeg flyttet ut. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er gravid og jeg tenker framover nå. Jeg leter ikke etter jobb nå da men jeg må jo ha jobb etterhvert. En unge koster jo penger. Jeg føler at her på landet får mest familie, venner og bekjente jobb. Kommer en fra en annen plass er en ikke velkommen!!! Trasig følelse og jeg vil bare vekk men det er jo ikke så enkelt å bare flytte og han tydeligvis ikke er villig til å flytte. Jeg tenker på fremtiden og vil kunne gi ungen min det h*n trenger. Det kan jeg ikke om jeg skal gå arbeidsledig. Hva hadde dere villa gjort i min situasjon?

[Anonym bruker]

Ingen som kan gi meg noen råd?

[Anonym bruker]

Det jeg ikke helt skjønner er, hvis du har mistrives i 6 år, hvorfor i alle dager finner du ikke ut av dette før du får barn?

Det er vondt å mistrives ett sted, men det du gjør nå er å overføre problemet til barnet ditt - ved at h*n må pendle mellom mamma og pappa.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke mistrivdes i 6 år men bodd her i 6 år. Jeg mistrivdes spesielt siden jeg ikke får jobb. Det er det som er hovedproblemet. Men klart jeg vil ikke overføre problemet til barnet så klart. Det ble no slik at jeg er gravid men jeg prøver å finne en løsning. Jeg kan ikke gå arbeidsledig for alltid. Men jeg har blitt her for ex samboeren min for jeg er utrolig glad i han. Men ting har blitt verre og verre.