Jeg VIL ha flere barn

[Anonym bruker]

Og jeg kan, så sånn sett er det vel ikke synd på meg. Men jeg har gått fra min utro samboer og alle planene for fremtiden er lagt i grus. Jeg føler meg fullstendig utslått av tanken på å aldri mer få kjenne liv som vokser i magen, ikke få føde, ikke få holde et lite nyfødt nurk igjen.. at ikke barnet mitt skal få søsken, noe hun har begynt å etterlyse.

 

Jeg kan selvsagt satse på å møte en mann i løpet av det neste året, men jeg vil jo gjerne kjenne ham godt før det bli snakk om barn. Tiden min renner ut i forhold til alder...synes alt er så svart om dagen.

Har til alt overmål flere venninner som nettopp har født eller venter barn og jeg later som om jeg er så glaaad og elsker å holde de små.. Sannheten er at jeg er misunnelig på deres familielykke og jeg har mest lyst til å løpe hjem og grine. Og da får jeg dårlig samvittighet fordi jeg er så egoistisk og ikke klarer å glede meg på deres vegne. Jeg har jo tross alt et barn som jeg forguder, det er ikke alle forunt å få barn i det hele tatt... Men jeg greier ikke fokusere, er altfor egoistisk..

Flere som har hatt det sånn?

 

[Anonym bruker]

Ja. Vet ikke hva jeg skal svare liksom, for jeg står midt oppi det samme. Kjennes urettferdig og jeg føler meg egoistisk. Faren ønsker seg flere barn og har til og med foreslått av vi lager et slik at poden får søsken. men jeg hadde aldri greid å ligge med han så det er uaktuelt:-P

[Fabelaktiv]

Midt under et brudd er det vel vanlig å føle håpløshet på flere områder og spesielt kanskje på det med barn, nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men er du sikker på at det bare er ett eneste år igjen?

Kanskje muligheten dukker opp, kanskje ikke. Kanksje du endrer fokus om litt tid.

Greit å være litt sår og bitter og naturlig med den dårlige samvittigheten over å ikke kunne glede deg på vennenes vegne

Men vær litt ærlig om det kanskje? Venner skal jo også være støtte - selv om de er i lykkelige omstendigheter!