Tror jeg er en smule ustabil.. Borderline?

[Anonym bruker]

Humøret mitt er sykt ustabilt, og har vært ekstremt den siste tiden. Jeg er spesielt ustabil ift. samboer. Ene øyeblikket er alt kjempe fint og vi har det kjempe bra og jeg er kjempe glad i ham, men i det neste øyeblikk kjenner jeg et skikkelig sinne for ham og forstår ikke hvorfor vi er sammen. Dette kan variere flere ganger daglig. :-/ Er jo såklart kjempe slitsomt, både for meg og han.

 

Noen ganger kan jeg også synes noe er gøy, men andre ganger kan den samme tingen være skikkelig kjip. Er meget ubestemt, og har vansker for å ta beslutninger. Noe planleggingsmennesket er jeg overhodet ikke.

 

Jeg legger masse planer (fornuftige planer) som jeg absolutt skal klare å gjennomføre - men til syvende og sist sitter jeg igjen med tusen planer jeg ikke har gjort noe med.

 

Jeg skifter også veldig med å være glad til å være sint, fra å føle meg kjempe bra og med høy selvtillit til perioder der jeg føler meg helt forferdelig og helt uten selvtillit. I perioder kan jeg være innesluttet og stille, mens i andre perioder kan jeg være pratsom og åpen.

 

Noen med erfaringer på personlighetsforstyrrelser?

Slik jeg har det kan vel umulig være normalt?

[Anonym bruker]

Dette er en beskrivelse av meg.....

 

 

Jeg kan gå fra å være superkompis og høyt på topp, til å tro at alle misliker meg og snakker om meg bak ryggen min. Har lært meg at når jeg har det kjipt, så må jeg bare tenke på at dette er noe jeg innbiller meg. Det er ikke så lett, for følelsene kan fint ta over. Så da går jeg og legger meg tidlig de dagene jeg har det som værst, så får mannen min være i fred i hvert fall.

[Anonym bruker]

Ok. Ja, jeg har også perioder der jeg tror alle misliker meg og snakker om meg bak ryggen min. Har også perioder der jeg føler sambo misliker meg. Utrolig slitsomt!

 

Hvordan kan jeg lære meg å skyve dette til sides, og tenke at dette bare er en innbiling?

 

HI

[Anonym bruker]

Hei..

Synes du skal gå til en psykolog, bare på den måten kan du få en evt. diagnose og dermed få hjelp. Er ikke bare å "skjerpe" seg om man har en sykdom, noe psykiske lidelser faktisk er; en sykdom på lik linje med andre fysiske sykdommer.

 

Tror det hadde vært godt for deg å finne ut av dette.. Man føler seg mindre gal når man vet man ikke kan noe for at man er som man er eller tenker som man tenker.

 

Lykke til

 

PS! Hørtes litt ut som mulig bipolar?? Greit å ha i bakhodet

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal prate med fastlegen din om dette og evt få en henvisning til psykiatrisk poliklinikk. Jeg var (og er til tider fremdeles) slik som deg, og jeg har diagnosen Bipolar type 2. Da jeg begynte på medisiner fikk jeg et nytt liv. Får fremdeles tilbakefall nå og da, og må justere medisinene - spesielt nå som jeg er gravid, men jeg har nå et støtteaparat rundt meg, så jeg får hjelp når jeg trenger det. Lykke til ) Klem fra meg!

[Anonym bruker]

Sykdommen blir kalt emosjonelt ustabil petsonlighetsforstyrrelse nå.

Du har mange av symtomene.

Har minst en vennnne som har denne diagnosen (hun vet det ikke selv)

Men tror alle kvinner kan ha en mild versjon av denne diagnosen hehe..

 

Oppsøk psykolog. Der vil du lære mestringsteknikker og evt få medisin.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, alle sammen! :-)

Vurderer å oppsøke psykolog. Men jeg har store problemer med å åpne meg selv til andre. Ender stort sett opp med at jeg sitter der, prippen og helt stille og fremstiller at alt er bra. :-/

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du har borderline. Hva med impulskontrollen din, hvordan er den? Gjør du det som faller deg inn der og da (som et barn) eller klarer du å f.eks utsette behovene dine?

Har vært borti noen med personlighetsforstyrrelser og de fungerer ikke i hverdagen,dvs de klarer ikke å holde på en jobb eller et forhold f.eks. Men det er jo grader da.

Enig med at depresjon eller bipolar hører mer sannsynlig ut om du i det hele tatt kvalifiserer til en diagnose.