hater meg selv til tider.

[Anonym bruker]

Hele oppveksten min har jeg sett foreldrene mine bedra hverandre, og senere mine ste foreldre. Har selv vært i 2 forhold hvor jeg ble bedratt.

 

Og her sitter jeg da, med en herlig samboer, som jeg innerst inne vet at aldri ville gjøre noe slikt mot meg, da han selv ble utsatt for dette.

Men likevel, så sitter jeg her og lurer på om han er med noen damer når han er borte, og jeg blir sint og anklagene bare han prater litt for lenge med nabo dama (som går høygravid, og hadde forlovelsesfest i helga!) og kjefter som ei kjerring :-( Angrer når jeg har gjort slikt! Men likevel går det konstan slik.

 

Er dette "god nok grunn" til å gå noen turer til psykolog? Jeg kan jo ikke fortsette med slik oppførsel, men klarer ikke stoppe meg selv :-/

[Anonym bruker]

kjære deg, så trist at du har det slikt. Litt sjalusi er nok normalt, men hvis du går hele tiden å tenker slik ville jeg ha snakket med en psykolog, ikke fordi du er gal eller noe, men få litt orden i tankene:) Er sikker på at du har en fornuftig snill mann som aldri kommer til å bedra deg...ikke alle menn er like vet du...lykke til:)

[Anonym bruker]

takk for svar.

Hadde det bare vært litt sjalusi, så hadde det gått greit, men det er desverre så mye værre, jeg blir rasende bare han smiler et hei mot naboene, for han "flørter" med henne. Og inni meg vet jeg at det ikke er sant, og at jeg oppfører meg forferderlig mot han :-( gjør vondt å ha det slik, om jeg ikke får stoppet det, så ødelegger jeg sikkert forholdet vårt, for hvem orker slik i lengen?

 

Hi

[Anonym bruker]

Er bare å gå til psykolog det, man trenger jo ikke være veldig "psyk" for å gå til psykolog. Folk går jo til vanlig lege for småting også, ikke bare livstruende sykdommer. Så er det jo faktisk bra å dra til psykolog tidlig når man kjenner at noe er galt, da er sjansen større for at ting bedre seg igjen. Problemet er vel at de ikke vil bli prioritert i det offentlige og ventetida vil bli lang om du ber om henvisning fra fastlege, og privat psykolog er dyrt. Men 1000 kr for en time er jo lite hvis det faktisk hjelper deg og dere i hverdagen.

 

Ellers så skjønner jeg godt at du har det slik du har det, ikke bare er dette noe du har opplevd i oppveksten din, men også som voksen. Tror jeg hadde reagert på samme måte hadde jeg opplevd det samme (men jeg er oppvokst med alenemor uten kjæreste, så null erfaring derfra, og jeg tror ikke min eks var utro). Jeg merker selv at dårlige ting som skjedde med min eks påvirka mitt nye forhold, selv om min nye kjæreste ikke på noen måte er som min gamle. Så man blir jo påvirka av fortida, og jeg synes ikke det er noe i veien med at du oppsøker psykolog. Faktisk synes jeg det er veldig bra at du har lyst til å prøve ut det, er mange som er skeptiske til å ta kontakt når de merker at ting ikke er helt som de skal.

 

Lykke til!