Samvær II

[Anonym bruker]

Mannen min skal bort på jobbreise noen dager (to og et halvt døgn nå når han har samværsuke. Jeg har ikke hørt noe om hvor bonus skulle være, men tenkte i mitt enfoldige sinn at han hadde nå spurt om det var greit at hun var her når han skulle vekk. Men neida, han syns det var "naturlig" at hun var her siden hun bor her. Joda, fint det. Og jeg kan godt være alene om ekstra jobb i hverdagen bare "sånn", uten å bli spurt. Jeg har før gjort det klart at han må SPØRRE meg om jeg kan passe barnet hans, men han sns det er sååå rart at han må det.!? Det er jo ikke akkurat som om at hun klarer seg helt selv heller. Det skal kjøres og ordnes og hentes og pakkes. Og jeg gjør det gjerne. Men jeg må bli tatt med på ordet. At han ikke bare kan forstå det??

 

Og så blir han kjempesur på meg når jeg sier det?! Han, som knapt klarer å være alene med barna en formiddag!

[Anonym bruker]

Jeg har erfaring som mor til et bonusbarn og som mor til et barn som har en bonusmor under samværene med far. Jeg ville satt pris på å få tilbud om å ha mitt barn selv i to og en halv dag ekstra fremfor at barnet mitt skule passes av bonusmor, og jeg ville blitt svært urolig for fars dømmekraft dersom han "tvang" sin nye samboer til å passe barnet vårt fordi han selv hadde andre planer for hvor han skulle oppholde seg. Vet noen mødre er bare glad for avlastning uansett hvem som passer barnet. Jeg vil ikke at noen skal passe barnet mitt som ikke ønsker det, det mener jeg er galt både overfor barnet og overfor roen i samærshjemmet. Ikke ålreit med forventninger om at man som bonusmor skal være prioritere bonusbarnet høyere enn biofar prioriterer barnet sitt. Fordi man er dame, så skal man legge bort alle egne behov, og passe andres barn ? Jeg ville trives bedre med en bokusmor som sa ifra, og jeg ville opplevd samarbeidet med far bedre dersom han forholder seg til med fremfor sin samboer når det gjelder barnet vårt. Det må være lov for en bonusmor å si nei til å få hovedansvaret for samboers barn. Barn har behov for sine foreldre. Bonusforeldre kan og vil ofte bli byttet ut, og det er ingen juridiske bindinger mellom en exbonusmor og barn. Jeg ønsker derfor ikke at barnet mitt skal forholde seg til bonusmor som en omsorgsperson, men heller som fars kjæreste. Folk er forskjellige, men slik tenker jeg.

 

Konkret synes jeg du kan be far ombestemme seg, legge aktiviteten til uka uten samær eller flytte samærsuka hvis han samarbeider så bra med biomor at de kan flytte byttedagene. Kan du si til far at ellers vil du spørre biomor direkte ? Spør du henne uten å gi inntrykk av at "jeg synes ikke om barnet ditt", så blir hun kanskje glad for at du tar kontakt ? Hvis hun heller ikke synes at far skal reise bort når han skal ha samær ?