Hvordan reagerte foreldrene deres og mannens når dere sa dere ventet barn?

[Anonym bruker]

Og hvor gamle var dere?

[Anonym bruker]

dyyyyttt.

[Anonym bruker]

Vel, vi var 39 og 41 år, og hadde vært åpne på at vi var prøvere - så det var en strålende nyhet når vi endelig kunne fortelle at prøvingen hadde lyktes! Begge familiene var kjempeglade på våre vegne, og lillegutt er det naturlige midtpunkt i begge leire )

[Anonym bruker]

Vi er 22 og 23år.

 

Han trodde ikke testen var min, at noen andre hadde tisset på den. Men han gledet seg også mye, noe han gjør fremdeles.

 

Kommende besteforeldre ble veldig overrasket, litt forfjamset og glade selvfølgelig. Og kommende mormor kan så vidt vente med å begynne å strikke.

[Anonym bruker]

Mine foreldre gråt av glede begge to da det var første barnebarn og de liksom hadde gitt opp. Jeg var 32 og flere år gift allerede uten at det hadde skjedd noe.

 

Svigers ble veldig rørt også, men de hadde jo 3 barnebarn fra datteren sin. Min manns første og han var 36.

[Anonym bruker]

Mannen; "Jaja... ser ut som om du er gravid da......VI SKAL HA BAAAAAARN!!!" (hadde vært kjærster i 3 år)

 

Svigermor: "Nåååååååå, så heeeeeeeeeeeerlig. Jeg skal bli beeeeeeestemor!!!"

 

Mamma: "Nei?Nei?Nei? ER DU GRAVID??? Åååååååååååååååååååå!! Jeg blir bestemor igjen!!"

 

Vi var 22 og 35

[Anonym bruker]

18:29 her... 3 MÅNEDER, ikke år.....

[Anonym bruker]

Min svigerfar tok det fantastisk bra, oog var fra seg av glede. Han har allerede satt seg bedre inn i barnevoger og annet utstyr enn jeg selv har. "Da blir jeg bessa jeg da!"

Han er en fantastisk svigerfar <3

 

Min svigermor tok det med fatning, og syns det var hyggelig. Hun er ikke et følelsesmenneske. Min samboers stefar ble veldig glad

 

Mamma og pappa vet ikke ennå. Jeg gruuuer meg av en eller annen grunn til å fortelle dem... Ser for meg en reaksjon ala; "Å "Anna..." er det sant...?" Tror ikke de blir så fornøyd..

Føler meg litt som en 16åring som er smelt på tjukka, men jeg er 25 og samboer er 27..

[Anonym bruker]

Han ble veldig glad (x'n min), men det dabbet fort av!

 

Og foreldrene mine sa "Ja, det ventet vi på!" og la på tlf.

 

Ikke akkurat glede!

 

Vi var 21 og 31!

[Anonym bruker]

Jeg angrer litt på at jeg tok det på telefonen. Skulle likt å se ansiktsutrykkene deres:) De ble veldig glade ja. Første og eneste barnebarnet og jeg var midt i 30 årene:)

[Anonym bruker]

Var 37 og det ble mottatt med glede.

[Anonym bruker]

Jeg var 26 og moren min sa: Gratulere!

Faren min sa: Jeg skjønte det kom til å skje.

 

BFs foreldre ble flaue og sinte.

[Anonym bruker]

Moren og faren min ville jeg skulle ta abort.. ble sjokkert..

Eksen sine foreldre vet det ikke..

[Anonym bruker]

Mannen min ble kjempeglad (planlagt). Familien min ble sjokkert, og svigermor sa "Jøss! Det som kommer det kommer!". Jeg var nesten 20, og mannen var 22. Nå prøver vi på en liten en til - er åpne om at vi prøver til min familie, så spørs om de blir like sjokka denne gangen

[Anonym bruker]

Oj, går det an å bli gravid så fort. (vi er skilt, før barnet kommer)

Glade besteforeldre

[Anonym bruker]

Jeg var 19, samboeren min 22 (da bodde vi hos foreldrene mine)

 

Moren hans; ble veeldig glad og stolt.

Faren hans; var glad for at vi ikke skulle gifte oss bare.. (samboeren min hadde sagt han måtte fortelle han noe i forkant)

 

Mamma: smilet hennes stivnet ganske fort og tror hun ble så sjokkert som hun kunne ha blitt og ga meg stygge blikk resten av dagen:P

pappa: Usikker, var mamma som fortalte det til han. Da mamma ringte meg etter en sjekk hos legen og jeg sa JA jeg er gravid, sa mamma: "åh. Pappa håpa at du ikke var det" Så. Kan jo tenke meg hva han tenkte. Men de ELSKER virkelig sønnen min nå så det er jo greit.

[Anonym bruker]

Jeg var nesten 20, samboer var 30.

 

Foreldrene mine ble litt sjokkerte, men glade. Mamma fikk litt tårer i øynene, pappa gikk etterhvert ut og tok en sigar. Haha. Pappa måtte få litt tid på å fordøye det. Jeg har liksom alltid vært lillejenta hans. Men de begynte å glede seg fort, kjøpte masse gaver og er nå supre besteforeldre.

 

Moren til samboer ble også litt sånn "jøss", men hun er en rolig, go with the flow-type og syntes det var koselig.

[Anonym bruker]

Min mor påsto hun hadde vist det i flere månter (jeg var da i 6. uke), min far var nøktern, men tydelig glad. Svigerfar gråt og svigermor var overaskende "normal" og uberørt.

 

Jeg var 37 og mannen 39.

[Anonym bruker]

Vi er begge 28 og de ble kjempeglade på begge sider

[Anonym bruker]

Jeg og bf har aldri vært sammen, så det ble ikke særlig godt mottatt, for å si det sånn. Vi var 19 begge to, jeg ble gravid etter et ONS.

 

Moren min sa "Neeeeeeiiiiiiii!" da jeg sa at jeg hadde bestemt meg for å beholde. Faren min flirte litt og sa gratulerer og "Hurra, da blir jeg bestefar likevel!" (han har en sønn som da var 25 og aldri har hatt en kjæreste, så han hadde begynt å gi opp). Barnefar fortalte det til sine foreldre først 6 uker etter at barnet hadde blitt født. Så gikk det enda noen uker før de fikk møtt gutten.

 

Nå er de dedikerte og stolte besteforeldre alle sammen (nesten).

[Anonym bruker]

Samboer pakket sakene sine og dro da jeg fortalte at jeg var gravid. Fin fyr, ikke sant?

Min familie ble ikke så veldig glad og de har liten kontakt med meg og barnet. Fin familie, eller hur?

[Anonym bruker]

mega stolte 3 sett besteforeldre og 4 stolte oldeforeldre og en stolt tipp oldemor

 

jeg var 21 når vi ble gravid mannen 24

( jepp gift siden jeg var 18, sammen siden jeg var 16)

 

nå er jeg 23 og gravid med nr 2 uke 25 og alle er stoltere enn noen sinne

 

(men i min familie var jeg "treg" i forhold til generasjonene over hihi

 

mormor og bestefar er "bare" 41 og venter 2 barnebarn til i år

 

 

[Anonym bruker]

BF ville at jeg skulle ta abort. (Ble gravid etter en kort fling og angrepille...)

Mormor og morfar ble sjokka i 3 minutter også ble de kjempeglad!!! De har gledet seg til å bli besteforeldre i årevis!! Besteforeldre på andre siden har vi hverken hørt noe fra eller sett noe til.

Er 34 år

[Anonym bruker]

første unge.. 22 år, mannen jublet.. mor gråt (ikke av glede)

andre unge.... 25 år, mannen jublet, mor gråt. (ikke av glede)

tredje unge... 30 år, mannen jublet, mor gråt (ikke av glede)

fjerde unge .. 32 år, mannen jublet, mor gråt og var forbanna.. ville ikke se meg under hele svangerskapet, hun ville heller ikke besøke minsten før han var rundt 3 mnd.

[Anonym bruker]

Mannen min ble like glad som meg, og vi ventet i spenning på testen sammen. Og når den var positiv måtte jeg ta en til med en gang, fordi ingen av oss trodde på den (var nemlig kun kort tid etter en SA).

 

Foreldrene mine ble kjempe glade, men litt avventende ettersom jeg hadde hatt den SA`en rett før. Men de var helt med fra første stund. Faren og stemoren til mannen min ble også glade, men de viser det ikke på samme måte som mine foreldre.

 

Jeg var 30 og mannen min 29 da jeg ble gravid;)