Når min pappa også er arbeidsgiver...

[Anonym bruker]

På grunn av et komplisert svangerskap sist gang skal jeg inn til kontroll hos legen allerede onsdag denne uken (uke 5)

Og fordi jeg var så syk sist, samt at pappa også er sjefen min (og jeg vil fortelle det til mamma) fortalte jeg han det i dag.

 

Og jeg må si jeg var overrasket over hvor lite profesjonelt han tok det.

Han ble på en måte kjempeskuffet og karakteriserte det som "nok et problem"

 

Jeg klarte å holde maska og forklare det rolig og enkelt, at jeg ikke er like dårlig enda som jeg var sist (sykemeldt omtrent fra uke 3) og at vi kanskje kunne snakke om en gradering av permisjonen. Egentlig vil jeg og min mann at jeg skal ha 6 mnd ulønnet permisjon - men det ble veldig vanskelig å skissere når pappa reagerte på den måten...

 

Hadde det vært en annen sjef hadde jeg nok blitt rasende - og iallefall ikke hatt arbeidslyst....

 

Uff... er litt skuffet nå, kjenner jeg!

[Anonym bruker]

Dette har du vel vært klar over at kan skje når du jobber for noen du har en veldig nær relasjon til?

 

Du kan jo alltids ta det opp med ham og si at du er skuffet over reaksjonen hans. Kanskje du skal se deg om etter en annen arbeidsplass?

[Anonym bruker]

Nå må du holde tungen beint i munnen. Din far reagerer jo som arbeidsgiver (som han faktisk er) og da er reaksjonen forståelig, selv om den ikke er profesjonell...

 

Du bør ta det opp med ham, og dersom det er slik at deres familiære tilknytning gjør at profesjonaliteten blir for vanskelig å opprettholde, bør du enten søke jobb et annet sted, eller bestemme deg for at du kan forholde deg til din far som sjef.

[Anonym bruker]

Vet du, jeg har min mor som sjef i en kommunal jobb. Og det har vært et lite helvete for meg under graviditeten. Jeg har vært mye sykemeldt p.g.a diverse plager, og jeg får NULL sympati fra henne. Bare jeg nevner noe om graviditeten til henne, så får jeg bare snøft tilbake fra henne. Hun har ingen interesse for meg i det hele tatt. Jeg forsøker å fortelle henne om bevegelser og spark, men det bryr henne ikke i det HELE tatt.Men utad, da skal hun liksom framstå som superbestemor, og hun fortelle sine venninner at hun gleder seg SÅ til sitt første barnebarn o.s.v. Det irriterer meg grenseløst!!!! For hun gir helt klart faen i meg hvertfall!

[Anonym bruker]

Som din sjef er det ikke hennes jobb å lulle og koseprate med deg, det er noe du må forstå. Vær heller glad for at hun ikke risikerer å miste jobben pga favorisering og forskjellsbehandling, for jeg antar at andre gravide arbeidstakere hos dere ikke blir holdt i hånden og får masse sympati fra din mor?

[Anonym bruker]

Hun snakker vel kanskje med moren sin utenom jobb også? Står jo ikke at hun hopper opp på morens pult på jobben og snakker om dette. Jeg har hatt to sjefer som gravid og begge har vært mer interessert (altså spurt hvordanp det går) enn moren til hun over.

[Anonym bruker]

Dette gjelder på privaten, er 100 % sykemeldt nå, og ville uansett ikke ha "plaget" henne med min graviditet på jobben. Jeg orker faktisk ikke å snakke med henne om graviditeten, for hver gang jeg har gjort det får jeg bare himling med øynene og et snøft fra henne. (og det er uansett om det er noe hyggelig eller noe mindre hyggelig jeg forteller)

 

T.o.m mine tanter og mine andre sjefer på jobb er mer interessert enn det hun er. Det er jo egentlig helt greit da, hvis noen spør henne om meg så vet jo ikke hun hva hun skal svare, og avslører seg selv.Men som sagt så er det så fint og flott utad med barnebarn. Skulle egentlig fortalt alle hvordan hun egentlig er......