Samvær for en hver pris??

[Anonym bruker]

Har alltid oppfordret bio far til å ha kontakt med sin sønn, tidligere måtte jeg overtale han til å ha sin egen sønn. Betalte mat, bensin, bleier, leker, bildeler+++ for at han skulle ha han. Faren har alltid betalt maks minste barnebidragssats. Aldri kjøpt noe som helst hjem.

 

Da gutten var 6 år flyttet vi tilbake til finnmark hvor vi kommer i fra. Dette pga at gutten ble plaget på skolen, firmaet til mannen min gikk konkurs og vi ville bo nærmere familie. Biofar sa da at han å skulle flytte til finnmark, som han å kommer fra. Og han trodde det ble bra for gutten. Men før vi fikk flyttet fikk vi plutselig ett brev fra en advokat, hvor vi måtte i mekling. Dro da i meklingsmøte å fikk satt opp ny samværsavtale.

 

Faren hadde han like før vi skulle flytte, å det siste han sa til han var; "Hade, kanskje vi aldri sees igjen".

 

Da vi flyttet hit så ringte faren til sønnen sin hver dag å spurte om han savnet han å det var så lenge til de fikk se hverandre igjen.

 

Faren gikk til advokat å det ble rettsmøte, de tvang frem at de skulle ha samvær annen hver mnd. Det første året var det annen hver gang Oslo og finnmark. Vi har kjempe dårlig råd så advokat utgiftene våre måtte vi ta på kjøpekort, alle reisene til Oslo er på gjennomsnitt 6500 kr hver gang. Faren har mulighet til å bruke en annen flyplass så hans billetter kommer på rundt 3000. Å så sender far regning for hannes reiser til oss, hvor advokaten hannes mener vi skal betale halvparten. Sist jul ringte far 6 dager før samværet å sa han ikke hadde råd, noe vi i etterkant har fått skylden for siden vi ikke har gitt han penger. Jeg og barnefaren hadde lik inntekt tidligere, men da er det ikke tatt med at jeg har to små barn i tillegg og 1,5 mill mer i lån.

 

Da jeg fikk det siste barnet mitt for 1 år siden så ringte han nesten daglig å laget et helvete for meg. Kom med kommentarer som; "Dere må være styrtrik som får barn hele tiden, Hva bruker dere pengene på, han betalte jo masse i barnebidrag", leste opp barneloven mens samboeren hans ropte i bakgrunnen. Nå går alle tlf samtalene mellom han og mannen min, noe jeg synes er en lettelse.

 

Nå er det på nytt bråk med samværet, for avtalen var bare spesifisert i ett år. Så nå har hann og advokaten satt opp en ny, hvor alle samværene skal fåregå i Oslo, han kan ta fri i forbindelse med samvære i opptil 3 uker fra skolen. Noe vi er uenige i i og med at sønnen min har ADHD og tourettes å har mye fravær pga utredning, lege++ fra før av.

 

Når sønnen min har vært i lag med faren så begynner han å tisse seg ut, å da tar det lang tid før han blir tørr igjen. Noe jeg synes er veldig merkelig. Han er også mere aggressiv og tar lett til tårene når han kommer der i fra.

 

Faren har gått rundt til alle å fortalt at han skal ta barnet fra oss når han blir 12 år, å da skal han og samboeren ha eget barn. Men i den siste mailen fra advokaten hans så kom spørsmålet opp om at gutten burde flytte til far.

 

Faren har alltid hatt det synet at når han er hos han er han på ferie, hverdagen er hjemme. Han er den snille som ikke vil sette krav, mens jeg er den slemme. Sist gang barnet skulle til faren var første spørsmålet i tlf;"Hva skal du kjøpe til meg når jeg kommer?".

 

Da gutten var 3 år så var vi i Danmark, å da ble faren sur fordi han ikke kunne konkurere med det. Jeg synes det er bare bra om barnet får oppleve ting, uansett hvem i lag med.

 

Han skal til og med bestemme hva gutten skal se på tv her hjemme, og hvor lenge han skal være våken. Vi er uenige om hvor viktig skolen er, jeg mener den er kjempe viktig (ønsker at han skal ha alle muligheter åpne, og forhåpentligvis ta en god utdanning).

 

Beklager rotete og langt, men er så fortvilet. Og ingen hjelper oss. Har vi ingen rettigheter? Får hele tiden høre om farsrettigheter, hva med barnets? Har han godt av dette? Slik jeg ser det så nei.

 

Noen råd?

[Anonym bruker]

Glemte å si at han stor trives her og har det kjempe bra på skolen. Har fått mange venner og har ofte besøk og er på besøk hos de.

 

Kjempe godt samarbeid mellom oss (meg og mannen min), læreren, forebyggende enhet, sfo og ppt. Vi har to møter å året hvor alle distanser går igjennom hvordan det ligger ann nå og planer fremover. Gått fra full assistent til kun 8 timer. Vi har fått mye skryt som foreldre at vi bryr oss veldig om han og er ressurssterke.

[Anonym bruker]

Sorry, men her må jo du som mor ta affære.Snakk med faren til barnet selv og vis deg voksen så han begynner respektere deg.

 

Både dine og hans reiseutgifter skal deles mellom dere. Ikke 50/50 men etter inntekt. Ta kontakt med nav for hjelp.

 

Skal barnet være borte fra skolen i 3 uker må barnet skrives ut av skolen faktisk, for så å skrives inn igjen etterpå. Slik kan en ikke holde på. Ved langt fravær vil også barnevernet innblandes.

 

Når barnet har diagnoser i tillegg syns jeg du må stå hardere på kravene. Ikke la deg overkjøre. Advokaten hans kan ikke bestemme alt. Har dere en dårlig advokat så bytt!!

Jeg ville tatt kontakt med barnevernet hjelp for å takle dette. At gutten tisser seg ut etter samvær er ikke et godt tegn, så kan være greit få noen råd/tips. Ta også kontakt med helsestasjonen og få koblet inn noen som kan snakke med gutten.

 

Om du fortsetter i samme bane kommer han til å få gutten fra deg. Du viser deg langtfra sterk syns jeg, og det vil absolutt brukes imot deg senere.

Rak deg opp i ryggen!!

[Anonym bruker]

Hei HI. Jeg synes du er flink og sterk, ved at du har et godt samarbeid med hjelpeinstansene, og sønnen din har åpenbart fremgang med det samarbeidet du har. Du får til på de tingene som er viktig for sønnen din. Samarbeidet ditt med barnefaren er jo ikke like bra, og jeg skjønner godt at du har de bekymringene du har. Det er en vanskelig situasjon dere har, og du har kommet i situasjonen fordi far er bitter over at du har ått viste, og fått to barn med den nye mannen din, fordi han er bitter over at du flyttet til Finnmark, og han vil bare ha noe å ta deg på.

 

Tror ikke du skal gå med på en samværsordning som innebærer at sønnen din uteblir fra en eneste skoledag. Far kan ha samvær i ferier, og evt helgesamvær må vil foregå på på ditt hjemsted hvis det blir for mange timer å fly for to dagers samær ?

 

Det er rett som hun skriver over her at det blir barnevernssak dersom du går med på en åpenbart dårlig ordning for sønnen din, og skolen blir nesten forpliktet til å melde bekymring ved fravær på grunn av en feil samværsordning. Barnevernet får ikke sympati med deg selv om du lar deg presse til en ordning som gir fravær. Barnevernet kommer ikke til å synes at det er barnefars advokat sitt ansvar å sørge for at samærsordningen er god for sønnen din ved at ordningen ivaretar plikten til å sende barnet til undervisning. Du må ikke tenke at fordi noen er advokat så tenker de på barnets beste. Motpartens advokat taler fars sak, han skal argumentere for en løsning som er god for far. Det tjener din sak hvis du klarer å holde frem hva som er din sønns beste.

[Anonym bruker]

Syns faren i denne historien høres ut som en ekstremt umoden fyr.