Mine foreldre skal gå fra hverandre

[Anonym bruker]

I en voksen alder skal jeg nå få oppleve at mine foreldre skal gå fra hverandre. Vi søsken er i sjokk. Vi trodde at alt bare var helt perfekt, men man jeg har lært nå at man vet aldri.

Jeg må jo bare godta bruddet, selv om det er trist.

 

Men hva nå? Hvordan blir julefeiringen fremover? Barnebarnas bursdagsfeiring? Hvordan skal dem klare seg alene? De har jo vært gift i 35år.

 

Er så mange tanker.

 

Er det noen der ute som har opplevd at foreldre går fra hverandre når man selv er voksen?

Hvordan blir stemningen etterpå?

 

Forstår at det er mange forskjellige historier, men hadde vært fint å høre noen erfaringer.

Heldigvis er det ikke noen utenfor som er innvolvert. Men min far vil ha frihet, mens min mor bare må gi etter for hans ønske.

 

[Anonym bruker]

jeg har skilte foreldre men de skilte seg da jeg var tretten.

 

så jeg kan bare svare ut i fra det.

 

dere må vente å se gjerne spørre både far og mor hva de har tenkt.

 

bursdager inviterer jeg begge mine foreldresamme dag det er tross alt den dagen vi feirer barnet og familieselskapet gidder ikke jeg og spitte i to de får heller klare og være i samme selskap den dagen de må jo ikke sitte oppå hverandre.

 

deres burdsdager hvis de feirer drar vi til den som har invitert.

 

jul vel jeg feirer ikke jul med mine foreldre. har egen familie. men besøker dem de dagene di inviterer så sant det ikke er på samme dag men da endrer som regel den ene dag slik at de får sett alle de også.

 

man vet aldri og hvis dine foreldre greier å holde en god tone kan det jo hende at de velger å inkludere hverandre til jul. men vet at de fleste ikke tåler trynet på hverandre noe serlig de første årene så ikke ha for store forhåpninger

 

men ta det med ro ting ordner seg og dere trenger ikke bekymre dere for alt enda. de må faktisk finne ut av det selv og når forskjellige ting dermer seg så spør dere. i forjhold til hva dere lurer på. slik som nå er det jo 17 mai som nermer seg og hvis dere har pleid å invitere dem sågjør dere det så ser dere hva svaret blir. pleier dere å være der så spør dere om hvordan det blir med 17 mai i år og om dere skal komme eller ikke. kansje lager dere nye trandisjoner.

 

det er en tøff tid men det er det for foreldrene deres også, støtt og hjelp dem men ikke bland dere inn og ta parti det vil splitte dere i søskenflokken og det vil ødelegge det dere har med foreldrene deres.

[Anonym bruker]

Jeg hørte faktisk et radioprogram (p1) om dette i forrige uke!

Det er like stor sorg som voksen, men konsekvensene i fht bosted osv blir jo ikke det samme som for barn.

 

Jeg synes du skal ta opp dette med dine foreldre. Si litt om dine forventninger osv.

 

En venninne har opplevd det. Det var tøft i starten, men nå mange år senere er de i selskap hos hverandre osv.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Ja, det er bare å ta det som det kommer. Trenger jo ikke ta sorgene på forskudd.

 

H.I.

[Anonym bruker]

For en tid tilbake var det en tråd her der noen spurte om det var like stor sorg å oppleve skilsmisse mellom foreldre i voksen alder. Mine foreldre ble skilt når jeg var 27 år, de hadde da vært sammen i ca 35 år. Jeg svarte at det var stor sorg, men om den var like stor var jo ikke lett å svare på. Noen svarte at de ikke kunne skjønne at det skulle være vondt, da måtte man være vanvittig barnslig som ikke taklet det.

 

Jeg og min bror har selvfølgelig opplevd noen krangler opp gjennom årene, men også sett dem løse konflikter. I perioder har det ikke vært rosenrødt men vi trodde nå de hadde det ganske bra. Derfor kom det som et stort sjokk når skilsmissen ble et faktum. Den endret synet på dem fordi en av dem var utro. Vi be involvert i konflikten på en måte som vi nok ikke hadde blitt som barn, og de prøvde å forklare og rettferdigjøre seg. Så dette har i stor grad preget min relasjon til begge to, akkurat nå i negativ grad. Det er det følelsesmessige. Vondt, men jeg klarer å takle det. Det praktiske er vanskeligere faktisk. Jeg har to barn og broren min en datter. Min samboer har også skilte foreldre. De forskjellige partene klarer ikke å være i samme rom så jul, dåp, bursdager, bryllup etc er et mareritt uten like. Noen ekskluderer seg selv, noe som er vondt for oss og barnebarn. Noen "krever sin rett" og tar stor plass, snakker skit om den andre etc etc. Kort sagt er det utrolig vankselig og vi har ikke funnet en god løsning. Og det er veldig tidskrevende for oss! En bursdag må jo da feires x antall ganger, hahaha, så synes ikke vi gjør annet! Det er 5 år siden bruddet mellom mine foreldre og jeg håper det går seg til etter hvert, men jeg tviler litt. Hadde de skilt seg tidligere hadde de kanskje vært mer ferdige med hverandre og i hvert fall klart å være i samme rom. Da hadde det ikke gått ut overmine barn, for det er det som akkurat nå er det værste...

[Anonym bruker]

Uff, dette er min verste frykt!!

 

Kan ikke annet enn å gi deg en god klem, og si at alt ordner seg uansett!!

[Anonym bruker]

Mine foreldre ble skilt da jeg var 25 år og det var helt greit. De er voksne mennesker og både jeg og lillebror var voksen. At de ville skilles var deres sak og noe jeg ikke blandet meg i.

Det er nå 10 år siden og ting har gått bra. Vi feirer jul enten hos mamma, pappa eller hjemme hos oss. Feirer vi her så inviterer jeg begge to (+ pappa sin samboer) og så får den som vil komme. Samme med 17.mai, påske osv. Vi er alle voksne og oppfører oss deretter.

[Anonym bruker]

Takk for det:) Er jo ikke sikkert det går så galt hos dere! Man skal jo ikke ta sorgene på forskudd.. Men jeg har egentlig møtt liten forståelse for at det er vondt selv når man er voksen så derfor ville jeg dele min erfaring:) Er jo kanskje godt at det ikke er noen nye partnere involvert, gjør nok ting enklere. 'Hvis de "kun" har gått lei hverandre er det sikkert veloverveid og blir kanskje ikke så dramatisk. Masse lykke til i hvert fall!

[Anonym bruker]

Dette er ant en rimelig gjennomtenkt handling fra dine foreldre sin side. Ant har de vært ulykkelige lenge, og jeg synes du skal være stolt og glad over at dine foreldre tør dette etter så lang tid. Min erfaring er at eldre mennesker som skiller seg blomstrer opp og stråler, man ser tydelig at de er lykkelige. Men dessverre kan det jo være slik at bare en av partene var pådriver for skilsmissen og blomstrer opp, mens den andre blir ulykkelig.

 

hvordan blir det med julen?

Det må dere nesten prate med de om

 

bursdagsfeiringer?

De burde da være voksne nok til å kunne feire et barnebarn sammen og klare å være i samme rom

 

Stemningen?

Den blir hva dere gjør det til. men jeg synes absolutt du skal støtte dine foreldre i dette, også dersom de skulle finne seg en ny partner.