Har du noe du vil si til en venninne som du liksom ikke kan si?

[Anonym bruker]

Si det her! :-)

 

Til min ene venninne som er bare periode-venninne, når hun selv føler for det: Jeg er i utgangspunktet ikke interessert i sånne venner, som jeg en dag er bra nok for, men som neste dag ikke ser på meg en gang. Er ganske drittlei av sånn barnslig oppførsel uten noen grunn! Grow up, og lær deg å behandle mennesker på en ordentlig måte. Venner er ikke venner bare når det passer for den ene parten! Og ikke klag på at du ikke er pen nok, hvis du hadde gidda å bry deg litt så kunne du som alle dine venninner gjør, pynta deg litt mer. Men du liker komfortable gutteklær, helt greit det, har ingenting imot det, men stå for dine egne avgjørelser og ikke sutre når du ikke har pynta deg til fest.

[Anonym bruker]

Slutt å vær så veldig selvsentrert, jorden snurrer ikke rundt deg, prøv å innrømme at du tar feil noen ganger og når du ber om unnskyldning, gjør det uten å være sur. Ikke vær så himla opptatt av hva andre syntes og mener om deg. Forstå at det ikke er et nederlag å ikke være perfekt, penger er ikke alt, status er ikke alt, en som jobber på rema er like mye verdt som en advokat. Prøv å være litt ekte for en gang skyld!!

[Anonym bruker]

Til min beste venn:

 

Ja, du sier hele tiden at vi er bestevenner, og du sier hele tiden at vi må finne på noe en gang, for nå er det lenge siden.

Men på kvelder i helgene, når jeg spør om vi skal finne på noe, sier du at du drikker sammen med Gina. Så fint for dere, sier jeg. Og tar på meg et smil.

Det er vel aldri plass til meg i helgene, da? Jeg er alltid den du kommer til når du kjeder deg sammen med barnet ditt?

 

I en bisetning, noen sms'er senere, skriver du at "åh! Du skulle ha vært her, for vi har det så gøy, og jeg savner deg." Vel jeg liker faktisk å bli spurt tidligere, når dere faktisk legger planer, og får en liten sjans til å finne barnepass...

Men du vel vel egentlig ikke ha meg der?

 

Wivienne

[Anonym bruker]

Vi ble uvenner igjen og nå venner og skulle rette opp i feilene våres som gjorde at vi ble uvenner. Men du endrer ikke. Og hva er poenget med og være sur og og komme med krasse kommentarerer til folk hver gang de er uenig i noe.

[Anonym bruker]

Kjære venninne,

Noen gang tenkt over hvorfor du stadig vekk ryker uklar med venner, familie, søsken, kjærester, kolleger osv, osv? Etter så mange år, har det ikke slått deg at det kanskje ikke BARE er alle andre det er noe feil med?

[Anonym bruker]

Til deg:

Du aner ikke hvor nydelig jeg synes du er. Du har en aura av ro og harmoni som smitter over på alle du er nær. Jeg har bare lyst til å VÆRE der med deg, suge til meg all roen du utstråler. Du er en fantastisk mor, det er en fryd å se deg med dine barn. Jeg ønsker egentlig bare å observere, lære av deg hvordan du håndterer livet. Du er tvers gjennom fantastisk.

[Anonym bruker]

Til deg!

 

Ta se å vask i leiligheten din, det ser helt for ille ut der nå. Det er ikke rart dere har omgangsyken flere ganger i året! Dusjen er svart, full av hår, det samme er det oppi vasken, fett på alt, lær barna dine å vaske fingrene sine etter mat, så de slipper å ta på ting med fingrene sine som er fulle av fett. Lær dem å sitte ved matbordet, stua og kjøkkenet deres går jo i ett og hva er da vitsen å sitte i sofaen å spise? Sofaen bør du kaste, den ser ikke ut.

 

Æsj æsj æsj, glad jeg ikke er hos deg så ofte.

 

GRISER!!!! Skam dere.

[Anonym bruker]

Til min venninne som jeg sjelden prater med, og som aldri har tid til å prate med meg heller:

 

"Ja, jeg hører du gjerne vil møtes snart. Og du har sagt det maaaange ganger, men om det skal bli noe, er det jo alltid JEG som må ta initiativet. Hvis du fortsatt er interessert i å treffes på kafe en dag, så SPØR MEG, og ikke sitt og bare preik om det.....

 

Og - ja, jeg skjønner at du ikke kan snakke i tlf nå. Men hvorfor ringer du aldri tilbake, selv om du sier at du skal gjøre det? Jeg mener, vi snakkes toppen en gang i måneden, men selv DET virker som om blir for mye for deg. Er det sånn at du ikke gidder å ha kontakt, så kan du like gjerne si det, for jeg føler meg rimelig dum og masete som ringer.

Jeg vet du har mye å gjøre, for vi har rimelig lik livssituasjone, men dersom vennskapet vårt fortsatt skal bestå, så må også DU gi litt, for nå er jeg blitt rimelig lei av å være "masekråke".....

[Anonym bruker]

Kjære deg! Dattra di tåler å bli litt skitten innimellom, det er ikke verdens undergang!

[Anonym bruker]

Kjære venninnen min - søte, gode du. Jeg hater kjæresten din, han er en gjennomsyret drittsekk som forsøker å sjekke opp venninnene dine så fort du snur ryggen til.

Og nå som du har blitt gravid med rasshølet også må jeg si jeg er skuffet over hvor naiv det går an å bli.

Men det kan jeg jo ikke si til deg, for når jeg har forsøkt blir du sur og jeg er redd for å miste deg.

[Anonym bruker]

Til min venninne gjennom 24 år.

 

Du er jævlig slitsom i fylla! Du tipper over hver gang, og hvis noen sier noe til deg så blir du furten og dramaqueen! Ingen synes det er noe hyggelig når du blir høylytt, oppmerksomhetssyk,hopper i folks sofaer o.s.v.

Og også til venninna mi som fyrer opp under ditt oppmerksomhetsbehov, DRIT I Å GJØRE DET!! Det er kun du som synes det er gøy at vår felles venninne ødelegger stemninga hver gang vi har en hyggelig kveld!!!

[Anonym bruker]

Til deg min kjære "venninne";

 

Du ringer meg og gråter, livet ditt er så fælt fordi dere igjen har rota etter fylla igjen. Jeg trøster deg og ber deg om å ikke gå i fella hans igjen. Tiden flyr og du ser deg selv i bedre lys, ringer meg bare for å snakke om deg. Du ringer aldri for å spørre om hvordan det går med meg og du bare glemmer meg nå som jeg er gravid.

 

Du har ikke ringt meg en eneste gang nå siden januar, og jeg vet mildt sagt hvor jeg har deg. Du bruker meg bare som reserve når du er langt nede ..

 

Du er virkelig ingen sann venn!

[Anonym bruker]

Kjære ***

 

Når du gikk gravid og etter at du fikk barnet, så stilte jeg opp for dere, hjelp til når det trengtes+++ Du vet at vi har forsøkt å få barn i mange mange år, og jeg satte stor pris på å få være sammen med deg og barnet ditt. Så, når vår felles venninne fikk sitt barn noen måneder senere, så gikk jeg helt i glemmeboka. Ikke hører jeg noe mer fra deg. Og jeg sitter her og lurer på hva jeg har gjort galt, siden jeg ikke er bra nok for deres fellesskap??? Heldigvis så har jeg venninner som faktisk bryr seg om meg. Og jeg vet også fra før av at du er en usikker liten sjel som er lett å lede, selv om du ikke tror det selv. Nå får jeg selv egen familie, og alle som kjenner oss gleder seg sammen med oss. Men du, du syne det er mer fantastisk at en annen venninne av oss skal få sitt andre barn, og DET sårer meg faktisk. Alle dine kommentarer sårer. Nå har jeg egentlig ikke hørt noe fra deg på snart 3 mnder. Hver gang vi treffes på butikken, så sier du at du skal ta kontakt hvis dere skal på kafè e.l. Så går det 2 dager, jeg kjører forbi kafèen og ser dere. Men ingen tar kontakt med meg. Og dere vet at jeg er hjemme hele tiden. Veldig hyggelig å bli glemt.

[Anonym bruker]

Kjære venninna mi...

 

Du er ei super herlig jente,og ei god venninne,men nå er jeg skuffet over deg, veldig:(

 

Jeg var førstemann ut med å få unger,og du har alltid brydd deg om ungene mine og sagt dem er nydelige, skjønne og alt som er. Nå er du blitt mamma selv, til to små,og det er som om ingenting annet eksisterer. Du er oppi himmelen forelsket i dine egne (noe som er vanlig og som jeg er glad for), men jeg er lei meg for at mine barn plutselig ikke betyr noe for deg lengre. Føler du plutselig er blitt for stolt til å gi positive kommentarer min vei, akkurat som om du ser på barna som konkurrenter..?

 

Jeg har fortalt deg fra dag en hvor nydelige og vakre jeg syns dine barn er, og det mener jeg av hele mitt hjerte. Jeg kommenterer alt du legger ut av dem på facebook, men du kommenterer eller "liker" sjeldent noe tilbake.

 

Du har barnløse venninner som kan fortelle deg "ååå,de er verdens fineste". Er du fornerma for jeg ikke har sagt akkurat DET? Jeg syns ungene dine er nyydelige, men verdens fineste?? Nei. Jeg er mor selv! Jeg har ei god venninne som sier at mine unger er jordens søteste, men jeg forventer ikke hun skal syns det etter hun har fått sine egne, hallo.

 

Når vi sitter og prater sammen forteller du meg om hver minste lille ting med dine barn, slik en fersk og stolt mamma gjør. Jeg engansjerer meg, jeg gleder meg over det du sier, og er glad i ungene dine. Når jeg prøver å si noe om en av mine, kobler du ut! Irriterende? En smuuule!

 

Mine barn er litt større en dine, men under skolealder. Du glemmer at de er små de også. Men barna våre blir ikke udaterte selvom de vokser. En blir mer og mer glad i dem.

 

Du forventer at hele verden skal forgude dine små,men hva gir du tilbake til andre mødre?

 

Du må våkne og innse at du er ei myrsnipe du, som oss alle andre. Alle mødre synes sine små er best, penest osv! Men du må forstå at dette synes du for de er nettop dine!

 

"Jeg synes særiøst de er verdens fineste babyer, syns ikke du"? Spør du virkelig ei tobarnsmamma om det? Du viser meg bilder av venninnen din sine små og sier at dine er så mye søtere enn disse. Jeg sier ja, men inni meg tenker jeg get real girl. De barna du viste var vakre! Like søte som dine egne.

 

Vi har vært venner mange år...Ikke la vennskapet bli ødelagt for der skal bli konkurranse av ungene... Kan ikke dine være verdens beste små, så kan mine være verdens beste litt større barn? Kan du ikke fortsette å være glad i ungene mine, slik som jeg er i dine?

 

[Anonym bruker]

Slutt å tro at hele verden dreier seg om deg. Slutt å tro at du er verdensmester i alt. Slutt å tro at du har monopol på vettet! Slutt å BARE snakk om deg selv, om din søster,om dine foreldre, omdin mann, dine barn,dine besteforeldre, dine tanter, dine onkler, dine søskenbarn,din mors søskenbarn, din manns søskenbarn, dine svigerforeldre, din manns søsken, din fødsel (for det finnes bare en rett måte å føde på, du erjofødselsmaskin og på sykehuset sa alllllle det til deg, og det var ikke vondt i det hele tatt, og herregud, hva er det liksom folk skriker for?).Slutt å BARE snakk som ditt hus, din jobb, din faglige dyktighet som ingen noen gang kan måle seg opp mot.

Spør heller hvordan menneskene rundt deg har det, og vær oppriktig interessert. Vis interesse i andres liv.

 

Du kom på besøk da ungene var nyfødt, du så ikke på dem engang, det sårer, men du ser det fa*n ikke selv, du er så hel***es selvopptatt. Vi har bygget hus, og når du endelig kommer for å se, så nekter du å se. For for Guds skyld må ingen andre ha det like bra som deg.

 

Og det verste du gjør er at DU KLAGER på at andre ALDRI spør hvordan det går med deg??? HALLLO??????? Folkfår jo ikke sjangs til å åpne kjeften i nærvær med deg, du snakker jo i ett sett om deg og dine. Jeg vet jo mer om dine foreldre, enn jeg vet om meg selv;-)

 

Det var godt å få det ut!!!!

[Anonym bruker]

Kjære barndomsvenninne!

 

Vi var bestevenner gjennom alle de vanskelige åra vi vokste opp, støttet alltid hverandre, og kjenner hverandre ut og inn. Det som er så synd nå som jeg har fått barn, og du tydeligvis har blitt allergisk mot barn, er at sønnen min aldri får oppleve "tante-****", som vi alltid snakket om når vi var små. Du kommer innom her en sjelden gang, og ser nesten ikke på barnet mitt, spør aldri hvordan det går med meg eller han. Det eneste du snakker om er jobben din. Og JA, det er en spennende jobb du har, og noen historier fra jobben din er morsomme å høre, men ikke HELE tiden. Og du kan forresten slutte å bruke faguttrykk i daglig samtale med andre som ikke jobber innen samma sektor som deg. Det høres bare teit ut, og man føler seg dum som spør "hva betyr det?" hele tiden...

 

Og til sist: Jeg savner deg utrolig mye! Og jeg savner at det var meg du ringte hvis noe skjedde, og omvendt.. Jeg vil gjerne ha det tilbake!

[Anonym bruker]

He he, 13:15, lurer på om vi har samme venninne?? :-D

 

Sånn er nemlig min også....

[Anonym bruker]

Til min venninne som er lærer!

Å være lærer er en viktig jobb ja, men å være en lærer som er en bedreviter, som har null sosial intelligens, og som hele tiden skal kommentere ting som du IKKE har peiling på, er ikke viktig!

Når skal du fatte at du faktisk ikke er allvitende??

 

[Anonym bruker]

Til min kollega som fikk barn for noen måneder siden.......

 

 

Babyen din ser ut som Shrek.

Sorry, han vokser det sikkert av seg, men akkurat nå ser han ut som en Shrek-baby.......

[Anonym bruker]

Kjære venninne.

 

Har du lagt merke til at vi ikke snakkes så ofte lenger? Vet du hvorfor? Jeg vil ikke mer! Jeg trekker meg sakte men sikkert ut av ditt grep, av den sfæren av selvsentrert "lidelse" som omgir deg. Nei, det er sikkert ikke greit å være deg, men tror du virkelig at alle andre bare seiler gjennom livet uten motgang? Du sier om og om igjen at du skulle ønske at du hadde et så enkelt liv som meg. Er det mulig at det ikke demrer for deg at jeg har 3 kroniske sykdommer, mens du har 1, og at hele forskjellen på deg og meg er at jeg ikke legger meg ned og sutrer, men tar de medisinene jeg skal, og gjør alt jeg kan for å holde meg så frisk som mulig?

 

Hvordan kan du tro at du skal bli bedre når du ikke vil ta medisiner, ikke vil prøve ut andre behandlinger og ikke vil sette deg inn i sykdommen din og hvordan den virker? Jeg mistenker at du ikke VIL bli bedre, for da må du ta ansvar for ditt eget liv og alt det innebærer igjen. Da kan du ikke lenger ringe kl. 21 om kvelden og gråte fordi du ikke orker å bake ei langpannekake som ungen skal ha med seg dagen etter, og trygle meg om å gjøre det.

 

Jeg vil ikke mer. Jeg vil ikke dille og dulle med deg mer. Du får ta ansvar for eget liv og helse og ikke forvente at alle andre skal tilpasse seg deg. Heretter kommer jeg til å være tøffere med deg. Da "slår du opp" med meg, antageligvis, fordi jeg ikke er en nyttig lakei lenger. Det får stå sin prøve. Jeg er lei.

[Anonym bruker]

Hehe.. mye mulig. Og i tilfelle det er det så er jeg glad for at andre ser henne likt som meg ;-)

 

13:15

[Anonym bruker]

Til deg:

Jeg vet at du tror jeg er kjempe missunelig på deg, men jeg syns egentlig bare synd på deg. Jeg syns mannen din er det mest motbydelige vesenet i verden han byr meg i mot. Fordi han tror han er verdensmester, fordi det ikke er et tema i verden han tror han ikke kan alt om. Og det er ganske opplagt at han ikke kan veldig mye, jeg syns faktisk synd på deg fordi du tror han er så flink som han tror selv. Det er ganske tydelig at du giftet deg med han fordi du var redd for å være alene.

 

Du er ikke så pen som du tror du er, ja du har blitt bra feit. Og ja du la bare på deg 10kilo under svangerskapet, 10kilo på hver kroppsdel i tilfelle.

 

Jeg syns det utrstyret og tingene du skryter så veldig av er gått av mote og i mange tilfeller harry. Så når jeg ikke sier så mye så er jeg ikke sjalu, men jeg føler ikke jeg kan si hva jeg syns om det.

 

Jeg tror ikke noe på den "sunne" kostholdet ditt tjukka.

 

Veldig glad i deg, men orker ikke det skryte ditt, vær så snill: Slutt å drit deg ut.

[Anonym bruker]

Dere er en gjeng med selvopptatte feiginger selv, tydeligvis. Hvorfor i all verden betrakter dere dere som venninner, når det er åpenbart at flere av dere omtrent hater vedkommende?

 

Her er et tips: Lær dere grunnleggende kommunikasjon, vær ærlige og si det som det er til den det gjelder!

 

[Anonym bruker]

Jeg har en nettelsker som er verdens mest sexy person! Jeg har også møtt ham en gang i virkeligheten, og han er bare helt fantastisk!! Har du lyst til å se bilde? Men ikke fortell det til noen, da, for kjæresten må ikke få snusen i det.

[Anonym bruker]

Til min elskede venninne:

jeg vet at du har det forferdelig vanskelig. Du klarer deg ikke uten meg. Du er redd for å dø. Jeg vet det, men jeg kan ikke være der for deg nå. Du gjør meg syk.