kokosyklus Skrevet 8. mai 2011 #1 Skrevet 8. mai 2011 Blidt og surt fjes! Først er jeg sur for at jeg har for mye å gjøre. DVS: (LOL) svare på en mail hvor jeg må laste over noen bilder, som igjen gjør at jeg må kople til den eksterne harddiscen. Så blir jeg sur fordi det minner meg p at jeg har alt for mange uredigerte bilder liggende og at jeg bør samle de i mapper til et album. Sitter her nå med to bærbare pc, min egen og mannens, og blir sliten av tanken på å skulle gjøre ALT dette... Så er jeg sur fordi jeg har startet opp et foto oppdrag, plan B, til skolen fordi plan A ikke svarte på mail. Plan A svarte på mailen en uke etter at jeg startet opp plan B som jeg nå synes er MYE bedre enn plan A. Ønsker derfor ikke å bruke plan A, men nå må jeg nok det allikevel... så ble jeg sur for luksusproblemene mine:) Til sist fikk jeg sommerfugler i magen av tanken på en baby som snart kommer. Er det mulig? Det MÅ vel være hormoner? Jeg pleier aldri å klage over småting og iallefall ikke la de ødelegge humøret mitt. Dette er positive ting som gjør meg sur?? Jeg forstår det overhodet ikke. jeg er heldig som ikke har værre problemer enn dette. "Problemer"
wjkcg Skrevet 8. mai 2011 #2 Skrevet 8. mai 2011 Sånn er det bare i disse ukene. Jeg blir rørt av utrolig mye nå, inkludert mine egne tanker, setter igang krangler på dusteting (blir akutt prinsippiell og skal ha avklarende samtaler...) og veldig blid rett etterpå. Litt sånn fjortis, men er jo hormoner som forklarer da og : ) Går over. De vanlige, rasjonelle oss dukker opp igjen. I mellomtiden viktig å kunne le av sine egne urimeligheter innimellom - tror det er bra parterapi.
♥Blåvinge og epleungen♥ Skrevet 8. mai 2011 #3 Skrevet 8. mai 2011 Signerer dette. "litt sånn fjortis" -hehe, pinlig bra beskrivelse av hvordan jeg også føler meg. Mulig at det også har med stort arbeidspress å gjøre, i tillegg til å være veldig fødeklar. Takler ikke mange ting på én gang. Er rett og slett cro-magnom om dagen. Humørmessig er jeg så opp og ned at jeg ikke henger med selv en gang. Når fastlegen min får latterkrampe av at jeg irritert klager over luftbobler i thorax og manglende forståelse over dette, er det veldig viktig med en drøy porsjon selvironi.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå