Vold - og det å være glad i pappaen sin..

[Anonym bruker]

Hva er det med unger som har opplevd vold og omsorgsvikt?

Først,er det jo "veldig" synd på de, liksom..

Men uansett hvor mye dritt faren har gjort, så er de uansett glad i han? og har "verdensbeste" pappa?

 

 

[Anonym bruker]

prøver å provosere nå eller?

[Anonym bruker]

Barn er dessverre lojale inntil døden... Om det er ektefølt tviler jeg på.

[Anonym bruker]

Nei, på ingen måte for å provosere.. Men, det er så mye om det nå, settes veldig mye fokus! Og det går litt over grensa..

[Anonym bruker]

Det er ektefølt. Verden er ikke bare sort/hvitt, og det er ikke mennesker heller. Far er ikke bare ond, eller bare snill.

[Anonym bruker]

Ektefølt?

 

Er det egentlig synd på slike?

[Anonym bruker]

Jeg har aldri følt jeg har opplevd omsorgssvikt, selv om jeg noen ganger fikk uberettiget ris på ræva(og en sinna pappa springende etter meg ned trappene).

 

Grunnen er at jeg alltid har visst grunnen til hans sinne i utide. Smerter kan gjøre ens liv til et helvete, og det vil gå ut over de i familien. Jeg har alltid visst dette, og derfor har jeg forstått. Selv som liten forstod jeg dette. Selv om det ikke var noe gøy, da.....

 

I dag er han så og si smertefri, og er en SUPER bestefar for alle barnebarna Aldri sinna, og alltid forståelsesfull, hjelpsom, støttende, meglende og snill. DET er den siden jeg husker aller best fra da jeg var liten. Selv med alle episodene med ukontrolert sinne.

[Anonym bruker]

Jo, men hva med litt positiv innstilling om livet er på begynnelsen til å bli et helvete?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det synd på slike barn.

 

Jeg har selv barn som har blitt utsatt for vold fra pappaen. De skjønner faktisk ikke at det er noe galt med han og de tror ennå den dag i dag at det er dem det er noe feil med.

 

Pappa sier jo at det ikke har skjedd. Men det har skjedd mamma.

 

Det er vondt og uforståelig på den ene siden men barn elsker foreldrene uansett. Hva de enn måtte gjøre.

 

 

[Anonym bruker]

Hva mente du med det 20:03

[Anonym bruker]

Vel, om man kjenner livet er på tur nedover pga vold og diverse, så kan det vel gå an å snu det? på en eller annen måte?

[Anonym bruker]

Fordi menneskers følelser ikke er styrt av logikk og fornuft. Fordi båndet mellom mor/far og barn er uendelig sterkt - det sterkeste båndet som finnes mellom mennesker.

 

Man får bare utdelt to foreldre (som regel) og knytter seg til dem, uansett hvordan de oppfører seg.

 

Jeg ble seksuelt misbrukt og mishandlet både psykisk og fysisk. Men jeg er glad i allikevel. Glad i og hater på samme tid.

 

Uforståelig? Ja. For meg også... både uforståelig å vanskelig, det hadde vært enkelere å bare hate.

[Anonym bruker]

Kan du ingenting om psykologi hi?

[Anonym bruker]

Joda

[Anonym bruker]

Jeg har flere ganger vært overbevist om at jeg hater faren min og at jeg hadde blitt lettet om han døde. Hadde ikke blitt lei meg osv...

 

Men plutselig står han på døra mi og vil sove på sofaen fordi han er blitt kastet ut hjemme.. Hva skjer? Jg syns kjemåesynd på han og tar i mot han.. Noen ganger kjenner jeg at jeg er jo glad i han. Men jeg hater han likevel.

Kjempevanskelig å forklare. Men forstår hvorfor du lurer.

 

Jeg tenker selv ofte på disse stakkars barna og hvor forferdelig de må ha det, hva ksjer når de blir voksne osv... tnek hvis de og blir sånn... Plutselig går det opp for meg at sånn hadde jo jeg det.. Og "alt er fint" nå selv om jeg går til psykolog en gang i uka

[Anonym bruker]

jeg hadde nok hatet faren min..