Frekk - hva gjør man?

[Anonym bruker]

Jeg har en 6år gammel gutt som bare er verdens beste. Han er snill og god mot alle og jeg får stadig høre hvor høflig han er.

 

Men, han er så frekk hjemme. Han svarer på en slik frekk måte. Sier jeg; Kan du rydde etter deg? Så svare han; "Nei. Det kan du gjøre selv. Jeg gidder ikke."

Det er jo ikke så alvorlig, men så unødvendig å svare slikt. Iallefall når det gjelder alt - absolutt alt. Og dette pågår hele dagen. Det er ikke lenger "Kan du flytte deg litt?"

Det er "Flytt deg da!", mens han dytter. Det er "finn vann jeg er tørst", og ikke lenger "kan jeg få vann?" Jeg svarer jo at han må spør fint, si ja takk og nei takk. Og det var jo slik han var før.

 

Hele stemingen i huset er så amper.

 

Jeg har hatt mange, mange samtaler med han om at vi snakker høflig sammen og må vise respekt. men han himler med øynene og sier "ja,ja". Han er visstnok helt annerledes ute. Barnehagen skryter av han og han er populær i venneflokken.

 

Vi tok bort lørdagsnopet denne gang, men det "driter han i" sier han. Når han nekter å rydde etter seg, dytter broren eller smeller med dører og vindu må han inn på rommet sitt. Han virker bare så sint. Ser ikke ut til at noe hjelper.

 

Jeg vet jo hvordan man skal oppdra barn og at man skal velge sine slag. Men her feiler jeg. Vil jo bare at han skal smile og bli en gladgutt igjen. Han får mye tid sammen med oss foreldre, og har en god oppvekst.

 

Hva skal man gjøre for å få barnet til å være litt mer ydmyk? Iallefall ikke så hissig. Gutten er 6år, men jeg føler han er 13.

[Anonym bruker]

Oi, oi du har fått en moden gutt. Kjenner flere slike f.eks en 4 åring som høres ut som 8-9 år og en 9 åring som føles som 13-15 år.. ute blant andre også.

4 åringen har superstreng mamma som ønsker en flott gutt, 9 åringen har altfor snill mor(dumsnill).. men det begge mødrene har til felles er at de fokuserer på andre kamper enn munnbruken. For det er nok å ta av.

Får det ikke konsekvens å svare stygt gir de jo egentlig lov til det. Ikke barnas feil syns jeg.

 

[Anonym bruker]

Dette er en helt vanlig fase ungene må gjennom.

 

Bare prat med de i barnehagen så får du høre, rundt 5-6 års alderen skjer det noe med barna. De er i en voldsom utvikling både fysisk og psykisk, det skjer mye i livet deres (snart skolestart osv) og de tenker så mye, mye mer enn de klarer håndtere selv egentlig.

 

Bare fortsett å være tydelig på hvordan du vil ha det i heimen, å behandle hverandre med respekt og snakke pent til hverandre er viktig.

 

Det høres ut som du har gitt ungen din en god oppdragelse, de ungene som oppfører seg pent ute blant folk er som regel godt oppdratt. Men et sted må de få utløp for frustrasjoner, indre uro osv også, og med trygge foreldre de stoler på og tør være seg selv sammen med kommer disse frustrasjonene ut hjemme.

 

Jeg har selv gutter på 10 og 7 år og har vært gjennom akkurat det samme som deg. Ganske merkelig å motta skryt fra alle andre når de er noen troll hjemme... 7-åringen min er ikke helt over denne fasen enda, det er mye sinne i han og han er fæl til å erte uten å tåle noenting tilbake. Men han er bedre enn han var, så det glir over.

 

Opplevde akkurat det samme med 10-åringen, men det gikk over. Plutselig var det gode stabile humøret tilbake, han var ikke så sinna lenger, behandlet søsken med en helt annen kjærlighet og respekt osv.

 

Så rådet mitt er, vær tydelig, gå foran som et godt eksempel og vit at det er en fase som går over.

[Anonym bruker]

Du skal ikke spørre om han kan rydde etter seg, du skal si at han skal rydde etter seg. Gjør han ikke det etter at du har gitt han 1 påminnelse, må du gi en konsekvens. Feks tenkepause og ta bort et gode(ikke TV resten av dagen, ikke platstation feks).

 

Gi ros for det gode og ikke gi masse oppmerksomhet til det negative. Ikke si "Vi sier ikke dust" men "Jeg blir lei meg når du sier dust".

 

"De utrolige årene" anbefales

[Anonym bruker]

Tusen takk for supergode innspill! Blir så glad når jeg får så gode svar:)

"De utrolige årene" skal leses.

 

Jeg ser jo at dette er en fase, men håper den går for over. Det er jo som dere sier; at man må gå forand som et godt eksempel.

 

H.I.