Frekke sure kjerringer på Barsel i Tromsø??

[Anonym bruker]

De gamle damene som jobber der må jeg si virkelig burde tatt seg et kurs i måten de behandler barselmødre, pga en litt for stor blødning ble jeg sendt til barsel, synes 2 av de "gamle" damene var i overkant sure , da jeg spurte om de kunne ta ut poden i en stund siden han hadde vondt i magen og jeg sårt behøvde søvn sa hun ene at jeg kunne tilkalle faren så kunne han komme og se til sin sønn, dessuten var det nå min jobb og ta meg av barnet som jeg hadde satt til verden, de var der kun for veiledning!!

 

Skal jammen med planlegge nesten fødsel i Harstad der jeg kommer fra, regner med jeg rekker hurtigbåten når riene starter på!

[Anonym bruker]

Kvinneklinikken ved UNN er såkalt "mor og barn-vennlig", dvs at det legges opp til at mor og barn skal være sammen hele tida. Bakdelen er at de som trenger litt "fred" et øyeblikk ikke får det. Jeg var gjennom en dramatisk fødsel der for noen år siden, ruptur grad 3 B og en barn som var temmelig mørbanket og hylte absolutt hele tiden. Jeg hadde hatt svangerskapsforgiftning osv og hadde ikke sovet mer enn en time i strekk på det jeg kunne huske. Mannen min jobbet jo på dagtid og kunne ikke være sammen med oss den uka vi var innlagt etter fødselen. Men jeg måtte pente vente til jeg fikk besøk om jeg ville ta meg en dusj, og soving fikk jeg gjøre på ettermiddagen. Barnet gikk drastisk ned i vekt og jeg hadde ikke melk, ergo måtte jeg amme, amme, amme, amme, amme, amme......

 

Har enda mareritt om det oppholdet. Fikk planlagt ks med nestemann og dro hjem etter to dager. Fikk ikke noe hjelp på UNN uansett.

[Anonym bruker]

Jeg har litt motsatt erfaring fra UNN. Første gang jeg lå der, var det de unge barnepleierne som behandlet meg dårlig. HUn ene LO nedlatende av meg da hun var og hentet sønnen min (jeg hadde bedt om hjelp, jeg gråt av utmattelse). Men det verste var at de stormet inn på 4.mannsrommet til alle døgnets tider og halte og dro i de stakkars mørbanka puppene mine, uten unntak 10 minutter etter jeg og babyen endelig hadde sovnet. Mye mer skjedde som gjorde at jeg tilslutt knakk sammen.

 

Andre gangen jeg lå der, hadde jeg i samarbeid med en fantastisk dyktig jordmor i angst-teamet på UNN (traumatisk førstefødsel + barselopphold gjorde at jeg gikk i terapi hele andre sv.skap) fått ordnet et enkeltrom (lykke), og alle pleierne fikk info om mitt meget anstrengte forhold til barsel. Jeg ble behandlet som en dronning hele oppholdet :-)

[Anonym bruker]

Da har du jo egentlig samme negative erfaring som oss andre, emn aiden du kom inn i et spesialopplegg sist så fikk du litt "special treatment". For vanlige barselkvinner er det nok samme opplegget fremdeles.

[Anonym bruker]

Huff, dette hørtes ikke bra ut. Sitter og vurderer om jeg skal føde i Harstad eller Tromsø. Fødte i Harstad forige gang og der er det iallefall noen helt fantastiske søte damer som jobber.

Ble litt lettere å ta et valg nå, ja.

[Anonym bruker]

Jeg fødte og i Tromsø og har litt blandede følelser. Jeg fikk ikke til å amme og barnet fikk ikke spist. Dermed gikk det flere timer, hele natta og ut på morgene før jeg fikk gitt barnet mat. Barnet fikk mat i 21 tiden med kveldsvakta og så på 8.30 tiden neste dag med morgenvakta. Jeg hadde jordmødrene og barnepleierne på natta hadde ikke tid til meg og var hos meg i fem minutter før de gikk. Barnet fikk ikke mat. Jeg ble deppressiv og gråt og gråt og var livredd for å vekke ungen når den sov. Men da jeg tilslutt ba om en orntlig prat med en av barnepleirne så ble det ordnings. Hun hjalp meg, viste meg skikkelig hvordan det skulle gjøres med amminga og sørget for at jeg skulle få være alene litt på rommet uten andre. Da ble det straks bedre. Dermed var jeg litt lei på barsel og syns ikke det hadde gått så bra. Men da jeg fikk snakket orntlig med dem og fikk snakket skikkelig ut så ble det bedre. Jeg hadde KS og var der i 7 dager. De to siste dagene fikk jeg være alene. Den dagen da jeg hadde annonsert min hjemreise fikk jeg spørsmål av flere jordmødre og barnepleiere om nårtid jeg skulle reise. De spurte meg så mange ganger. Følte jeg ble litt kastet ut på en måte.

 

Derimot var jeg på føden i flere uker pga svangerskapsforgiftning og da fikk jeg jo veldig godt forhold med en av jordmødrene som hjalp meg masse. Hun stakk innom på barsel og hjalp meg endel.

 

Derfor har jeg blandede følelser. De hjalp meg orntlig da jeg ba om det, men det var strevsomt før jeg fikk mot til meg å si fra.

[Anonym bruker]

Min erfaring er at jeg fikk hjelp hvis jeg spurte, men det var ingen som spurte hvordan jeg hadde det, hvordan det gikk osv... Jeg kunne hatt et stort behov for å prate med noen, men visste ikke hvem jeg skulle kontakte. Var min andre fødsel i tromsø, og begge gangene måtte babyen min være på nyfødt intensiv til vi reiste hjem etter en uke. Siden jeg var "frisk" var det ingen på barsel som brydde seg om meg siden ungen ikke var hos meg hele tiden.... Men alt i alt er jeg vel så fornøyd som jeg kan være etter tøffe dager på sykehuset. En eventuell neste gang blir ikke i tromsø siden jeg har flytta, så spent på hva eg ev. har "gått glipp av"

[Anonym bruker]

Dere må jo sende inn klager, ellers får jo disse kvinnemenneskene fortsette på samme måte med andre fødende.

[Anonym bruker]

Jeg skal føde i Harstad heldigvis, men hvis lillejenta kommer for tidlig så må jeg til Tromsø.....Grøss......

[Anonym bruker]

Jeg fikk kjempegodt inntrykk av de ansatte på føden og barsel i Tromsø. Var der i over en uke, pga igangsatt fødsel som endte med keisersnitt.

De var imøtekommende og hyggelige hele veien. Kom ofte inn på rommet mitt og spurte hvordan vi hadde det osv. Det er deres fortjeneste at jeg fikk til å amme og deres fortjeneste at jeg kom meg ut av det hele uten angst, barseltårer og depresjon. De hadde også barnet mitt på natten, de ville at jeg skulle få sove og få kommet meg etter fødselen.

Tok mange dager før jeg fikk ha han på rommet mitt på natten. De kom også inn og spurte om de skulle passe han hvis jeg trengte hvile eller dusje. Har bare gode opplevelser derifra og kommer helt klart til å føde der igjen.

[Anonym bruker]

Jeg tenker med gru på å ligge på barsel, men de som jobbet der var stort sett greie. Det jeg syntes var verst var at mannen min måtte dra kl 22 hver kveld til tross for at jeg lå på enerom og var nyoperert, keisersnitt. Jeg kom meg knapt opp av sengen og gråt og gråt og gråt.

 

Den andre natten var det ett fehau som skulle hjelpe meg med å legge babyen tilbake i sengen etter jeg hadde ammet (fordi jeg ikke klarte det selv) og hun vekket han flere ganger. Tidlig på morgenen klikket det for meg og jeg ba vel kjerringa mer eller mindre om å komme seg ut....

 

Men det skal sies at det ble tatt tak i dette og jeg fikk god hjelp etterpå. Fikk dra hjem en dag før tiden, eller gråt meg til det, siden alt av prøver så fine ut (hadde hatt svangerskapsforgiftning).

 

Andre gangen dro jeg direkte hjem fra føden, men ble vel ikke direkte imponert da vi kom på 3 dagers kontrollen og de ikke visste jeg skulle komme. Greit at det er hektisk men.. I tillegg fikk en av pleierene det til å høres ut som om det var min feil, men da jeg svarte henne ble det også bedre.

 

Uansett, har hatt to "avanserte" svangerskap med fantastisk oppfølging av ei av jordmødrene der )