Hadde du tilgitt....

[Anonym bruker]

Hadde du tilgitt hvis samboeren din hadde vært utro med bestevennen din? Når dette ble oppdaget så flyttet samboer sammen med h*n. Etter en kort stund så angrer den som har gjort dette og vil prøve på nytt igjen. Hadde du klart å tilgi? Hadde du hatt troen på at det kunne fungert igjen?

[Anonym bruker]

Aldrig i livet! Det er et av de største sviket man kan utsette noen for.

[Anonym bruker]

Ja det er ett veldig stort svik, det er jeg enig i. Men alle kan gjøre feil... Grunnen til at jeg skriver dette er for å se om andre har vært i samme situasjon.

Jeg rota for mange år siden med bestekameraten til mannen min, flytta sammen med han. Og etter en stund så pratet jeg og mannen min sammen. Han ville ha meg tilbake og jeg ville tilbake til han. Vi var begge villige til å gjør alt vi kunne for å få forholdet til å fungere igjen. Neste år har vi vært sammen i 10 år, er 7 år siden dette skjedde. Vi er lykkelig gift, og har 2 barn sammen nå. Jeg har lært at jeg aldri kommer til å være utro igjen. Vi har sammen lært oss at vi må prate sammen om problemer noe vi ikke gjorde før dette skjedde. Vi har også lært at vi ikke skal ta hverandre for gitt. Mye positivt kom ut av den feilen jeg gjorde og vi er i dag glad for at vi valgt og satse på hverandre igjen.

HI

[Anonym bruker]

Kunne kanskje tilgitt han, men ikke faan om jeg hadde hatt han tilbake. Den broa brente han da han la seg ned med noen andre.

Jeg hadde derimot aldri tilgitt venninna mi.

[Anonym bruker]

Slik er mannen min også. Han har tilgitt meg og valgt å fortsette livet sammen med meg. Men han har ikke og kommer aldri til å tilgi kameraten sin.

[Anonym bruker]

Har du dårlig samvittighet for det? Jeg mener - du har vært delaktig å ødelagt et vennskap.

[Anonym bruker]

Ja klart jeg har dårlig samvittighet for det innimellom. Men det viktigste for oss er at vi har hverandre, å at vi klarte å fikse forholdet vårt.

[Anonym bruker]

Nei. Jeg har tilgitt det en gang før. Gjør det ikke igjen! Fool me once, shame on you. Fool me twice, shame on me!

[Anonym bruker]

Det er umulig å svare på før man står midt oppi det. Ting kan skje i alle forhold, og jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skulle kunne finne på å tilgi mannen min dersom han var min store kjærlighet selv etter utroskap.

 

Akkurat som at jeg muligens også kunne tilgitt min venninne dersom jeg savnet henne nok og vennskapet betydde veldig mye for meg.

 

Men antageligvis hadde jeg ikke klart å tilgi begge to. Eller tilgi kunne jeg nok, men jeg å ta opp forholdet igjen til begge vil blir vanskelig, vil jeg tro. Eller forresten, hvem vet - når jeg tenker meg om så kjenner jeg en som gjorde det og levde et langt og lykkelig liv i mange år etter det. Så en skal aldri si aldri.