Anonym bruker Skrevet 7. mai 2011 #1 Skrevet 7. mai 2011 For ca 5 år siden hadde jeg et kort forhold til en mann som hadde dame og et barn på rett over året. Det var mer en flørt enn noe seriøse greier, men han ønsket mer. Jeg vet det var ræva gjort mot hans samboer og barn, men jeg tenkte rett og slett ikke lenger enn nesa angående hans sivilstatus... :/ Han valgte å si dette til henne, selv om jeg sa han ikke burde, men heller tenke seg godt om før han gjorde noe overilt... Hun ble seff dritsur på meg, hater meg ennå...snakker ikke til meg. (Vi var bekjente,men ikke direkte venninner) Jeg valgte å ikke ha noe mer kontakt med ham og la dem få prøve å fikse seg imellom. Men han ville nok ikke være sammen med henne i utgangspunktet... De rakk å få et barn til, før han nok en gang var utro bak ryggen hennes med ei anna, og det ble slutt. Han er enda sammen med hun nye. Hvor lenge er det "greit" å være sur? Hadde du noen gang tilgitt meg for noe sånt?
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2011 #2 Skrevet 7. mai 2011 Hadde ikke tilgitt deg uten videre nei Men hadde du krøpet på knærne og bedt om tilgivelse, samt at jeg likte deg før alt dette skjedde, kanskje jeg hadde greid det.
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2011 #3 Skrevet 7. mai 2011 Har vært i samme situasjon, som den bedratte part.....møtte henne på byen kort tid etter jeg oppdaget affæren, og slo henne rett ned. Det er flere år siden jeg har sett henne nå, men hun vil få samme behandling om hun kommer i nærheten av meg igjen. Hun visste jævlig godt hva hun gjorde, og hun fortjente å få seg en lærepenge. Jeg er ikke av den tilgivende sorten... Gjør du meg forbannet, har du fått en fiende for resten av livet.
Anonym bruker Skrevet 8. mai 2011 #4 Skrevet 8. mai 2011 Man er ganske lavtstående som menneske når man må ty til vold. Tyder på at du 23:29 er ganske envneveik.
Anonym bruker Skrevet 8. mai 2011 #5 Skrevet 8. mai 2011 Slo du ned kjæresten din også? Han var jo like skyldig som henne, men med størst ansvar mtp. forholdet...
Anonym bruker Skrevet 8. mai 2011 #6 Skrevet 8. mai 2011 Ærlig talt syns jeg det er den du står nærmest som har ansvaret. Den som er i et forhold er den som bedrar, og det hadde skjedd før eller siden med ei anna stakkars dame som ikke tenkte særlig langt. Jeg hadde klart å tilgitt det, jeg tror nemlig at tilgivelse er noe godt man gjør for seg selv, man har ikke godt av å ha så mye hat eller sinne i seg. Men om jeg ville likt deg særlig godt er en annen ting. Hehe Hilsen ei som har blitt bedratt, men aldri vært utro selv
Anonym bruker Skrevet 8. mai 2011 #7 Skrevet 8. mai 2011 Hvorfor skal du bli tilgitt? Det er ingen grunn til at dere skal være venner. Selv mener jeg at kjæresten har ansvaret, men at du burde være luft for henne. Move on!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå