Dere som har mistet et barn

[Anonym bruker]

Min beste venninne mistet babyen sin, han ble bare fire uker. Jeg har uttrykt at jeg vil være der for henne når det måtte være og hjelpe henne gjennom det. Men det er et men, jeg er gravid og det kan gjøre situasjonen veldig vanskelig for henne. Jeg kan komme til å representere det hun ikke fikk og må kanskje vente meg at det kan være veldig vanskelig for henne å omgås meg.

 

Det jeg egentlig lurer på er om noen her inne har mistet et barn, samtidig som ei nær venninne var gravid. Og hvordan gikk det isåfall?

 

Jeg har så lyst til å gjøre alt i min makt for å gjøre det bedre for henne, men jeg kan være den verste for henne nå Jeg er veldig glad i henne og vil respektere hva hun velger.

[Anonym bruker]

Hei,

jeg har ikke opplevd dette med en venninne men med en kollega. Jobbet på et veldig lite sted og jobbet tett sammen med henne. Jeg hadde termin 1 måned før henne, men mistet i 5 md.

 

Jeg synes det var veldig tøft å se henne og magen henne (senere sønnen hennes) og bli minnet om det jeg skulle ha hatt. Hun på sin side var ikke særlig følsom overfor min situasjon og snakket vidt og bredt om sitt svargerskap.

 

Det er sikkert annerledes når det gjelder et vennskap.

 

Om det var meg ville jeg fortelle venninnen min hva tenker og føler. Du lyder som du er et meget empatisk menneske. Si du veldig gjerne vil være der for henne, men er usikker på om hun klare det. Ikke vær lei deg om hun støter deg bort, ikke vil se deg på enn stund. Når barnet ditt er kommet må du la henne ta beslutningen om når hun vil se din baby.

 

Men husk også at når man er i sorg har man ikke krefter til å rekke ut etter hjelp, omsorg osv. Ikke sitt og vent på hun ringer deg, men send sms'er så tar hun kontakt når hun er klar.

 

Det er en lang og smertefull vei din venninne har foran seg. Det hjelper å ha gode venner og masse omsorg. Du skal se, en dag kommer hun til å være glad på dine vegne uten å tenke mye på sin egen situasjon, men det tar tid.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Føler jeg er i nesten samme situasjon som deg. Har en venninne som har slitt mye med å bli gravid og mistet flere ganger. Grudde meg fælt til å fortelle henne at jeg var gravid og hadde gått flere uker uten å vite om det.

 

Etter jeg fortalte henne om graviditeten har vi ikke snakket sammen. Men ofte går det et par uker mellom hver gang. Men nå lurer jeg på om hun unngår å ta kontakt pga graviditeten.

 

Vanskelig akkurat det her. Man vil jo bare det beste for sine venner og av og til vet man ikke hva det er. Hør litt med henne, vis henne at du er der for henne men at du samtidig holder litt avstand hvis det er det hun ønsker.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri følt meg så slem som da jeg var i begravelsen til min venninnes lille baby, og kjente babyen min sparket i magen!

 

Men hun var helt fantastisk, og har brydd seg hele tiden om hvordan det går med oss.

 

Prat med henne, og vær der. Men aksepter om hun ikke vil vite noe om graviditeten din.

[Anonym bruker]

Jeg har sagt at jeg er her for henne, men at hun får styre kontakten nå.

 

Det er veldig vanskelig situasjon.. Man får neste dårlig samvittighet for at man selv er gravid Og jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig for de å forholde seg til oss..

[Anonym bruker]

Slem, ja, det er akkurat slik man føler seg..

 

Jeg skal ikke si noe om graviditeten. Hvis hun vil snakke om det så skal hun selvsagt gjøre det, men det får være på hennes premisser.

[Anonym bruker]

venninden din vil nok sette best pris paa at du atr kontakt med henne, selv om du har bedt henne om aa komme til deg... vis henne at du bryr deg, fortell henne at du forstaar at hun har det tøfft, graat sammen med henne, og vaer helt aerlig!!!

 

fortell henne at du synes dette er vanskelig, og at du ikke ønsker aa gni din lykke over paa henne... og... IKKE STRUTT med din egen mage, og klem paa magen din... det kan faktisk vaere veldig vanskelig!

[Anonym bruker]

Jeg har tatt kontakt, men jeg vil ikke dra hjem til henne før hun er klar for det selv. Det tempoet må hun bestemme selv.

 

Jeg har absolutt ikke tenkt å strutte med magen, men den begynner desverre å bli ganske stor Men hvis jeg skal til venninna mi vil jeg ha på meg store klær, og ikke tettsittende. Og jeg skal også være bevisst på å ikke sitte å stryke på magen..