Hvordan forteller dere det til sjefen?

[Knøttefrøken]

Jeg gruer meg skikkelig til å fortelle på jobben at jeg er gravid. Jeg er 8 uker på vei nå, så har enda litt tid til å manne meg opp, men innen utgangen av mai, må jeg nok fortelle det.

 

Greia er HVA sier jeg? Noen som har fine fraser som jeg kan øve på til den "store skumle dagen"?

 

Grunnen til at jeg gruer meg er at jeg startet her i august ifjor, men samtidig så måtte de ha tenkt tanken når de ansatte meg, 30 år, nygift, og med ett barn fra før på straks 3 år....

[lille frø, mor til to]

Vi satt i kantina med mange ansatte, da sjefen spurte om jeg kunne jobbe overtid. Jeg svarte jeg ikke hadde kapasitet. Da spurte han hvordan det? Er du syk eller? Jeg svarte bare; nei jeg er gravid og plages med oppkast og kvalme. Da var jeg seks uker på vei. Alle fikk det med seg. Enkelt og greit. Har hatt fine arbeidsforhold i etterkant.

Bare hopp ut i det og fortell.

[S+C - KS 27.05.11]

Jeg kastet opp i klasserommet og skulle bare innom og si at jeg var dårlig og måtte hjem. Begynte å sippe, og da bare kom det at det var fordi jeg var gravid. Var skrekkelig å si det, hadde jobbet der i 6 mnd, hadde skrevet under papirer på fast jobb bare få uker tidligere.

Men hun skjønte at jeg var fortvila og at det ikke var planlagt, og tok det hele veldig fint. Hun har vel også gledet seg mer over dette enn jeg har, selv om jeg har vært sykemeldt mer eller mindre hele sv.skapet pga ekstrem kvalme og bekkenløsning.

[Zana123]

Jeg var super hormonell og kjempekvalm på jobben og orket ikke undervise mer og skulle bare si jeg var syk, men begynte å gråte på kontoret til rektor fordi jeg følte meg så sliten og fortalte hulkende at jeg var gravid ( var da 6 uker på vei). Fikk en stor klem og beskjed om å passe på meg selv og prøve å sove litt. Snill rektor som har støttet meg selv når jeg jobbet redusert og mailer meg for å høre hvordan det går nå som jeg er 100% sykemeldt pga bekkenplager.

[NostraStoria]

Du er jo i "rette" alderen også da, tviler på at det vil komme som et sjokk

Spør sjefen din om et lite møte på kontoret ditt. Jeg hadde en del plager med ekstrem kvalme og trøtthet så forklarte til sjefen min under møtet at han kanskje hadde lagt merke til at jeg virket litt ekstra trøtt for tiden.. og kunne legge til at jeg var temmelig kvalm også. Da smilte han og jeg sa at jeg ikke går ut hver kveld, men er gravid (igjen)!

Han er midt oppe i det selv og var veldig forståelsfull! Han hadde egentlig ventet det også. Husker jeg ble så sykt letta, hadde utsatt det i flere dager, hehe. Men så er det to tette også da, så var litt redd for reaksjonene jeg kunne få.

[Klar for nr 2]

Det er som du sier- 30 år, nygift og ett barn fra før, så det kommer nok ikke som en stor overraskelse

 

Jeg hadde det litt likt. Ansatt når jeg var 28 år, gift for et par år siden, og ingen barn. Ble gravid et lite år etter jeg startet. Kollegaene mine hadde tenkt om vi slet med å bli gravide, siden alt lå så til rette!

 

Gikk inn på kontoret for å ta en prat med sjefen min, og før jeg kom fram til det spurte han om jeg var gravid...

 

Går nok helt sikkert veldig fint! Er jo egentlig en veldig kort periode av livet man er ute av arbeidslivet pga graviditet og permisjon.

[elli1605]

Hei! Jeg gikk rett og slett og sa at jeg ville overføre ferie uke til neste år for eg var gravid igjen.. Og sjefen smila og sa sa: Såpass,ja..