Anonym bruker Skrevet 5. mai 2011 #1 Skrevet 5. mai 2011 ...med en mann jeg ikke tåler trynet på. Han er tidligere voldsdømt og narkodømt, han bruker narkotika, han har et barn fra før som han er fradømt samværsrett for (det skal vel litt til, skal det ikke?). Han er i tillegg arbeidsledig og bor i leiligheten som hun leier og hun betaler all leie, strøm etc. Hun er blind og forelsket, de møttes rett etter jul!!! Jeg klarer rett og slett ikke være glad på hennes vegne uansett hvor hardt jeg prøver. Foreldrene våre er helt fortvilet de også, de har møtt fyren en gang og da var han full. Stilig, ikke sant? Jeg har sagt til henne at jeg er der hvis hun trenger meg når han begynner å vise sitt sanne jeg, men da blir hun sur såklart for han har jo forandret seg. Ja sikkert.
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2011 #2 Skrevet 5. mai 2011 Å jeg kjenner meg igjen. Men jeg har lært en ting - man får ikke gjort en shit med det. Nå har du en gang sagt hva du mener, så trenger du ikke å si mere. Hvis/når den dagen kommer der han viser sitt sanne jeg så tar du en avgjørelse der og da om du orker å støtte henne.
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2011 #3 Skrevet 5. mai 2011 Høres ut som eksen min....sånne "menn" forandrer seg aldri. Skjønner hvordan du har det, forelska damer hører jo aldri på andre. Det er ikke annet å gjøre enn å være der når hun trenger deg, og håpe at hun tar til vettet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå